Valget 2017: Slik skaper vi profittfrie barnehager

Hvis barnehage-sektoren skal bli profittfri, må det nasjonale barnehagelovverket og finansieringsmodellen endres, men det er også mulig å gjøre lokale tiltak i kommunen.

Av Helene Bank

En politikk for barnehager uten profitt vil åpenbart møte stor motstand fra velferdsprofitørene, men ny politikk på dette området er både rettferdig, legitim – og på høy tid. Det er fellesskapet som har betalt, og fortsatt betaler, for barnehagene - og de kommersielle eierne har allerede fått hente ut profitt i femten år.

Erfaringer fra profittforbudet i skolesektoren er tydelige: Dersom man tillater kommersielle eiere, er ikke et lovfestet profittforbud alene nok til å hindre at velferdsprofitører stikker penger i egen lomme. Derfor må formålet med en ny barnehagelovgivning og ny finansieringsordning være en barnehagesektor uten kommersielle eiere.

For å oppnå dette, må man ta hele den politiske verktøykassa i bruk – både i stat og kommune. Selv om avkommersialisering av en sektor med omfattende kommersielt eierskap kan ta tid, er det viktig å sette i gang med tiltak så fort som mulig. Vi har derfor i det følgende delt forslag til tiltak inn i nasjonale strakstiltak – og mer langsiktige tiltak for avkommersialisering i stat og i kommune.

Strakstiltak:
Følgende bør innføres så snart en ny regjering er på plass:

  1. Et tydelig politisk mål. En ny regjeringserklæring må inneholde et mål om at alle pengene som bevilges til barnehage skal gå til formålet. Dette kan gjøres etter mal av regelverk for friskoler/privatskoler. Som utredningen av Prof. Jur. Tarjei Bekkedal stadfestet, er et politisk vedtak om å sikre at alle bevilgningene går til formålet sterkt vis a vis de politiske grep som sener tas og kanskje vil bli utfordret.
  2. Ny finansieringsordning. Forskrift om finansiering av private barnehager endres. En mulighet er å gå bort fra dagens stykkprisordning og over til en finansieringsordning som i større grad refunderer reelle kostnader. Et første skritt er pensjon, som allerede er skilt ut. Pensjon bør refunderes etter reell kostnad. Dette er viktig fordi innsparing på pensjon og lønn utgjør det største bidrag til profitt som kommersielle barnehager, og det vil hjelpe de ideelle og andre som har bedre pensjonsordninger i tariffavtalene enn minimumsordningene. Det kan også vurderes å gjøre det samme på resterende lønnsutgifter i barnehagene.
  3. Etablere meldeplikt og forkjøpsrett ved slag. For å hindre massiv overføring av midler, eiendommer og kontrakter fra de kommersielle barnehagene eller salg til andre formål, bør det innføres en forskrift som gir meldeplikt og forkjøpsrett til kommune/stat ved alle salg, fisjoner og fusjoner. H-FrP-regjeringen har allerede foreslått en meldeplikt om dette i Friskoleloven. Forkjøpsretten er et ekstra tiltak, for å gi kommunene og det offentlige mulighet til å gjenvinne kontroll over sektoren. Fond og/eller rimelige låneordninger bør etableres og fungere raskt og ubyråkratisk.
  4. Regulering til barnehageformål. Det er viktig å huske på at mange tomter ble stilt til rådighet, og til og med bevilget av kommuner for å oppnå full barnehagedekning. Men ikke alle kommuner var beviste på å regulere spesifikt til barnehageformål. Det gjør det mulig for de kommersielle barnehagene å selge sine eiendommer til annet bruk. Det bør derfor stadfestes nasjonalt at dagens barnehageeiendommer/tomter defineres som barnehagetomter uavhengig av lokal rullering av arealplaner, fram til hver kommune har vurdert eventuelle endringer eller stadfestinger av barnehagestruktur fram til neste rullering av kommunal arealplan.
  5. Profittforbud for alle nye barnehager. Alle nye barnehager som bygges underlegges lovverk om profittforbud etter mal fra friskolelovens profittforbud:
  • 6-3. Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar

Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

  1. a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd
  2. b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på annan måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd.

Forbudet mot å overføre verdier til barnehagenes eiere bør også gjelde ved salg.

Nasjonale tiltak for avkommersialisering:
Neste fase av avkommersialisering er det nasjonale regelverket, som må revideres og legge til rette for den langsiktige forvaltning og finansiering av barnehagene i kommunene, inkludert valg av barnehagestruktur.

  • Målet om profittfrie barnehager må slås fast i barnehagelovens formålsparagraf. Selv om dette ikke er tilstrekkelig, vil et slikt vedtak sette rammer og mål for tiltak innen sektoren.
  • Det må ikke gis driftstillatelse med rett til offentlig støtte til nye kommersielle barnehager.
  • Finansiering av lønn og andre personalkostnader må skje etter reelle utgifter.
  • Lovverket må inneholde klare krav til eierform og selskapsorganisering, for eksempel etter dansk modell for selveiende institusjoner
  • Reaksjoner ved brudd på lov og avtaler må skjerpes, inkludert inndragelse av driftstillatelser og offentlig støtte og kommunal overtakelse (hjemfall).
  • Ny finansieringsordning for private barnehager må gå bort fra prinsippet om stykkprisfinansiering og over til budsjettstyring og tilskuddskontroll som tar utgangspunkt i dokumenterte utgifter.
  • Kommunene må gis større myndighet til å styre barnehagene de finansierer, og vedta barnehagestruktur, inkludert lokalisering, kapasitet og opptak.

Kommunale tiltak for avkommersialisering:
Et enkelt tiltak er å ikke etablere eller godkjenne flere kommersielle barnehager. Så lenge kommunene dekker innbyggernes rett til barnehageplass, har Oslo kommune fått stadfestet at man kan velge ideelle aktører, eller selvfølgelig bygge i kommunal egenregi.

For allerede etablerte barnehager, vil man måtte bruke andre tiltak på veien mot en avkommersialisert barnehagesektor. Her er noen forslag som kan benyttes under dagens lovverk.

  • Tilskuddskontroll. Sørge for at det går klart fram for kommunen og foreldre hvor mye barnehagen bruker på barna og ansatte, og hvor mye som tas ut i profitt. Oslo Kommune har begynt en gjennomgang, inkludert å kreve penger tilbake etter eksisterende lovverk. Se sak og dokumenter her.
  • Arealplanlegging. Sørge for at barnehagetomten er definert til barnehageformål i kommunens arealplan og barnehagestrukturplan. Dette gjør at dersom velferdsprofitører ønsker å bruke tomtene til andre formål, må det først behandles politisk. Det er også mulig å spesifisere i arealplanen at de kommunale barnehagetomtene er kommunale barnehager.
  • Avtaler om forkjøpsrett. Mange ideelle og små selveiende barnehager opplever et press der de kommersielle kjedene ønsker å kjøpe opp barnehagene.  Det er mulig å ta kontakt med disse barnehagene og gjøre en avtale om at kommunen har forkjøpsrett.
  • Styring av opptak ved overkapasitet. Hvis det er for mange barnehageplasser, er det i dagens lovverk uklart om de kommunale barnehagene må ta hele støyten, eller om kommunen kan styre opptaket uavhengig av barnehagens eierform. Målet må være at kapasiteten kan tilpasses det reelle behovet, og at belastningen ved å ha færre barn ikke bare faller på kommunen. Lovverket bør testes på dette punktet.

For velferdsstaten har tidligere laget forslag til hvordan barnehagene kan avkommersialiseres (2012) og skrevet utførlig om temaet i pamfletten Profittfri velferd – ABC for folkevalgte, fagorganiserte og folk flest (2017).

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit