Handelspolitikk

Handelsavtaler i regi WTO, eller andre frihandelsavtaler, påvirker nesten alle deler av samfunnet, og innskrenker nasjonale og lokale myndigheters selvbestemmelsesrett. Særlig påvirker de myndighetenes mulighet til reguleringer – reguleringer som ble utviklet med sikte på å begrense markedsmakt og kommersielle hensyn, eller for å korrigere eller kompensere svakheter i markedet. WTO-avtalene snur dette på hodet, og fjerner reguleringene ut i fra kommersielle hensyn. Reguleringer som anses som «unødvendige handelshindringer» tillates ikke, noe som fører til at miljø, arbeidsforhold, helse, sosiale forhold og kulturelle særtrekk underlegges kommersielle hensyn.

Artikler om Handelspolitikk
WTO-avtale om offentlige innkjøp

WTO-avtale om offentlige innkjøp

På ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2012 sluttet utenriksminister Støre seg til en sterkt utvidet versjon av den flernasjonale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Den nye avtalen forplikter Norge til å la private selskaper fra de foreløpig 41 landene som er tilsluttet, konkurrere om de ca. 350 milliarder kr som norske kommuner, fylker og statlige virksomheter handler for, på samme vilkår som selskaper fra EU.

les mer
EFTA-dom mot norsk allmenngjøring

EFTA-dom mot norsk allmenngjøring

(Av Dag Seierstad) Loven om allmenngjøring av tariffavtaler er i dag det viktigste forsvarsverket mot sosial dumping i Norge. Tariffnemnda – der NHO og LO er med – kan vedta at viktige deler av en tariffavtale skal gjelde for alle som jobber innafor en bransje som er spesielt utsatt for sosial dumping. NHO var motvillig med på allmenngjøring av en del tariffavtaler da spørsmålet ble aktuelt etter at østinnvandringen skjøt fart i 2004. Etter hvert har NHO forsøkt å holde igjen på allmenngjøring av tariffavtaler.

les mer

Bla i arkiv