Skrevet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 4.2.2021
Opposisjonspolitikerne har kappes om å være coronanavernes sterkeste forsvarer. Det er viktig når vi har en regjering som er mer opptatt av å redde bedriftseiere enn arbeidsfolk. Samtidig kan tiltakene fremskynde overgangen fra et rettighetsbasert sikkerhetsnett for alle til et system som graderer den enkeltes verdighet.
-Vi skal ikke plage sånne som deg, sa NAV-veilederen da jeg høsten 2019 skulle søke arbeidsavklaringspenger (AAP) etter utløpt sykepengeperiode og lurte
på hva NAV ville kreve av meg. Da svaret kom var jeg bare lettet. Sykdomsbyrden var for meg som for de fleste andre mer enn nok å bære. Formuleringen har likevel ikke sluppet taket. For hvem er «sånne som meg» i NAVs øyne? Og hva betyr det for velferdsstatens legitimitet når NAVs bistand til den enkelte trygdemottaker – selv fra NAVs side – kan oppleves som plaging?
Jeg tror «sånne som meg» er folk med et avklart sykdomsbilde og arbeidssituasjon, meni forenklingens navn er mange med svært ulike behov gruppert sammen på AAP. Samtidig opererer altså NAV med underkategorier der «sånne som meg» blir dømt verdig til å motta trygd uten plaging. Vi vet at dette ikke gjelder alle. Historiene er blitt alt for mange om folk som må delta på irrelevante kurs, underlegges aktivitetskrav de ikke er i stand til å oppfylle eller må kjempe en langvarig kamp for å få anerkjent sin sykdom. Dette er mennesker som har scoret lavt på skalaen over verdig trengende og derfor skal plages tilbake i jobb.
Enkelte av krisetiltakene har vurdert coronanaverne som mer verdige enn vanlige navere. Vi som mottar AAP får utbetalt 66 prosent av tidligere inntekt og mottakere av dagpenger før corona fikk 62,4 prosent. De som mottar dagpenger under corona får derimot 80 prosent. Et annet eksempel er at de som nå er permittert har fått forlenget perioden de kan motta penger i to omganger, mens alle de på AAP kun har fått en forlengelse. Selv om disse ekstratiltakene er viktig for de som er rammet av coronanedstengningen, kan forskjellsbehandlingen være provoserende for syke og ordinært ledige. Det svekker også velferdsstatens ideal om like rettigheter for alle.
Det er også positivt med ekstra penger til oppfølgning av permitterte og arbeidsledige i dagens krise, men styringssystem i NAV har fortsatt et sterkt fokus på målbare resultater. Det gjør at det kan bli viktigere å sende folk på tiltak enn å finne noe som vil fungere for den enkelte. I tillegg kjøpes de aller fleste kurs og tiltak i dag inn gjennom anbud. Disse utføres i stor grad av rent kommersielle aktører som håver inn skattepenger, men som ikke har annet samfunnsansvar enn å levere etter kontrakt. Spørsmålet er om ekstrabevilgningene fører til at fler får hjelp, eller at fler opplever å bli plaget i en allerede vanskelig tid.
At Frp nå holder fanen høyt for naverne er opportunisme fra et parti der forakt for trygdemottakere er del av det partipolitiske DNAet. De rødgrønne har derimot en troverdighet å forsvare. Da må man levere mer enn nye verdighetsgraderinger og mer penger til et system i krise. Fram mot valget må de levere troverdige løsninger som gjenreiser velferdsstatens ideal og praksis med ett felles sikkerhetsnett der man gir etter evne og får ved behov. Intet mindre er godt nok. Uten grunnleggende endringer i NAV-systemet, vil ikke Norge lenger ha en felles folketrygd med like rettigheter alle. Uten folketrygd, ingen velferdsstat.