Private barnehager: Krav om klarere regler

I siste høringsrunde på ny barnehagelov tar flere instanser til orde for å innføre utbytteforbud. I stedet for å løse problemene som har oppstått på grunn av kommersialiseringen innen barnehagesektoren, dytter imidlertid regjeringen ansvaret over på kommunene. Mange kommuner har åpenbart gjennomskuet dette og krever tydeligere regler, bevilgning til kontroll og juridisk bistand. Regler knyttet til at barnehageeier selger eller legger ned barnehager blir også etterspurt. Videre har det kommet forslag om at Utdanningsdirektoratet skal bygge opp kompetanse og kapasitet til å hjelpe kommunene.

Det forslaget som nå har vært på høring, er regjeringens andre forslag til finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det første forsøket endte som kjent med at regjeringen høsten 2010 trakk sitt forslag om forbud mot utbytte. Regjeringen ga med andre opp å sikre at alle pengene skulle komme barna til gode (se Helene Banks kronikk om dette her). Høringsfristen på det nye lovforslaget gikk ut 1. februar. Noen elementer går igjen i mange av høringssvarene, spesielt fra en del kommuner og fylkeskommuner som allerede har erfaringer med de nye, sterke og velorganiserte kommersielle aktørene innen barnehagesektoren. Det er verdt å merke seg at kommuner med høyst ulike politiske flertall uttrykker skepsis til regjeringens forslag. 

Ny mulighet for regjeringen

Ønsker regjeringen å begrense de kommersielle aktørenes økende makt i barnehagesektoren, så har den gjennom høringsrunden fått en mengde gode forslag til hvordan dette kan gjøres. Ikke minst fra kommuner, fylkeskommuner og fagorganisasjoner, som bygger sine forslag på konkrete erfaringer. Her er åtte av de mest grunnleggende innspillene for å oppnå regjeringens uttalte mål med forslaget, nemlig at alle pengene skal komme barna til gode:

  1. Private barnehager bør få tilsvarende rammer som privatskoler, der det ikke er lov å overføre verdier til eiere eller nærstående (Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Fagforbundet), og der det ikke er tilskudd til kapitalkostnader.  
  2. Kommuner bør ha forkjøpsrett dersom private eiere ønsker å selge eller legge ned barnehager.
  3. Det bør kreves faste avtaler mellom barnehage og kommune, med tilskuddsforvaltning og kommunal revisjon (Horten).
  4. Barnehager må organiseres som ett rettssubjekt (Horten), eventuelt må det være regnskapsplikt og innsyn i nærstående eller morselskap sine regnskaper (Bamble). Statistisk sentralbyrå støtter et slikt syn. For å kunne lage statistikk for framtida om kostnader og kostnadsfordeling innen barnehagesektoren, må hver barnehage rapportere individuelt, inkludert fakturering fra morselskap og nærstående selskaper (mer om det her), fastslår de.
  5. Det bør stilles krav om lønn og pensjon i samsvar med eksisterende tariffavtaler.
  6. Utdanningsdirektoratet må ha kompetanse og ressurser til å hjelpe og veilede kommunene praktisk, økonomisk og juridisk, med å håndtere de uklare reglene.
  7. Kommunene må få tilstrekkelige bevilgninger for å kunne dekke kostnader knyttet til kontroll og behandling av klagesaker.
  8. Det må skilles mellom kommersielle og ikke-kommersielle barnehager. Både Norges Kvinne- og Familieforbund, og Kanvas-barnehagene er bekymret over at både kommunale og ikke-kommersielle aktører skvises i det nye systemet.

Private barnehagers landsforbund (PBL) slår derimot i sin høringsuttalelse på stortromma og mener at begrensninger på utbytte er i strid med Grunnlovens paragraf 105 og allmennhetens rettsoppfatning. Betaling for leverte tjenester må kunne disponeres etter eget ønske, mener de. Dessuten fastslår de bramfritt at ”kommunene har dokumentert at de ikke har oversikt over hva det koster å drive egne barnehager. At de samme kommunene nå skal gis ansvar for vurdering av og kontroll av enkeltstående kostnadselementer hos private barnehager er noe de verken er kompetente til, eller bør bruke verdifull tid på.”

Økt makt til de kommersielle

Det er mulig at regjeringen opprinnelig ikke hadde forutsett hvor oppfinnsomme kommersielle aktører er når det gjelder å hente ut profitt og bygge opp private verdier gjennom å drive for fellesskapets regning. Mange har nok også vært overrasket over hvor raskt det kommersielle eierskapet konsentrerte seg i få store konsern, og på få enkeltpersoner. At Private Barnehagers Landsforbund skulle bli en såpass sterk, profesjonell og aggressiv aktør overfor både departement og kommuner, var muligens også vanskelig å forutsi. Prosessene rundt regjeringens to forslag til finansiering av barnehagene er nettopp et levende eksempel på at de kommersielle aktørenes trykk mot Kunnskapsdepartementet har gitt resultater. Trusler mot kommunene om plassoppsigelse dersom ikke bevilgningene økes, er et annet eksempel på de nye maktforholdene i barnehagesektoren.

Den siste tiden har eksempelvis flere kommuner blitt avkrevd detaljerte rapporter om kostnadsberegninger i de offentlige barnehagene. Dette likner på en omvendt tilsyns- og kontrollfunksjon, der de kommersielle aktørene, med advokathjelp, kontrollerer kommunene. Foreløpig har dette skjedd i både Verdal og Lillehammer. En av de største kommersielle aktørene på dette området, Espira barnehager AS, har i sitt høringssvar beskrevet sitt syn, og det regimet de kommer til å utsette kommunene for, gjennom å kreve helt like kontrollkrav til private og offentlige barnehager.

Regjeringens forslag innebærer at kontrollen med private barnehager i all hovedsak legges til kommunene, men uten et klart og entydig regelverk. Likevel ”forutsettes det” at kontroll-, advokat- og administrasjonskostnadene ikke vil øke. Majoriteten av kommuner har kommentert nettopp dette. De legger til grunn at de må få økte bevilgninger nettopp for å følge opp. Noen kommuner viser også til at når fylkesmannen er ankeinstans, vil det bli vanskeligere for kommunen å få nødvendig veiledning. Fylkesmannen i Rogaland har allerede omfattende erfaringer med Espira barnehager AS og har derfor fremmet detaljert kritikk og forslag til forbedringer. Time kommune tar til orde for at Utdanningsdirektoratet må bygge opp kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i disse sakene som kan bli svært kompliserte både økonomisk, juridisk og skjønnsmessig.

Ikke ”vesentlig lavere lønn”

Det nye lovforslaget aksepterer i utgangspunktet utbytte, dårligere lønn (bare den ikke er ”vesentlig lavere”), dårligere pensjonsordninger, fakturering fra morkonsern og nærstående selskap, men bare innenfor ”rimelighetens grenser”. Dette vil sikkert bli advokatmat. For hva er rimelig utbytte? Hva er vesentlig lavere lønn? Hva er markedsleien på en barnehage (som kanskje til og med er betalt gjennom offentlig investeringsstøtte)? Mange både små og store kommuner og fylkeskommuner (Buskerud, Rogaland, Finnmark, Vest-Agder) utfordrer regjeringen på dette og krever et lovverk som er håndterbart og mindre basert på skjønn. Flere kommuner viser også til at det i dagens finansieringssystem er en overfinansiering av pensjonskostnader. I og med at de private kan gi dårligere pensjon enn de offentlige, som subsidiene er beregnet ut fra, diskrimineres offentlige barnehager.

Stavanger kommune skiller seg ut med en svært ideologisk høringsuttalelse. De ser på barnehageløftet som næringspolitikk og gir uttrykk for at de private må kunne få ta ut overskudd, samt kunne konkurrere med dårligere lønnsbetingelser. Dermed går kommunen lenger enn det de kommersielle aktørene turde foreslå. Mange høringsinstanser anbefaler imidlertid å forby utbytte på samme måten som i privatskoleloven.

Kontroll uten revisjonskrav

I fjor la regjeringen fram et lovforslag som i praksis fjernet krav om revisjon for små selskaper – med omsetning mindre enn 5 millioner kroner, balanse under 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte på maksimum 10 årsverk. I og med at regjeringen vegrer seg for å regulere eierskapsformer og organisering innen barnehagesektoren, er det mange barnehager som nå faller inn under unntaket for revisjonsplikt – eller begrenset revisjon, som det er kalt. Selv om mange kommuner har forståelse for at små barnehager kan få slippe revisjon, men heller ha enklere rapporteringskrav, er det andre som mener at det vil redusere kontrollmuligheten.

Regjeringens forslag til å regulere barnehagesektoren bidrar til å legitimere heller enn å begrense de kommersielle selskapenes inntog i barnehagesektoren. De mange kritiske høringsuttalelsene som har kommet inn, gir imidlertid regjeringen en ny mulighet til å regulere på en slik måte at alle pengene går til barna. Med alle de nye skandalene vi i tillegg har fått kjennskap til fra kommersialiseringen av omsorgssektoren i Sverige, har argumentene mot en slik utvikling styrket seg atskillig. De nye rapportene fra Telemarksforskning (lenke til artikkel) peker i samme retning. Det er derfor all grunn til å holde presset mot regjeringen oppe i månedene som kommer.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud

 



 

 

 

smartedit