For Velferdsstaten Nyhetsbrev 10/2020

Innholdsfortegnelse

Det grå gullet
Medbestemmelsesbarometeret 2020: Faglig skjønn under press
To nye bøker om markedsstyring i Norge: «Den solbergske staten» og «Markedsmennesker»
Ansatte med sterk kritikk av OsloMet-rektors avtale med velferdsprofitør
Barnehage: Ny sak med omfattende misbruk av midler i kommersiell barnehage

1. Det grå gullet

Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO) kaller nå alle over 60 år, deres private kjøpekraft og bruk av velferdsstatens tjenester, for det grå gullet. Men hva skjer når eldreomsorg gjøres om til et kommersielt marked? For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen stilte disse spørsmålene i kronikken «Det grå gullet», i Dagbladet 25.11.20.

Regjeringen har sendt på høring en godkjenningsmodell for brukervalg i hjemmetjenestene, og NHO foreslår å innføre skattefradrag for kjøp av private tjenester i hjemmet. I Sverige har de gjort begge deler og resultatet er større geografiske og sosiale forskjeller i eldreomsorgen. Brukervalg og skattesubsidier favoriserer de kjøpesterke og de ressurssterke. Velferdsstatens grunntanke er at man skal få etter behov.

I innlegget «Regjeringen vil privatisere eldreomsorgen», skriver Linda Hægdahl, Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo og Amundsen at: Kommuner som innfører godkjenningsmodellen regjeringen foreslår, åpner for fri etableringsrett for alle som vil drive hjemmetjeneste. I Sverige har kommersielle drivere hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Over tid blir konkurransesystemet et res mot bunnen. Hele eldreomsorgen, offentlig eller privat, blir mer lik og er utsatt for et sterkt press, om å stadig levere mer for pengene.

2. Medbestemmelsesbarometeret 2020: Faglig skjønn under press

Medbestemmelsesbarometeret har siden 2016 undersøkt graden av medbestemmelse og andre former for ledelses- og styringsmodeller ved norske arbeidsplasser. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har i 2020 utført undersøkelsen på oppdrag fra Forskerforbundet, Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Lederne, Legeforeningen, Norsk tjenestemannslag (NTL) og Politiets Fellesforbund.

Medbestemmelsesbarometeret 2020 undersøkte virksomhet i olje- og gass, UH-sektoren, politiet og Helseforetak. Rapportene: Styring, ledelse og tillit (12.8.20) og Faglig skjønn under press (19.10.20) gir viktig kunnskap for arbeidet med tillitsreform i offentlig sektor. Alle forbundene har pekt på hvordan målstyring og nye ledelseslogikker legger et press på mulighetene for å opptre faglig forsvarlig i deres sektorer og på deres arbeidsplasser. Presentasjonene av den kvalitative delen «Faglig skjønn under press» er tilgjengelig på video her.

Høy grad av medvirkning og medbestemmelse gir høy grad av opplevd produktivitet. Motsatt gir en høy grad av lydighet og kontroll lavere produktivitet. I medbestemmelsesbarometeret kommer det også frem at høy grad av medvirkning og medbestemmelse, gir bedre tillit mellom ledere og ansatte. Medbestemmelsesbarometeret viser at styringsformen i offentlig sektor er preget av standardisering og kontroll. Detaljstyring og overvåkning, press for å gi mest mulig lønnsom behandling og mindre tid til faget, er faresignaler sykehuslegene varsler om i 2020.

3. To nye bøker om markedsstyring i Norge: «Den solbergske staten» og «Markedsmennesker»

Den politiske debatten om alternativer til markedsstyring og New public management er i gang fram mot valget 2021. Det er etter hvert godt dokumentert både i Norge og internasjonalt at offentlige tjenester og folkestyret hemmes av konkurranse og markedsmekanismer. Det fører til økt byråkrati, standardisering, sentralisering av makt, silotenkning og målstyring.

To nye bøker om temaet har bitt publisert høsten 2020, som både analyserer og kritiserer dagens markedsliberalistiske politikk, og peker framover mot et samfunn der vi er mer innbyggere – mindre kunder.

Den solbergske staten. Noen fagkritiske vurderinger om nyliberalismens makt i Norge. (Sandnes forlag Oktober 2020). – I den solbergske staten utprøves markedsstyring i så ulike sektorer som økonomi, helse, miljø, velferd og sosial utjevning, skrev professor Noralv Veggeland i boken han aldri fikk oppleve publiseringen av. Veggeland døde i august 2020. For velferdsstatens Helene Bank har skrevet ett av kapitlene i boken: «Demokratisk velferd – struktur og endringspress». Se også «Slik har Solberg-regjeringene påvirket Norge» (LO-Aktuelt, 23.10.2020).

Markedsmennesker. En kritikk av tidsånden (Dreyers forlag, oktober 2020, redigert av Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og Mímir Kristjánsson).
For velferdsstatens Linn Herning har bidratt med et kapittel i denne boken, i samarbeid med Ola Innset. I kronikken «Når staten leker butikk» skriver de: – Det fins mer enn én måte å privatisere en velferdsstat på. I Norge har vi dessverre prøvd de fleste. De siste tiårenes innføring av konkurranse, mål- og resultatstyring i velferdsstaten har gjort offentlig sektor mindre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. (Klassekampen 10.11.20).

4. Ansatte med sterk kritikk av OsloMet-rektors avtale med velferdsprofitør

Ansatte og tillitsvalgte har reagert kraftig på at ledelsen ved universitetet OsloMet og Norlandia Health Care AS (Adolfsen-konsernet) har inngått en intensjonsavtale om å samarbeide om «undervisning, forskning og innovasjon». De krever at OsloMet skal tre ut av avtalen. I denne fellesuttalelsen skriver 22 ansatte at: «En samarbeidsavtale med et konsern som NHC Group svekker vår uavhengig (het) og troverdighet som universitet og som profesjonsutdannere. Avtalen gir legitimitet til en omstridt aktør, og OsloMet vil ikke ha noen kontroll på hvordan avtalen blir brukt i deres markedsføring av for eksempel tolketjenester, barnehageplasser, sykehjemsdrift og barnevernstjenester.» Saken er prinsipiell. Universiteter opplever sterkere markedsstyring i mange land. OsloMets avtale er del av en internasjonal trend. Det blir stadig vanligere at store kommersielle konsern inngår slike avtaler med universiteter, som gir dem mulighet til å påvirke fagutvikling, forskning og studenter. Dette utfordrer hva institusjonen Universitet skal være. Les mer her.

5. Barnehage: Ny sak med omfattende misbruk av midler i en kommersiell barnehage

Det har blitt avdekket omfattende misbruk av midler i den kommersielle barnehagen Skogro i Sarpsborg kommune. Tilsynsrapporten, omtalt i en artikkel i Fagbladet, viser at barnehagen har blitt belastet for en rekke utgifter som ikke er knyttet til barnehagedriften, som eiers BMW, TV og omfattende sponsing av lokale idrettslag som eier støtter. Det har også vært drevet omfattende internhandel og kjøp av støttetjenester barnehagen ikke har behov for, fra selskaper eid av eier eller eiers nærstående.

Tilsynsmyndigheten har nå varslet et tilbakebetalingskrav på 16,6 millioner kroner fra Skogro barnehage. Tilbakebetalingskravet er svært høyt for en enkeltstående barnehage og er begrunnet i omfattende misbruk av midler. Tilsynsrapporten Sarpsborg kommune har fått utarbeidet, føyer seg dessverre til mange rapporter med dokumentert misbruk av barnehagemidler i kommersielle barnehager. Måten eier har opptrådt på er ikke unik. Også i andre tilsynssaker har barnehageeiere brukt barnehagens midler til helt andre formål enn barnehagedriften.

Konsekvensen for barnehagen er stor: dårligere arbeidsvilkår for de ansatte, og dårligere bemanning og tilbud for barna. Barnehagen har også innrapportert feil bemanningstall til myndighetene, noe som innebærer at bemanningen har fremstått som bedre enn den i realiteten har vært. Det er en påminnelse om at den tillitsbaserte ordningen lett kan utnyttes.

For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider.