Norge kan ikke gjøre eldre til kunder i et marked, fordi regjeringen synes og tror det vil gi valgfrihet for de sterkeste av dem. Koronapandemien setter flomflys på hvordan organiseringen av eldreomsorgen påvirker kvalitet og smittevern. Oppsplitting, deltid og gjennomtrekk i arbeidsstyrken kommer særdeles dårlig ut. Problemene er størst der det er privatisert mest. Likevel er et rykende ferskt lovforslag om privatisering regjeringens initiativ for eldreomsorgen.
Av Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, Cathrine S. Amundsen, spesialrådgiver, For velferdsstaten
Høy grad av deltidsarbeid og lav grunnbemanning truer kvaliteten hver dag i eldreomsorgen. For Fagforbundet som organiserer mange av de som arbeider i eldreomsorgen, har dette vært sagt og kjent i årevis. Nå advarer også forskerne i innspill til koronakommisjonen. I Norge er det 90.000 helsefagarbeidere. 3 av 4 jobber deltid. Det er hva eldreomsorgen møtte pandemien med. Hva gjør så regjeringen i denne situasjonen? Fredag før påske la den fram lovforslag om fritt brukervalg. Fritt brukervalg er et annet ord for privatisering av offentlig finansierte velferdstjenester. Målet med den nye loven er at kommunene skal innføre konkurransesystem i den kommunalt finansierte eldreomsorgen, først og fremst hjemmebaserte tjenester.
Mange kommersielle firmaer inn i eldreomsorgen gir konkurranse med mange aktører, arbeidsgivere og arbeidsplasser. Regjeringen har brukt den svenske lovgivningen som modell. I Sverige er eldreomsorgen langt mer privatisert enn i Norge. Svenskenes erfaring er at deres eldreomsorg stod enda dårligere stilt enn vår da pandemien rammet. Deres koronakommisjon slo fast at Sverige mislykkes i å beskytte de eldre og at de ansatte var overlatt til seg selv. Forskerne peker på fragmenteringen av svensk eldreomsorg som en viktig årsak. Privatiseringen og markedsrettingen av svensk eldreomsorg, er en av årsakene til denne fragmenteringen. Det er altså likevel dit den norske regjeringen vil.
På oppdrag fra Koronakommisjonen har en forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning gransket hvordan koronaepidemien rammer eldreomsorgen i Norge. Forskerne gir en klar anbefaling om å øke antall heltidsansatte, og at flere tjenester blir en integrert del av driften. Som kjøkken og renhold på sykehjem. Forskerne viser til at små stillingsbrøker og mange deltidsansatte med flere arbeidsgivere øker risikoen både for å få smitte inn i sykehjemmene, men også å spre smitten mellom institusjoner. Folk har hatt stillinger over kommunegrenser, småstillinger på flere arbeidsplasser. Det har gjort eldreomsorgen sårbar (NRK 09.04.21). I Sverige har kommersielle drivere hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Over tid viser det seg at konkurransesystemet blir et res mot bunnen. Hele eldreomsorgen, offentlig eller privat, har blitt mer lik og er utsatt for et sterkt press. I Sverige er det nå stor debatt om denne måten å organisere eldreomsorgen på, gir god pasientsikkerhet.
Regjeringens argument for å privatisere eldreomsorgen er økt valgfrihet. I Sverige viser omsorgsforskning at markedsrettingen har ført til det motsatte, de ansatte har stadig mindre innflytelse over sin egen arbeidshverdag og dermed også de eldre som de skal hjelpe.
Regjeringen skriver i lovforslaget at konkurranse skal skje på kvalitet, ikke på pris. Prisen skal ligge fast. Det er altså de eldres valg og bortvalg, som skal styre kvaliteten. Tanken er at de som leverer godt vil få mange kunder og de som leverer dårlig vil få færre kunder. I virkeligheten skjer ikke dette, det viser de svenske erfaringene. Syke eldre mennesker er ikke i en posisjon der de styrer kvalitet ut fra valg gjort i et marked, dessuten er ikke markedet så mangfoldig som det forespeiles. Tjenesten har mange rammer rundt sitt arbeid, som vil være likt for alle, uavhengig av leverandør. Blant annet hvor mye penger som bevilges, hvor mye tid, og hvilke oppgaver som inngår i bestillingen.
Valget er bare valg av leverandør, ikke innhold. Erfaringen er at valg kun fungerer for de aller friskeste, og dem som har råd til å kjøpe seg ekstra tjenester. Om erfaringene fra Sverige med dette systemet skriver regjeringen: «Det har vært vanskelig å dokumentere endringer i kvalitet for brukerne ( ), men erfaringen synes likevel å være at de brukerne som er i stand til å treffe beslutninger er fornøyd med å ha valgmuligheter».
Dette er ikke et argument for å privatisere eldreomsorgen, men et svik. Eldreomsorgen skal være for alle, også de som ikke er i stand til å treffe beslutninger. Det er selve bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Norge kan ikke gjøre eldre til kunder i et marked, fordi regjeringen synes og tror det vil gi valgfrihet for de sterkeste blant dem. Kommunene må si nei. Økt valgfrihet for eldre og pårørende i samarbeid med ansatte, går gjennom økt grunnbemanning og hele stillinger. Da er det mulig å gi eldre, pårørende og ansatte tillitt til å påvirke innholdet i tjenestene.
Kronikken stod også på trykk i Dagbladet 21.04.21 og kan leses her.