Siv Jensens glis

Av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Trykt i Klassekampen 6.7.2021

I februar 2002 sitter Frp-leder Siv Jensen og SV-leder Kristin Halvorsen sammen på pressekonferanse og gliser om kapp. De har inngått en avtale om storstilt utbygging av barnehager. SVs gjennomslag forandret barnefamilienes hverdag: Makspris på foreldrebetaling og rett til barnehageplass for alle – på fellesskapets regning. Men hvorfor gliser Siv Jensen?

Siden etableringen av Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i 1993, med Frp-politiker Henning Holstad og Høyre-politiker Benn Harald Eidissen som sentrale pådrivere, hadde Frp hatt som mål å gjøre barnehager om til et skattefinansiert marked. De viktigste kampsakene var åpning for offentlig finansiering av det man da kalte «barnehager med forretningsmessig formål» og en finansieringsmodell basert på stykkpris. Frps gjennomslag gjorde norsk barnehagesektor til en nyliberal drøm. Omtrent på høyde med svensk skole. Nyliberalister er nemlig kun motstandere av skatter, avgifter og stor stat dersom skattepengene holdes utenfor de kommersielle markedene. Når fellesskapets velferdskroner kan omgjøres til privat profitt er det derimot helt utmerket. Derfor kunne Siv Jensen glise om kapp med Kristin Halvorsen selv om avtalen innebar en stor økning i bruk av skattekroner.

Året etter vedtar Stortinget et bredt barnehageforlik og Læringsverkstedet åpner sin første barnehage. I dag eier de barnehager og skoler i Norge, Sverige, Baltikum, Tyskland, Hongkong og Dubai. Konsernet omsetter for seks milliarder kroner. Eierne, ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, ligger høyt på Kapitals liste over Norges rikeste dersom de sees som en enhet. Læringsverkstedet er i dag Norges største barnehagekonsern, og selskapets vekst er kanskje det beste bildet på kommersialiseringen av norsk barnehagesektor.

Helt sentralt i dette barnehagemarkedet er stykkprisfinansiering, som altså setter pris per stykk, og som høyresida liker å omtale som «likebehandling». I barnehagene er barn blitt barnehageekvivalenter. I sykehusene er sykdommer blitt Diagnoserelaterte grupper (DRG) og pasienter «produserer» DRG-poeng i et offentlig konstruert. Regjeringen foreslår dette nå som finansieringsmodell når de skal privatisere eldreomsorgen, og under Høyres ledelse i Oslo ble stykkpris også brukt for finansiering av skole. Stykkprisfinansiering er en hovedmodell når velferd skal gjøres om til marked.

Problemet med slik finansiering ble nydelig oppsummert av Henrik Dahl Jacobsen, bystyremedlem fra Arbeiderpartiet, i innlegget «Farvel stykkpris, farvel forskjeller i Osloskolen» i Vårt Oslo 7. januar 2020. Han skriver: «I det gamle systemet for å finansiere skoler, fikk elevene med det mest krevende utgangspunktet minst penger. Det synes Høyre er rettferdig.» Et marked tar nemlig ikke hensyn til politiske formål som sosial, økonomisk eller geografisk utjevning. I markedet får man ikke etter behov, men etter pris. Og når prisen er per stykk i et skattefinansiert og politisk konstruert «marked», så er det ikke rom for politiske prioriteringer som ekstra støtte til områder som trenger det eller mer penger for å opprettholde distriktsbarnehager.

Etter tusenvis med utredningssider, bestilt av borgerlige regjeringer, er det ikke lenger mulig å skjule effektene av å gjøre barnehage om til marked. Den siste i rekka kom 16. juni, da Barnehageutvalget leverte sin utredning «Du er henta». Endelig ser det ut til at selv ikke krakilsk insistering, egne utredninger fra PBL eller koseintervjuer med kommersielle barnehageeiere kan dreie debatten bort fra fakta. Stykkprisfinansieringen fører til en konkurranse mellom offentlige og private om å bruke minst mulig penger på barnehage, til at store private profitter forsvinner fra sektoren og at alle politiske prioriteringer må legges til side.

De kommersielle barnehageselskapene, deres interesseorganisasjon PBL og den politiske høyresida vil aldri gi opp i sin kamp for fortsatt kommersialisering. Det merker alle som tar en sving innom en barnehagedebatt. Alle politiske partier som vil noe mer med barnehagesektoren enn konkurranse om pris og privat profitt må kjenne sin besøkelsestid. Vi trenger ikke flere utredninger. Vi trenger politisk handlekraft.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.