Sykehjemsskandale i Sverige

Ansatte som veier bleiene på de eldre for å finne ut om de er fulle nok til å byttes. Eldre som har måttet sove i månedsvis på gulvet. Omsorgsselskap som lurer ut overskudd via skatteparadis. Det er full sykehjemsskandale i Sverige.

Den svenske sykehjemsskandalen startet med avsløringer i Dagens Nyheter om graverende forhold ved to av Caremas sykehjem i Stockholmsområdet. Etter hvert begynte saker fra andre Carema-sykehjem å dukke opp. Det ble blant annet avdekket at eldre har måttet sove på gulvet i månedsvis etter at sengene deres hadde blitt ødelagt, diabetikere som har fått servert søtsaker, lekkende urinposer, manglende hygiene og eldre som måtte finne seg i våte bleier over en lengre periode. Ved én institusjon hadde de til og med innført veiing av bleier før eventuell skifting. Ledelsen ville nemlig redusere antall bleieskift og utnytte bleiens ”fulle kapasitet”. I tillegg kom rapporter om manglende såpe, toalettpapir, håndsprit og tørkepapir. Ved en annen Carema-institusjon har beboere måttet ligge i opptil én og en halv time med fulle bleier på grunn av personalmangel.

Til sammen har Carema i Sverige nå 150 tilsynssaker gående. 50 av disse har oppstått etter at ansatte har varslet under de svenske varslerparagrafene. Flere av de ansatte som den svenske avisa Dagens Nyheter har hatt kontakt med, har vært redde for represalier fra ledelsen. Også Attendo er i hardt vær etter at en mann fant sin demente mor avkledd på rommet med avføring over hele seg. De ansatte hadde bare stengt døren. Dette var ikke et enkelttilfelle, men en direkte følge av underbemanning ved Attendos sykehjem.

Carema i Sverige eies av to selskap som har som spesialitet å investere i høyrisikoprosjekter. Hva slike investeringsselskaper har å gjøre i eldreomsorgen, er det flere som har spurt seg om i svenske medier. Avkastningen på investert kapital for Caremas eiere steg fra 17,7 prosent til 33,4 i perioden 2007-2009. Til sammenligning viser svenske aviser til at Nordea har et langsiktig avkastningskrav på 15 prosent. Samtidig ble altså det voldsomme overskuddet på oppfinnsomt, men lovlig, vis overført til skatteparadiset Jersey. Undersøkelser fra Skatteverket har tidligere vist at 23 av 25 undersøkte investeringsselskaper ikke betalte skatt til Sverige i perioden 2005-2009. Dette betyr at den svenske staten går glipp av omtrent 10 milliarder svenske kroner i året.

Når et sykehjem blir privatisert, er det ikke noe annet å spare inn på enn det som koster penger. Og siden omsorg er arbeidsintensivt, er det først og fremst ansattes lønn og pensjon, samt antall ansatte, det kan kuttes i. Professor i sosialt arbeid ved Stockholms universitet, Marta Szebehely, sier til Dagens Nyheter at personaltettheten ved svenske private sykehjem er omtrent 10 prosent lavere enn ved offentlige sykehjem. I tillegg er det færre heltidsansatte og flere timeansatte ved private sykehjem. Dette medfører at de eldre må forholde seg til flere pleiere og at kvaliteten går ytterligere ned. Oppå alt dette kommer det at det blir brukt stadig mindre penger til eldreomsorg i Sverige, til tross for at antallet eldre har gått opp. Ved ett av skandalehjemmene, for eksempel, var det 37,4 årsverk sykepleiertjenester dag og kveld før Carema tok over driften i 2007. I 2009 var dette tallet redusert til 27. Antallet klienter var uforandret på 232.

Skandalen viser egentlig bare det som er selvsagt for de fleste av oss: Private selskaper er til for å tjene penger. Ledelsen i et selskap har som hovedoppgave å skaffe høyest mulig avkastning til eierne.  Forsker Jesper Meijing ved Kungliga Tekniska Högskolen mener svenske politikere har vært naive i sin privatiseringsiver: ”Det er nærmest en selvfølge at selskaper som Carema og Attendo har som viktigste mål å skape profitt, ikke å skape omsorg. Det følger av de mest selvsagte spilleregler i aksjelover, selskapsvedtekter og sunn forretningssans. Å uttrykke den minste overraskelse over dette, tyder på en alarmerende naivitet.”

Til tross for de dårlige erfaringene med privatisering av omsorgen, går nå Oslos høyrepolitikere enda lengre. I 2012 vil de konkurranseutsette ytterligere fire av sykehjemmene i kommunen. . Dette antar de at de vil spare fem millioner på, uvisst på hvilket grunnlag. I denne prosessen blir de ideelle organisasjonene presset ut. Alle de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo drives nå av store selskaper, deriblant det nå skandalerammede Carema.

Også på nasjonalt plan her i landet er det mørke skyer i horisonten. De borgerlige partiene foreslo i valgkampen å legge ytterligere til rette for økt privat utbygging i eldreomsorgen, etter modell fra barnehageforliket. Det er flere utfordringer med en slik sammenligning, men det viktigste er at eldreomsorg på ingen måte er én definert tjeneste. Noen eldre kan bo hjemme mens andre trenger døgnbemannet sykehjemsplass. Også innad på sykehjemmene er det store variasjoner i behov. Men heller ikke dagens politikk fra den rødgrønne regjeringa er noen garanti mot storstilt privatisering av eldreomsorgen. For velferdsstaten omtalte tidligere i år hvordan regjeringen legger til rette for private utbyggere i omsorgssektoren.

Påstanden om at privatisering gir bedre omsorg mangler dekning i tilgjengelig forskning. Vi har tidligere omtalt forskning som viser at det ikke kan dokumenteres at privatisering gir økt effektivitet. Professor Szebehely ved Stockholms universitet viser til amerikansk forskning som dokumenterer at alle profittorienterte omsorgskjeder har lavere kvalitet enn de som ikke er profittorienterte.

Hvilken lærdom politikerne i Sverige trekker av denne skandalen blir interessant å se. Også borgerlige politikere har kritisert omsorgskonsernene. To politikere fra Moderaterna beskriver svensk eldreomsorg som en ”melkeku for investeringsselskaper”. Samtidig har løsningsforslagene fra den kanten så langt bare gått ut på å gjennomgå skatteregler, innføre stykkprisfinansiering og strengere kontroller. Selve systemet skal fortsatt bestå. Det er interessant at den svenske riksrevisjonen allerede i 2008 advarte mot svikt i innsyn og kontroll i eldreomsorgen, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på den svenske regjeringen.

Skandalene i Sverige er, i likhet med Adecco-skandalen i Norge, ikke enkeltstående tilfeller. Det er resultatet av å slippe til aktører som ikke har best mulig eldreomsorg som øverste mål, men inntjening til sine eiere.

 

OPPDATERING 01.12.2011: Ikke lenge etter at vi publiserte denne saken, kom det inn en melding om at en kvinne ved et Carema-hjem i Sverige har dødd av kraftig underernæring.

OPPDATERING 21.12.2011: Klassekampen publiserte vår kronikk om denne saken den 19. desember. Du kan også lese den på Fagforbundets nettsider.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit