Velferdsmiks er historietriks

Aksjeselskap i skole, barnevern, rus- og eldreomsorg, bygde aldri velferdsstaten. Velferdsstaten ble bygd ut av det offentlige,  i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv, som fagbevegelsen, sanitetsforeninger, husmorlag, og avholdsbevegelse.

Av Cathrine S. Amundsen, Spesialrådgiver For velferdsstaten

NHO Service og Handel driver en kampanje for privatisering av velferdstjenester, kalt Velferdsmiks. Kampanjen ble startet sammen med Spekter, med god hjelp av PR- byrået Kruse Larsen og Bjarne Håkon Hanssen. Kampanjen hevder at kommersielle velferdsbedrifter, hvor mange i dag har utenlandsk eierskap,  har vært og er viktige for utviklingen av velferden. Velferdsmiks vil oppheve det tradisjonelle skillet mellom velferdstjenester finansiert av fellesskapet og kommersielle markeder.

Sannheten er at kommersielle velferdsbedrifter er et ganske nytt og voksende innslag i den norske velferdsstaten. Innenfor flere tjenester fortrenger de nå både offentlig og ideell drift. Velferdsmikskampanjen skiller ikke mellom ideelle organisasjoner og kommersielle bedrifter som driver for å oppnå profitt til eierne. Men private ideelle organisasjoner er historiske og nåtidige viktige bidragsytere til velferdsstaten. Kommersielle bedrifter er det ikke. Før jul kom velferdstjenesteutvalgets utredning om private aktører i velferdsstaten (NOU 2020:13). Utvalget skriver at norsk velferdsstatshistorie er fortellingen om samvirket mellom offentlig sektor og private, ideelle organisasjoner, med fravær av markeder. Slik beskriver de utviklingen i dag:

  • De siste årene har antall ideelle virksomheter falt, mens kommersielle virksomheter har økt.
  • Innenfor gruppen av kommersielle leverandører har det, de siste 4–5 årene, skjedd en forskyvning fra mindre norske foretak til større norskeide konsern og noen helt eller delvis utenlandsk eide konsern. Det gjelder i spesielt stor grad barnevern og i helse- og omsorgssektoren. Av 17 utenlandske aktører var fem Private Equity-fond, flere hvilket er registrert i lavskatteland.

Noen eksempler: Når oppkjøpsfondet Altor kjøper opp den norske barnehagekjeden Gnist og eierekteparet sitter igjen med 356 millioner (DN, 06. 08.20), bryter det med norsk tradisjon. Når det i fjor bodde flere barn under kommersielle barnevernselskapers omsorg, enn i offentlige institusjoner, er det et brudd med tradisjonen. Nesten hele den kommersielle barnevernssektoren er konsentrert i fem konsern, og svenske Stendi, Human Care og Team Olivia har tilknytning til oppkjøpsfond og skatteparadis. Når regjeringen vil innføre fri etableringsrett for kommersielle selskaper med kommunal finansieringsplikt i hjemmetjenestene og kaller det fritt brukervalg, er det et brudd med den norske tradisjonen. Lovforslaget behandles i Stortinget 8. juni.

De nordiske velferdsstatene bygde ut store offentlige sektorer for å dekke behov i samfunnet som markedet ikke dekker. Rettferdig geografisk og sosial fordeling forutsetter fellesskapsløsninger. Rettferdig fordeling er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt, men samfunnsøkonomisk lønnsomt. Private kapitaleiere med mål om kommersiell avkastning måtte rette sin innsats inn mot næringsvirksomhet med reell innovasjon og nye arbeidsplasser. Velferdsstaten har understøttet et konkurransedyktig næringsliv. Den nordiske modellen er derfor brukt som eksempel på at markedsliberalistiske teorier om at ulikhet er en forutsetning for økonomisk vekst, ikke stemmer. Nå står velferdsmodellen i fare, godt hjulpet av kampanjen Velferdsmiks.

Innlegget stod også i Trønderdebatt 10.05.21

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.