Fritenkeren Kåre Hagen

Av Linn Herning og Cathrine Strindin Amundsen, For velferdsstaten
På trykk i Klassekampen 28.8.2021

Når skal Velferdstjenesteutvalgets leder begynne å forholde seg til innholdet i utredningen han selv ledet?

For velferdsstaten har i et notat systematisk gått gjennom Kåre Hagens uttalelser og sammenlignet dem med hva som står i Velferdstjenesteutredningen. Konklusjonen er at det er stort sprik mellom det Hagen sier, og det som står i utredningen. Notatet er kildebelagt og etterprøvbart.

Vi har nå sett Hagen i ni offentlige møter hos kommersielle velferdsaktører og tviler ikke på at Hagen mener det han 26. august skriver: «Det er en styrke for den norske velferdsmodellen at den er utviklet som et pragmatisk, løsningsorientert, tverrpolitisk prosjekt. Dette har innebåret en innlemming av markedselementer som rettigheter til å velge tjenesteyter, bruk av private underleverandører og anvendelse av styrings- og organisasjonsprinsipper fra privat næringsliv i organisering av den offentlige tjenesteproduksjonen.»

Dette går nok rett hjem på høyresiden, men har Hagen faglig belegg og forankring i Velferdstjenesteutredningen til å si at utviklingen med markedsretting og privatisering er en styrke for den norske velferdsmodellen? Hagen møter våre sitater fra Velferdstjenesteutredningen, som tyder på det motsatte, med påstander om at de er hentet i et univers der Trumpister, klimafornektere og vaksinemotstandere trives. Hagen forlater dermed all akademisk standard og etterprøvbarhet.

Istedenfor å forholde seg til Velferdstjenesteutredningens innhold, melder han seg på i høyresidens årelange akk og ve over boka «Velferdsprofitørene» fra 2015 og dens forside.

Det er nesten ikke til å tro at en leder av et offentlig utvalg kan hevde at et samlet storting er så enkelt å villede, at en utgivelse han attpåtil hevder var en bløff, satte i gang et toårig utredningsarbeid tre år etterpå. I Sverige kom en offentlig utredning, tilsvarende den norske, i 2016. Både den svenske og norske utredningen kom selvsagt fordi det faktisk foregår en kommersialisering av velferdstjenestene som gir grunn til bekymringer både når det gjelder tjenestekvalitet, likeverdig tilbud til alle, bruk av skattekroner, helhetlige kostnader for samfunnet, arbeidsvilkår for ansatte og demokratisk kontroll. Boka «Velferdsprofitørene» ble skrevet og fikk relevans i debatten av samme grunn. Hagen skriver om et mangfold av private aktører, men nevner ikke at det blir flere rent profittmotiverte aktører, som internasjonale oppkjøpsfond, og færre ideelle aktører. Velferdstjenesteutvalget bekrefter kommersialiseringen som foregår, og vi siterte utvalget i kronikk 14. august.

I sitt svar gir Hagen nok en rekke løsrevne påstander. Eksempelvis skriver han: «Ingen finner belegg for at milliardbeløp forsvinner inn i (utenlandske) investorers lommer, eller skjules i selskapskonstruksjoner og skattetilpasninger.» Et gjennomgående trekk ved utredningen er at utvalget ikke har hatt tilstrekkelig tallgrunnlag til å konkludere rundt økonomiske pengestrømmer. I tillegg har flertallet valgt å forholde seg til driftsmargin og ikke kapitalavkastningen. At utvalget ikke har kunnet finne noe, er dermed ikke bevis på at det ikke finnes. Deres kartlegging bekrefter eierskap fra skatteparadis og gir indikasjoner på skattemessige tilpasninger, men utvalget har ikke grunnlag til å trekke klare konklusjoner: «Uten omfattende økonomiske tilsyn på internprisingsområdet er det imidlertid umulig å si noe om omfanget av de potensielle tilpasningene. (…) Kartleggingen gir indikasjoner på at det skjer skattemessige tilpasninger, typiske for utenlandske aktører, men gir ikke grunnlag for å trekke klare konklusjoner.»

Om fortjenester og lønnsomhet skriver utvalget: «Flertallet utelukker derfor ikke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) hos aktører i de ulike velferdssektorene, men argumenterer at det ikke er mulig å anslå størrelsen på denne presist nok ved å anvende standardmetoder for beregning av superprofitt på eksisterende regnskapsdata uten omfattende justeringer.» Mindretallet gjorde et anslag på at superprofitten i 2018 lå på mellom 1,1 og 1,3 milliarder.

Dette er bare ett eksempel på hvordan Hagen får ligningen sin til å gå opp ved å tøye funn, analyser og usikkerhet i eget utvalg. Vårt notat gir en bred gjennomgang av liknende eksempler. Hagen kan ikke fortsette å late som om det ikke har skjedd en kommersialisering av de offentlig finansierte velferdstjenestene, og at dette ikke har omfattende konsekvenser.

Fritenkeren Kåre Hagen står til faglig stryk.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.