Av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
På trykk i Klassekampen, 14.9.2021
En politisk tekst som skal skrives før et valg, men leses når resultatet foreligger, må handle om politikkens forutsetninger. Det som kan forkortes til MØKKA, er et grunnlag som ingen i politikken kommer utenom: miljø, økonomi, kulturkamp, kapitalisme og avmakt.
Miljøet er vårt livsgrunnlag. Det er ingen liten oppgave å bygge en samfunnsmodell som setter arbeid, kunnskap, innovasjon og produksjon inn for å løse den økologiske krisa, men framover kan ingen politikk utformes uten dette som bakteppe.
Økonomi er andre ledd i menneskenes livsgrunnlag. Økonomisk politikk handler om alt fra produksjon, vekst, fordeling, handel, teknologi, arbeid og velferd. Norge er en blandingsøkonomi, men etter 40–50 år med nyliberalistisk og markedsfundamentalistisk politikk er blandingsforholdet dramatisk forskjøvet. Samfunnet skriker etter en økonomisk nyorganisering som setter mennesker og miljø først.
Kulturkamp er ikke en moderne nyvinning, men en kamp om kulturell definisjonsmakt. Hvilke kulturelle verdier som er ledende i samfunnet, legger helt konkrete rammer for hvordan folk kan leve sitt liv. Kamper for demokrati og arbeiderrettigheter, kvinnekamp og antirasisme handler om enkeltmenneskets frihet, verdighet og muligheter. Samtidig skjer denne dragkampen under vilkår spesielle for vår tid. Vi kommer ikke unna den påvirkningen som sosiale medier og klikkulturen i tradisjonelle medier har for polarisering, fragmentering og banalisering av den offentlige samtalen.
Også i politikken ser vi tendenser til at kulturell posisjonering blir vel så viktig som faktisk politisk uenighet; lattedrikkende urbanister mot dieselbilfolket på bygda, industrihjem mot vestkanthippier, ytringsfrihet mot cancel culture. Som om mennesker er sjablonger med én identitet og én mening.
Den rødgrønne siden har alt å tjene på å få den politiske samtalen over til konkret politikk, fordi det er der (og gjennom diskusjoner om politikkens grenser) vi kan finne ut hvilke kulturelle verdier og kompromisser samfunnet skal bygges på. Derimot trives både den kulturelt reaksjonære høyresida og den økonomiske høyresida svært godt med dagens situasjon, der kulturkampen fortrenger annen politikk og splitter nødvendige allianser på rødgrønn side.
Kapitalisme er det overordnede produksjonssystemet vi lever under, og kapitalens jakt på profitt er en konstant drivkraft. Selv om systemets grunnelementer består, endrer kapitalen karakter over tid og tilpasser seg ulike regimer.
De siste tiårene har den blitt mer finansiell, globalisert og digital. Samtidig har folkets representanter sluppet kapitalen inn på nye områder gjennom privatisering og markedstilpasning, og flyttet makt fra folkevalgte organer til markedet, blant annet gjennom internasjonale handelsavtaler.
Nyliberalismens suksess var ikke å bygge ned statene, men å omforme dem etter kapitalens ønsker. Uten innsikt i dagens kapitalisme og hvordan dets forsvareres jobber for å bevare sin stilling, kommer det meste av politikk fra den rødgrønne siden til kort. Analyser og tiltak som ikke tar høyde for hvordan kapitaleierne vil benytte sine muligheter til å kjøpe seg politisk innflytelse, og til å splitte opp allianser som kan true deres stilling, vil ha vanskelig for å vinne fram.
Avmakt, i politisk forstand, oppstår når politikken ikke leverer det den lover, eller ikke lover noe som er relevant for folks liv. Et eventuelt politisk flertall av røde og grønne partier må levere reell politisk forandring. Hvis ikke kan den politiske avmakta skyte til himmels og bidra til at autoritære bevegelser igjen får grobunn. Norge er ikke mer immunt enn andre land mot den delen av kulturkampen som handler om demokratiets stilling.
Det må derfor mobiliseres store politiske krefter og sterke allianser for å motvirke markedskreftenes naturlige sentralisering av penger og makt. Den viktigste oppgaven for et rødt og grønt stortingsflertall er å flytte selve politikken fra en defensiv posisjon overfor kapitalens rovdrift til en offensiv posisjon. De må vise at demokrati fungerer, og at politikk kan levere bedre liv for enkeltmennesker.
Forhåpentligvis er dette en jubeldag for hele den rødgrønne storfamilien, men fra og med i morra må vi alle (partier, organisasjoner, sivilsamfunn og enkeltmennesker), ta tak i MØKKA.
