Regjeringens forslag om å flytte ansvaret for økonomisk tilsyn med de private barnehagene fra kommunene til et nasjonalt tilsyn under Utdanningsdirektoratet (Udir), vil ikke gjøre norske barnehagebarn mindre lønnsomme for eierne av de kommersielle barnehagene.
VG og Dagbladet har avdekket alvorlig svikt i systemene som skal ta seg av de mest sårbare barna i barnevernet. Mange har lest sakene, men det er høyst ulikt hva vi får ut av dem. Det ble svært tydelig da NHO Service og Handel 13. november innkalte til det de kalte et spontant seminar for «å nyansere og reflektere om hvorfor enetiltak kan være rett tiltak for noen».
Valgfrihet – det er et snedig begrep. Det gir demokratiske assosiasjoner, om selvstendighet og rett til å ta viktige beslutninger i egne liv. Dette er viktig. Frihet til å påvirke eget liv er en verdi vi må verdsette høyt, men frihet kan bare være en verdi for den enkelte, hvis den også tillater de andre den samme friheten. Valgfrihet på bekostning av andres valgfrihet, er ikke ordentlig valgfrihet.
Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak innen barnevernet. Slik er det ikke i dag. VG har den siste tiden satt under lupen konflikt mellom hensyn til barnets beste og økonomiske hensyn. Det fremkommer at barn er plassert i enetiltak mot kommuners anbefaling.
Valgfrihet og velferdsmiks er begrepene regjeringen bruker for å få kommersialisering av helse- og omsorgstjenester til å fremstå som attraktivt i befolkningen, skriver Cathrine S. Amundsen i en kronikk i Dagens Medisin.
I For velferdsstatens nye notat kartlegger vi hvordan man kan skille kommersielle og ideelle aktører fra hverandre, og om folkeviljens ønske om å prioritere de ideelle lar seg gjennomføre i praksis.
Etter lokalvalget 2019 sendte For velferdsstaten brev og skriv til de rød-grønne partiene. Målet med dette er å...
I august falt dommen i Aleris- saken der 24 miljøarbeiderne saksøkte Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi, med krav om fast stilling og etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon. Tingretten klassifiserte bare elleve av de 24 saksøkerne som arbeidstakere, og nå har et flertall av saksøkerne anket til lagmannsretten.
Valget 2019 har for alvor synliggjort at beslutninger nasjonalt og internasjonalt med stor kraft slår inn i lokalsamfunnenes mulighet til å være med å styre egen utvikling. Velgerne gir tydelig beskjed om at de vil ha en ny politikk og tror det er mulig. Det er konstruktive krefter som er valgvinnerne i Norge.