Oslos eldreomsorg: Misvisende innsparingstall

Nyheten om at Oslo byrådet kan spare 440 millioner på å konkurranseutsette eldreomsorgen er teoretisk. Hovedparten av mulig innsparing skyldes at de kommersielle virksomhetene har mindre kostnader til pensjonssparing. Med privatisering som spareplan er det framtidens pensjonister som eventuelt ville betale for Oslo kommunes innsparing.

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Det er ikke bestandig det er nok å ha et tall – hva tallet faktisk betyr er vel så viktig.

NRK lanserte 6. mars 2019 nyheten om at Oslo byrådet «Takker nei til å spare 440 millioner»Det var ifølge NRK så mye Oslo kunne spare på å konkurranseutsette eldreomsorgen. Men etter å ha lest hva Oslos Byråd for eldre, helse og arbeid har svart på spørsmål fra FrPs Carl I. Hagen, viser sparetallet seg å være teoretisk. Det viser spørsmålet fra FrP og svaret i fra byrådet. Hovedparten av mulig sparing er lavere pensjonsjonssparing. Resten gjelder oppgaver som ligger hos kommunen og ikke kan overføres til private. Med privatisering som spareplan er det framtidens pensjonister som eventuelt ville betale for Oslo kommunes innsparing. Det vil ikke Oslo-byrådet. 

Spørsmålet fra FrP var hva som er gjennomsnittlig timekostnad ved egenproduksjon av praktisk bistand og hjemmesykepleie, og hva som er gjennomsnittlig timepris for de samme tjenestene ved innkjøp fra private. Hagen ba byrådet om beregning av et teoretisk sparetall ved å sammenligne timeprisene. Byrådet svarte med tallet 440 millioner kroner og understreket at dette er en teoretisk størrelse og ikke et reelt handlingsalternativ.

Men hvorfor er det forskjeller i timekostnader?

Hovedforskjellen er pensjonssparingen. De private har lavere utgifter til pensjon. Det gir 144 millioner kroner lavere timekostnad på de kommersielle sykehjemmene. I 2017 var beregningsgrunnlaget i Oslo for kommunalt ansatte på 23,2 prosent av lønn, hos de private i hjemmetjenestene er det forutsatt 12,5 prosent. Det betyr at det er framtidens pensjonister som eventuelt ville betale for Oslo kommunes innsparing.

Den andre forskjellen er at de private i hovedsak driver innenfor de enkle og standardiserte tjenestene, dermed kan deres timepris være lavere. Det kommunen har ansvar for og som ikke de private gjør er:

  1. Nattarbeid, der bydelen utfører om lag 90 prosent av tjenestene. Nattarbeid har nattillegg og øker allmenn timepris i bydelene
  2. Lovpålagte oppgaver, med blant annet individuell plan kan ikke de kommersielle gjøre. Kommunen har ansvar for ulike behov og handlingsalternativer.
  3. Beredskapsansvar for akutte situasjoner, ulykker og katastrofehendelser med nye pleietrengende, er et kommunalt ansvar. Kommunen må også være i beredskap om det oppstår svikt hos de private.
  4. Overtallighetsgaranti – med bakgrunn i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen. Bydelen har ansvar for overtallige til de er i ny jobb
  5. Innovasjon og kvalitetsutvikling med tverrfaglige team  er et arbeid som bedrer kommunens totale hjelp til pleietrengende, habilitering og rehabilitering. Dette gjøres i kommunen for at erfaringene kan spres. Kommunen har ikke opplevd tilsvarende innovasjon og kvalitetsutvikling fra de kommersielle de siste årene.

Det som er politiske valg – og ikke et økonomisk valg, er spørsmål om hvordan kommunen skal drifte og ivareta helheten innen de offentlige tjenestene. For eksempel har Oslo kommunes Tillitsreformstyrket samarbeid, ansatte og brukertilfredshet og er fortsatt under utvikling. Teoretisk innsparing ved at eventuell innovasjon og utvikling blir forretningshemmeligheter, kommer ikke hele befolkningen til gode.

De omfattende forskjellene i lønn, oppgaver og pensjon, mellom de kommersielle og de offentlige aktørene viser med all tydelighet at det er de ansatte som betaler for de innsparingene som antas gjennom spørsmålet fra FrP. Da det rødgrønne Oslo-byrådet tok over i 2015 var en av planene at konkurranse og utsatte sykehjem skulle drives kommunalt når kontraktene gikk ut.  Oslo- byrådet bør holde seg til planen og fase kommersiell drift ut av eldreomsorgen i Oslo. Legges helhetlige samfunnshensyn til grunn er kommunal drift i samarbeid med private ideelle aktører, klart mest lønnsomt både for eldre som trenger helse- og omsorgstjenester, de ansatte og befolkningen.

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Pamfletten Velferd uten profitt

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd, kunnskap om problemet i de ulike sektorene og erfaringer fra kommuner som dropper kommersielle aktører. Bestill pamfletten her. 

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Hva bør vi lære av Sverige?
Veien til profittfri velferd
Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit