Av Julie-Isabell Løvdal, rådgiver i For velferdsstaten
På trykk i Fri Fagbevegelse 6.9.2021
Regjerningen har åpnet for ny praksis på anbud innen luftfarten som kan få store konsekvenser for alle offentlige anbud.
Danish Air Transport (DAT) vant anbudet på den statsstøttede regionale flyruten på kortbanenettet mellom Florø og Oslo som ble lyst ut 15. april, et midlertidig anbud som skal sikre et minimumstilbud med flytrafikk på kortbanenettet der flytrafikk er ansett som et nødvendig transportmiddel.
Problemet er at anbudet ikke er basert på at selskapet selv skal trafikkere ruten, det er det deres litauiske datterselskap UAB DAT LT som skal gjøre. Med sin litauiske besetning, og lønns- og arbeidsvilkår.
Det midlertidige anbudet har utløp 1. oktober, men regjeringen har valgt å overse kritikken, som er kommet fra både opposisjonen og fagbevegelsen, og videreført anbudskontrakten til 2024.
Med denne aksepten åpner regjeringen et enormt rom for systematisert sosial dumping og undergraving av norske arbeidsplasser, samt norske lønns- og arbeidsvilkår innen offentlige konkurranseutsatte tjenester.
Dette stopper nemlig ikke ved luftfarten. Horisonten strekker seg langt utover barnevern, busstransport, hjemmetjenester, jernbanen, veiutbygging, søppeltransport, fergeforbindelser, postlevering og alle andre offentlige anbud.
Hvis denne praksisen får fotfeste og blir akseptert som stueren innen norsk anbudspolitikk, skapes en presedens hvor nasjonale aktører ikke vil ha sjanse til å vinne anbud fordi man blir utkonkurrert av aktører som ikke selv deltar i anbudsrunden. Samtidig som arbeidsvilkår blir undergravd i anbudene om statsfinansierte tjenester, mister myndighetene til slutt kontrollen over hvem som egentlig skal utføre oppdragene og under hvilke forhold oppdragene blir utført.
Et annet og like viktig spørsmål er ansvarspulveriseringen. Hvem er det som sitter med det økonomiske og det juridiske ansvaret?
Vi risikerer et samfunn der myndighetene mister oversikt over hvem de gir ansvaret for å utføre de skattefinansierte tjenestene vi som innbyggere er avhengige av.
Samtidig som de samme tjenestene ikke lenger blir levert etter norske regler og prinsipielle forankrede verdier, får markedsliberalistisk tankesett lov å vanne ut norske lønns- og arbeidsvilkår gjennom å presse priser og lønninger på en ny måte med regjeringens velsignelse.
Et rødgrønt flertall må slå fast at dette ikke er en akseptabel utvikling innen offentlige anbudspolitikk. De må at det er anbudsgiver selv som forplikter seg til å levere tjenestene det legges inn anbud på, og ikke videreformidle oppdraget til en tredjepart.
