Slik kan barnehagene avkommersialiseres

Det arbeides nå med å lage en ny lov om barnehagefinansiering. Det er ikke for seint å stoppe uttakene av verdier som vi har sett i private kommersielle barnehager.

De siste par årene har Kunnskapsdepartementet hatt to forslag til finansiering av barnehager ute på høring. Det første forslaget prøvde å forby utbytte samt sikre offentlig kontroll av barnehagenes bygningsmasse (hjemfall). Forslaget ble imidlertid trukket, blant annet på grunn av at Private barnehagers landsforbund (PBL) og kommersielle barnehagekonserner kjørte en voldsom offensiv mot det. Det andre forslaget, som nettopp har vært ute på høring, slår helt kontra og lovfester rett til utbytte. I tillegg åpner det for at private barnehager kan ha dårligere vilkår for ansatte og dårligere pedagogisk tilbud enn de kommunale, samt at subsidiering av den privat eide bygningsmassen kan fortsette. Kontroll med kvalitet og arbeidsbetingelser i barnehagene dyttes i praksis over på den enkelte kommune (se For velferdsstatens kommentar her).  

Mange av høringsinstansene protesterer mot kommersialiseringen av barnehagesektoren. Utdanningsforbundet skriver eksempelvis i sin høringsuttalelse at ”[…] regelverket [legger] til rette for at ikke-kommunale barnehageeiere kan drive en forretningsmessig drift med rimelig fortjeneste av sin virksomhet (s. 7). For Utdanningsforbundet er dette ikke forenlig med formålet med forslaget, at offentlige midler og foreldrebetaling skal benyttes til formålet. Utdanningsforbundet mener at fellesskapets midler uavkortet må brukes til formålet.”

Regjeringens kapitulasjon overfor de kommersielle barnehageinteressene er selvfølgelig ikke nødvendig. Det finnes enkle og tilgjengelige alternativer, om man ønsker det. Forslaget er også i strid med regjeringas eget grunnlag. Både i Soria Moria-erklæring I og II heter det at: ”Regjeringa er imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg.” Den omfattende kommersialiseringen som nå foregår innen barnehagesektoren, med påfølgende tap av demokratisk kontroll over fellesskapets utgifter, er åpenbart i strid med dette.

Kommuner og kommersielle selskaper tilpasser seg de til en hver tid gjeldende reglene. Det er derfor helt nødvendig at regjeringen tar grep så fort som mulig for snu den negative utviklingen. Det blir ikke lettere på et senere tidspunkt. Dagens regelverk medfører at kommunene blir utsatt for stor risiko om barnehager legges ned eller går konkurs. I det siste har vi også erfart at det i nåværende modell ligger en drivkraft for full privatisering av barnehager i kommuner med barnehagekostnader over de statlige satsene, slik det nettopp er vedtatt i Sauherad kommune. Med grunnlag i den siste høringsrunden har departementet nå muligheten til å komme med tiltak som løser de største problemene i sektoren. Det er fortsatt mulig å oppfylle prinsippet om at alle pengene skal komme barna til gode. Nedenfor skisserer vi hvordan det kan gjøres.

Tilskuddskontroll er avgjørende for kommunal styring

Når kommunene bevilger penger til private barnehager, er det rimelig at kommunene også har kontroll med hvordan pengene blir brukt. De fleste barnehageaksjeselskap er etablert med 100 000 kr som egenkapital, så eierne tar ingen stor risiko. De forvalter imidlertid store verdier. De utgjør nesten halvparten av landets barnehager, og i 2011 hadde private barnehager rundt 20 milliarder kroner i omsetning. Tilskuddskontroll må derfor lovfestes. Høringsuttalelsene fra kommuner og organisasjoner peker både på utfordringer og forslag til løsninger.

Fagforbundet skriver i sin høringsuttalelse at det siste forslaget til finansieringsregler fra Kunnskapsdepartementet innebærer ”et opplegg som gir blankorettighet til tilskudd fra kommunen, beregnet ut fra utgiftene i de kommunale barnehager. Kommunene har ansvaret for at det er full barnehagedekning. Samtidig har man fratatt kommunene muligheten til å styre de offentlige tilskuddene til de private barnehagene. En viktig årsak til mangelfull kontroll med de offentlige tilskudd til barnehagesektoren er selskapsstrukturering.” Videre påpeker Fagforbundet at overskudd i de private (kommersielle) barnehagene primært tas ut på andre måter enn utbytte. Dette viser også rapportene fra Telemarksforskning fra februar 2012.

Flere kommuner påpeker i sine høringsuttalelser at det er dårligere pensjonsordninger i de private barnehagene enn i de offentlige. Dette gjør at private eiere kan hente ut enda større verdier fra driften av barnehager. Siden ansatte ikke har de samme betingelsene i kommunale og private barnehager, er det altså ikke snakk om likebehandling. Også dette er omtalt i de nevnte rapportene fra Telemarksforskning. Fagforbundet skisserer i sin høringsuttalelse følgende alternative modell:

Framfor standardsatser og blankorettigheter for private barnehager kan man lage et opplegg bestående av fire elementer:

  1. For å motta kommunalt tilskudd må det inngås en avtale mellom kommunen og den private barnehage.
  2. I henhold til denne avtalen skal kommunen godkjenne budsjettet til barnehagen. Videre skal regnskap leveres til kommunen og det kan bli et etteroppgjør basert på regnskapet.
  3. For nye investeringer og tilskudd til kapitalutgifter i barnehagene tas normalt med klausul om eierforhold til kommunen ved eventuelt salg eller avvikling av barnehagen.
  4. Ved avvikling eller opphør av virksomhet av annen grunn, tilbakefaller eiendomsretten til kommunen.

I en slik modell bør det utformes veiledende retningslinjer for hva en slik avtale skal inneholde, hva et godkjent budsjett skal dekke, hvordan regnskapsoppfølgingen skal være og hvilken rettighet allerede etablerte private barnehager har.

Kontroll med barnehagene

Det er altså mulig å skaffe seg styring over og etablere kontroll med offentlige bevilgninger og kvaliteten i barnehagene. Slik kan en innfasing foregå:

1. Sett endelig tidspunkt for når private uttak av verdier skal opphøre. Et slikt grep kan føre til kommersielt utsalg, og da trenger kommunene rom til å tilpasse seg.  Forsøk fra kommersielle interesser på å overføre eksisterende verdier til bakenforliggende selskaper, må forventes. Tilskudd etter det gitte tidspunktet vil imidlertid bli fullt ut kontrollert, og kommunale bevilgninger kan uavkortet komme barna til gode.  

2. Offentlig finansierte bygg må kontrolleres av det offentlige. Da det i første høringsrunde ble forsøkt satt krav om at eiendom skulle falle tilbake til kommunen dersom barnehagenes drift opphørte, ble det også bråk. PBL skjøv de ikke-kommersielle private barnehagedriverne foran seg ut i krigen. De hevdet at det var urimelig at ikke-kommersielle barnehager, bygget opp av foreldre, menigheter og andre frivillige, skulle overlate bygninger til det offentlige. De kommersielles interesse av å gjøre penger på de offentlige tilskuddene ble mildt sagt underkommunisert.  Men hvorfor er det ikke rimelig at barnehager som er bygd med offentlige midler, tilhører det offentlige, eller faller tilbake til det offentlige dersom driften opphører (hjemfallsrett)?

Utdanningsforbundet skriver i sin høringsuttalelse at kommunene må sikres mulighet til å kunne følge opp at finansieringen blir brukt til gode pedagogiske tilbud for alle barnehagebarna. De skriver at ”dette også må bety at dersom barnehagen legges ned eller selges, kan ikke eier ta ut utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eiersiden eller deres nærstående. Fellesskapets midler må i slike tilfeller tilbakeføres det offentlige.” Flere kommuner har i sine høringsuttalelser også tatt opp problemet og krever forkjøpsrett med ulike metoder av prissetting.

3. Alle nyetableringer og overdragelser får nye regler.  Det bør være et mål å redusere kommunenes sårbarhet for eventuelle aktivistiske, politisk eller økonomisk begrunnete nedleggelser. Det er fullt mulig å regulere slik at alle, ved nyetableringer og salg/overdragelser av barnehager, må tilpasse seg nye regler om hjemfallsrett. Dette er det faktisk allerede rettsutvikling på innenfor EU, eksempelvis fra barnevernsinstitusjonen St. Georgsfonden i Danmark.

4. Finansiering av kapitalkostnader skal føre til gradvis overføring til det offentlige. Den formen for støtte til kapitalkostnader, som ligger i dagens regelverk, bør avvikles (på samme måten som i Privatskoleloven). Flere høringsinstanser går inn for det. Slik kan det også skje en gradvis overføring av eiendommene til kommunen.

5. Gjør konsernstrukturer irrelevante. Gjennom dagens regelverk for barnehagene har vi sett en ekstremt komplisert organisering av barnehager. Det omfatter konsernstrukturer med eiendomsselskap, entreprenørselskap, skattebetingete investeringsselskap, eiere registrert i skatteparadiser og så videre. Med et tilsvarende regelverk som i Privatskoleloven kan dette unngås. Årsaken til at privatskoler ikke er organisert i slike kompliserte konsernstrukturer, er nettopp at det ikke er lov å ta utbytte eller på andre måter ta ut verdier. Med enklere struktur blir også kontrollen enklere. Som for Privatskoleloven er det Kunnskapsdepartementet som løpende må lage nye forskrifter for å hindre omgåelse.

6. Bruk arealplanlegging aktivt. Kommunene kan også regulere områdene for dagens og framtidas barnehager. I arealplanen kan området spesifiseres som Offentlig institusjon – barnehage. Dermed legges det føringer på bygget og arealet der det offentlige har forestått finansieringen. Nesodden kommune har gjort det, og vant en sak mot privat utbygger (her).

At kommuner selv tar grep er viktig, men enda viktigere er det at regjering og departement sørger for at de har rammer i lovverket som gjør deres oppgaver om full barnehagedekning mulige uten å bli skviset av barnehagekonsernene. Det er ikke for seint!

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit