Non-profittprinsipp i velferden er nødvendig!

De brysomme fakta: Privatisering gir ikke økt effektivitet

I Sverige raser det for tida en debatt om «vinst i välfärden», det vil si om profittsøkende, kommersielle selskaper skal tillates innen velferdstjenestene. Her i landet prøvde SVs leder, Audun Lysbakken, nylig å få i gang en debatt om samme tema. For velferdsstaten mener at et non-profitprinsipp for kjernetjenestene i velferdsstaten er beste vei å gå for å fjerne de kommersielle aktørenes sugerør i felleskassa.

I Sverige raser det for tida en debatt om «vinst i
välfärden», det vil si om profittsøkende,
kommersielle selskaper skal tillates innen velferdstjenestene. Her
i landet prøvde SVs leder, Audun Lysbakken, nylig å
få i gang en debatt om samme tema. Særlig gjelder det
spørsmålet om de kommersielles rolle i kjernen av
våre velferdstjenester – helse, omsorg og
utdanning.

I Sverige har kommersielle interesser fått en sterkere
posisjon på disse områdene enn her i landet,
særlig innen de nevnte kjerneområdene. Innen
barnehagesektoren er det imidlertid Norge som er ledende. Her har
det i lang tid vært fritt fram for enhver kommersiell
aktør å etablere barnehager og kreve offentlig
støtte. Både i Norge og Sverige har formidable
skandaler, først og fremst innen omsorgssektoren, vært
medvirkende til å øke temperaturen i debatten. Hos oss
bidro Adecco-skandalen
i fjor vinter til å avsløre hvilke dramatisk negative
effekter det kan få hvis jakten på profitt får en
sterkere posisjon innen velferden, mens i Sverige har den
såkalte Carema-skandalen
fra sist vinter fått enda mer omfattende politiske
konsekvenser.

Privatisering av velferden vakte i utgangspunktet langt mindre
strid i Sverige enn i Norge – ikke minst ettersom store,
svenske fagforbund i det offentlige enten ga opp kampen eller
forholdt seg likegyldig til om det var kommersielle selskaper eller
det offentlige som drev velferdstjenestene. Nå ser det
imidlertid ut til at virkeligheten har gitt dem et
lærestykke. Holdningene til de kommersielle er derfor i ferd
med å endre seg, så mye at svensk LO på sin siste
kongress med stort flertall gikk inn for å forby «vinst
i välfärden». Et overraskende vedtak, særlig
fordi ledelsen i det største offentlige LO-forbundet,
Kommunal, ikke hadde drevet fram spørsmålet, ja, var
direkte imot det. Med utgangspunkt i skandalene og LOs vedtak har
debatten nå for fullt slått inn også i det
svenske sosialdemokratiske partiet, mens Vänsterpartiet
går inn for å forby profitt i velferden.

Det er altså de negative erfaringene med kommersialisert
velferd som nå bidrar til å øke motstanden og
endre det politiske klimaet på dette området i Sverige.
Stadig flere rapporter
og undersøkelser
dokumenterer at kommersialiseringen
ikke har hatt de positive effektene som tilhengerne har hevdet, men
snarere har ført med seg omfattende nye problemer.
Kommersialiseringen av den svenske skolen har eksempelvis resultert
i økende sosial segregering, samt en merkbar inflasjon i
karakterer. Denne er drevet fram av konkurransen mellom skolene,
der det gjelder å framstå som «best» mulig.
Hevingen av karakternivåene har dermed paradoksalt nok skjedd
samtidig med at svensk skole har rast nedover på de
internasjonale ligatabellene. Så mye for valgfrihet,
kreativitet og innovasjonsevne, som er blant de mest brukte
honnørordene til dem som forsvarer de kommersielles inntog i
skolen.

For fag- og arbeiderbevegelsen var velferdspolitikken i
utgangspunktet et middel til å omforme samfunnet – med
en annen logikk enn markedets. Offentlige velferdsordninger skulle
nettopp dempe eller kompensere for negative effekter av
markedsøkonomien (arbeidsløshet, utbytting i
arbeidslivet, arbeidsuførhet osv.), og dermed var mye av
poenget nettopp at velferdsordningene ble etablert utenfor
markedet. Gjennom måten velferdsstaten ble organisert
på skulle den dessuten bidra til å utvide og utdype
demokratiet. Derfor ble velferdsordningene direkte underlagt den
politiske styringen – utenfor markedets logikk. Dette
politisk/ideologiske grunnlaget for velferdsstaten er svært
godt beskrevet i et temanummer av det svenske sosialdemokratiets
tidsskrift, Tiden, fra mars i år.
Artikkelen
av David Eklind Kloo fra Handelsanställdas
Förbund oppsummerer dette på en svært god
måte.

Kommersialiseringen av velferden bidrar til å undergrave
dette samfunnsprosjektet. Over alt der kommersielle selskaper er
sluppet inn i velferdstjenestene, har vi sett samme
utviklingstrekk. Innen kort tid dominerer en håndfull
selskaper hele markedet. I Sverige kontrollerer eksempelvis kun to
selskaper over halvparten av markedet for eldreomsorg. Ofte
står det finansielle investorer bak disse selskapene,
på jakt etter god, og så godt som risikofri,
avkastning. En stor del av disse investorene er registrert i
skatteparadis. Sånn sett er det ikke særlig tvil om hva
de først og fremst er ute etter. Så viser de da
også stor kreativitet i måtene de henter ut penger fra
virksomhetene på – gjennom konsernbidrag, strategisk
selskapsstrukturering, kjøp og salg av tjenester fra egne
søster- og/eller datterselskaper osv. På en
internasjonal forskerkonferanse som nylig ble avholdt i Oslo i regi
av REASSESS
(Reassessing the Nordic Welfare Model), ble det lagt fram forskning
fra USA, Canada og Storbritannia som i stor grad påviste de
samme utviklingstrekkene, bare enda mer utviklet, og med enda mer
nedslående resultater. Basert på erfaringene fra
kommersiell eldreomsorg i USA var oppfordringen fra den amerikanske
professoren Charlene Harrington klar: – Vær så snill,
følg ikke i våre fotspor.

I Norge er situasjonen som følger: I skolen er det forbud
mot kommersielle aktører. Det var faktisk en av de politiske
kampsakene som bidro til at de rødgrønne vant valget
i 2005, at de lovte å trekke tilbake Bondevik II-regjeringas
privatskolelov – et løfte de holdt. Innen
barnehagesektoren har det imidlertid, helt siden det brede
barnehageforliket med høyresida ble inngått i 2003,
vært fritt fram for kommersielle aktører. Et
forsøk på å stramme inn ved å forby eierne
å ta utbytte fra barnehagene ble i 2010 trukket tilbake av
regjeringa, etter massivt press fra sterke kommersielle
aktører og Private Barnehagers Landsforbund. Resultatet ble
til slutt
en lov som legitimerer privat utbytte
– samtidig som de
mulige reguleringsklausulene er så omtrentlig formulert at de
er uegnet som styringsredskaper. Også innen det varslete
omsorgsløftet har regjeringa åpnet for kommersielle
interesser, formulert slik i den pressemeldinga de ga ut (26.
januar 2011): Det økte statlige investeringstilskuddet til
sykehjem og omsorgsplasser «vil bli gitt til kommunene som
ansvarlige for tjenestene, uavhengig av om kommunene selv bygger,
eller om kommunene samarbeider med andre aktører på
alminnelige forretningsmessige vilkår».

Med dette som utgangspunkt var det at SVs Audun Lysbakken
lanserte forslaget om et nonprofittprinsipp i velferden
(Klassekampen 2. august 2012). Gitt de nedslående erfaringene
med kommersielle aktører i velferden i mange land, er
nonprofitt et viktig og nødvendig politisk prinsipp å
kjempe gjennom. Lysbakkens utspill ble imidlertid sterkt svekket av
at han prøvde å inkludere den nåværende,
kommersielle barnehagemodellen som en måte et slikt
nonprofittprinsipp kunne innføres på. Det er mulig
dette avspeiler politiske problemer i egen bakgård, men en
slik utvanning av begrepet nonprofitt bidrar dessverre bare til
å tilsløre virkeligheten (se her).
Vår oppfordring til regjeringspartiene er derfor: Erkjenn
problemene med økende kommersialisering innen
barnehagesektoren. Gjør det klart at målet er å
redusere og på sikt avvikle de kommersielle innslagene. Lukk
samtidig døra for kommersielle aktører innen det
kommende omsorgsløftet, før de får etablert seg
som en maktfaktor også innen denne sektoren. Det vil ikke
minst være i tråd med regjeringas egne Soria
Moria-erklæring: «Regjeringa er imot
konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige
velferdsområder som helse, utdanning og omsorg.»
Nonprofitt med andre ord!

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.