Den nye Osloskolen

Av Simon Malkenes, lektor og forfatter av Bak fasaden i Osloskolen

Den nye Osloskolen
Lørdag 24.10. tikket meldingen inn: Obama-administrasjonen vil begrense bruken av testing i amerikansk skole. Stilt overfor økende kritikk og tverrpolitisk motstand mot testregimet i amerikansk skole erklærte Obama-administrasjonen at dette har gått for langt, nå innrømmer de at den nasjonale politikken var feilslått. ”Over-testingens tid er forbi”, erklærte de.

I Oslo har det nye byrådet gått inn for en tillitsreform i skolen. I byrådserklæringen heter det at en skal ha ”større tillit til lærerne som fagpersoner og mer tid til dybdelæring og mindre pugging”. Hva betyr det?

 «Ansvarliggjøring»
Høyres Osloskole har Søgnenutvalget som kunnskapsgrunnlag. Læringssynet i Osloskolen er synlig i det Kristin Clemet kaller ansvarliggjøring, at ”Osloskolen har greid å ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden fra den politiske ledelsen til klasseledelsen.”[i] Hva betyr det? Jo, at lærere, rektorer, skoler, alle nivåer i skolen er ansvarliggjort for resultatene eleven ”produserer”. Dette er gjort for eksempel gjennom resultatkontrakter for rektorene der rektorene kan bli belønnet for gode resultater. Men hva er et elevresultat? Jo, det er for eksempel elevenes prestasjoner på standardiserte prøver.

Test-skolen
Det Obama-administrasjonen har funnet ut, er at denne bruken av standardiserte prøver som styringsinformasjon – med ansvarliggjøring av lærere, rektorer og skoler for resultatene – gir en dårlig skole.

Dette styringssystemet har nemlig en rekke uønskede konsekvenser.[ii] Det som skjer, er en innsnevring av pensum mot det som blir testet, for eksempel ved å bruke musikktimer til fag en skal testes i. Elever, foreldre og lærere blir demoralisert, og skolebarn mister lærelyst og utvikler skolevegring på grunn av stadige negative opplevelser og tilbakemeldinger i form av testresultat. Dette fører til korrumpering av testene, juks, fritak og ”teaching to the test” og at læreplanen ikke styrer undervisningen. Det oppstår en situasjon der ressursene styres mot elever som enkelt kan forbedre seg, for eksempel de elevene som lett kan løftes fra nivå en til nivå to på nasjonale prøver. Samtidig ignorerer en elever som er mer ressurskrevende. Og til slutt: Bruken av standardiserte prøver til styringsinformasjon gir en sentralstyring der store beslutninger blir tatt utfra enkeltdata fra (korrumperte) prøvedata. Det gir høyrisikostyring av skolen. Det er dette som karakteriseres som puggeskolen i byrådserklæringen til det nye Oslobyrådet.

Puggeskolen vs. dybdelæring
Det nye byrådet vil at Osloskolen heller skal bygges rundt dybdelæring. Hva er det? Dybdelæringen, som skal erstatte puggeskolen, finner en beskrevet i Ludvigsenutvalgets ferske NOU.[iii]

 

Hvilke konsekvenser har dette for Osloskolen? Jo, problemet som oppstår er at de standardiserte testene ikke fanger opp dybdelæringen. Så hvordan skal en da kunne satse på dybdelæring? Jo, ved å stole på lærerens profesjonelle vurdering. Det er også løsningen i Ludvigsenutvalgets NOU.

Når byrådet erklærer at de skal ”ha større tillit til læreren”, vil det si at det er lærerens vurdering av elevenes læring som ligger til grunn for vurdering av kvalitet i skolen, ikke standardiserte tester. Hva betyr det? Jo, at lærerere og rektorer er ansvarlig overfor læreplanen, ikke resultater på standardiserte tester. At prøver i den nye Osloskolen skal brukes til læring, ikke styring. At læreren skal lage prøvene med utgangpunkt i gjennomgått fagstoff. Og at vurderingen av disse prøvene skal læreren gjøre, både ved at eleven lærer mer gjennom tilbakemeldingen og gjennom at undervisningen tilpasses enda bedre. Slik må den nye Osloskolen stole på lærerens profesjonelle skjønn. Det er tillitsreformen.

Et nytt skolepolitisk prosjekt?
Samtidig trommer Arbeiderpartiets Trond Giske opp et skolepolitisk prosjekt gjennom utgivelsen av boken ”La læreren være lærer”. Dette er det første forsøket på å plukke opp den misnøyen i lærerstanden som kom til uttrykk under streiken mot KS i fjor, og å formulere den politisk. Det er grunn til å tro at Giske ser til Stortingsvalget 2017 med ønske om å utfordre Høyre i skolepolitikken. Derfor er det ekstra interessant å følge utviklingen av den nye Osloskolen. For Giskes skolepolitiske prosjekt mot 2017 må begynne i Oslo, og det må begynne nå.

For Giske betyr det at han må bryte ut av det en kan kalle profesjonsparadokset i skolen, at en sier at en satser på læreren ved å styre han. Denne premissen har hatt tverrpolitisk gjennomslag i norsk skoledebatt. Tillitsreformen i den nye Osloskolen ønsker å bryte med dette, om den blir gjennomført som det står i byrådserklæringen.

Stole på læreren
Dagen etter Obama-adminstrasjonens uttalelse kom kritikken. Den sier at Obama-administrasjonen ikke har gitt opp bruken av standardiserte tester, de vil bare fjerne noen av dem. Slik fortsetter den politiske kampen om skolens oppgaver og innhold. Derfor argumenterer en med at det ikke er testene som er problemet, men at de er brukt feil. Og at de nå skal brukes riktig, og da vil alt bli bra. Dette dilemmaet vil både Trond Giske og det nye byrådet havne i. Skal vi fjerne noen standardiserte prøver og fortsette som før? Eller skal vi endre skolen til det bedre gjennom å stole på læreren. Svaret på dette blir avgjørende for norsk skole i årene fremover.

————————

[i] Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten 11.04.2015

[ii] Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; & Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS.

[iii] Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) – Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.