Kronikk: Misvisende om profitt

Barnehagesektoren er en dårlig modell for helse, omsorg, barnevern og asylmottak.

Dersom SVs leder, Audun Lysbakken, ser for seg finansieringen av barnehagesektoren som modell for helse, omsorg, barnevern og asylmottak, da har han gitt opp til fordel for de kommersielle.

I Klassekampen 2. august sier Lysbakken at SV vil innføre et nonprofit-prinsipp for offentlig velferd. Hadde det vært tilfelle, ville vi støttet det fullt ut. Dette ville nemlig gitt viktige over­ordnede styringssignaler. Da ville de som skal utforme regelverk og reformer i departementene, vite hva oppgaven er. Vi trenger konkrete og faktabaserte tiltak og modeller for å få det til.

Når Lysbakken i intervjuet hevder at barnehagesektoren kan være én modell å bruke i andre velferdssektorer, undergraver han imidlertid både et slikt nonprofit-prinsipp - og eget partiprogram. På hvilke måte mener Lysbakken at profitt har blitt begrenset innen barnehagesektoren?

I Norge i dag har vi én modell som hindrer profitt på offentlig finansierte tjenester, nemlig i skolesektoren. Der forbys utbytte og overføring av verdier på andre måter til eier eller nærstående. Omgåelse er lovbrudd, og kan føre til krav om tilbakebetaling eller at konsesjonen tas bort. Skandalene i John Bauer-skolene er et eksempel på det.

Barnehagesektoren er et område der regjeringen ikke klarte eller torde å rydde opp. Å hevde noe annet, er bare egnet til å skape forvirring og politikerforakt. Mediedebatten de siste tre årene har vært så omfattende at slike påstander er enkle å tilbakevise. Forvirringen skyldes nettopp de samme to grunnleggende misforståelser som Lysbakken framsetter i intervjuet - og er i hovedsak et ekko av de store kommersielle selskapenes retorikk.

I Lov om finansiering av private barnehager legitimerer og åpner regjeringen for det de kaller "rimelig utbytte". "Rimelig utbytte" er svært lite presist og umulig å tallfeste. For en kommune i møte med en stor økonomisk aktør, som har fått dominerende posisjon innen lovpålagte tjenester, og som kan stenge dørene for barna på kort varsel, blir det et umulig styringsredskap. Videre er "utbytte" bare én post i regnskapet, som nesten ingen kommersielle barnehager bruker.

Konsernbidrag, godt betalte tjenester til eiere, utskilling av eiendom og nødvendige støtte­tjenester i egne selskaper, registrering av eiere i skatte­paradis er andre måter å hente ut "utbytte" på, som regjeringen ikke har prøvd å begrense innen barnehagesektoren. Så jublet da også Private Barnehagers Landsforbund over lovforslaget, mens fagorganisasjonene som hadde jobbet for en tilsvarende modell som i skolesektoren, kritiserte det. Det samme gjorde majoriteten av kommunene som skrev høringssvar.

Dårligere arbeidsbetingelser hos de private blir legitimert ved at regjeringen ikke stiller krav om like lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte i private og offentlige barnehager. "Ikke vesentlig lavere lønn" er begrepet som brukes. Igjen er det helt umulig å tallfeste. Dermed aksepteres det at profitt kan økes gjennom reduserte lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten blir det helt umulig for kommunene å kontrollere dette, all den tid det ikke ligger noen krav om avtale og tilskuddskontroll mellom kommunene og de private barnehagene.

"Behov for små utbytter for å reinvestere", påstår Lysbakken er nødvendig for de mange små aktørene. Dette er en meningsløs påstand. Reinvesteringer forblir innen budsjettene. Utbytte i sine mange former, forsvinner ned i de private eiernes lommer. Det er da ingenting i Privatskoleloven som hindrer at skolene reinvesterer, selv om den forbyr uttak av verdier.

Snarere tvert imot, forbud mot utbytte sikrer at pengene blir i virksomheten, blant annet til reinvestering. Skinnargumentene fra de kommersielle aktørene og Private Barnehagers Landsforbund bidrar til å befeste mytene om at det trengs overskudd og avkastning på kapital innen velferdssektoren. Jeg vil dessuten minne om at den kapitalen som finnes i de kommersielle barnehagene i all hovedsak er offentlig finansiert.

Et prinsipp om selvkost eller nonprofit er viktig å få gjennomslag for i Norge, ellers vil vi, som Lysbakken sier, bli en havn for kommersielle selskaper som ikke klarer å skaffe nok avkastning på overskuddskapital andre plasser, slik vi allerede ser det innen barnehagesektoren, og som det i prinsippet er åpnet for innen sykehjemssektoren.

Her er det noen avgjørende element som må på plass om regjeringen skal lykkes:

  • Privatskoleloven er en modell som kan brukes generelt. Regjeringen fikk til den. Et første skritt på veien er å erkjenne at den er bra, mens regjeringen mislyktes gjennom sin modell for finansieringen av barnehagesektoren. 
  • Vi trenger en lov om like lønns- og arbeidsbetingelser - inkludert pensjonsordninger, slik at barna og andre som trenger velferdsordningene, har stabile og motiverte ansatte. Jobbskifter skjer og skal skje, men det bør ikke skje som resultat av arbeidsgivernes tariffhopping.
  • Konkurranseutsetting er ingen farbar vei innen velferdstjenestene, men der det skjer, må det i det minste skilles mellom ikke-kommersielle og kommersielle aktører. Alle offentlige midler bør komme brukerne til gode - ikke kommersielle eiere. Dette prinsippet fikk Lysbakken selv innført i barnevernet da han var Barne- og likestillingsminister. Begrenset anbud, heter det i EØS-språket. Det er bare å innføre prinsippet universelt.
  • Konkrete avtaler med hver aktør, innsyn i regnskaper og tilskuddskontroll er avgjørende for å holde kontroll med sektorene. Da hindrer man også at ikke-kommersielle aktører utvikler seg til kommersielle selskaper. 
  • Det bør stadfestes at det ikke gis støtte til investeringer uten krav om hjemfall, eller at investeringsobjektet føres tilbake til det offentlige ved kontraktsopphør.

Det er helt naturlig at velferden, som er finansiert av fellesskapets ressurser, skal drives etter selvkost. Som innbyggere betaler vi skatt for å få gode velferds­tjenester, og for å videreutvikle vårt samfunn - ikke for å fylle lommene til private investorer på jakt etter så godt som risikofri avkastning innen lovpålagte offentlige velferdstjenester.

(Innlegget sto på trykk i Klassekampen den 4. august.)

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Nytt notat

Kommersielle skoler i Norge

Notat 1/2014 fra For velferdsstaten

Verktøykasse mot markedsideologi

Her kan du enkelt finne et utvalg av For velferdsstatens tidligere tekster og publikasjoner.

 

Bok


Kjøp den direkte hos forfatter Asbjørn Wahl.
Nå til redusert pris! 

 

 



 

 

 

smartedit