Regjeringen vil privatisere eldreomsorgen

Regjeringen er lei av at kommunene ikke ivrer for å privatisere den offentlig finansierte eldreomsorgen. Derfor har de nå sendt på høring en frivillig godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Loven er innført i Sverige. Norske kommuner må si nei.

Lovforslaget er i media omtalt som «fasttrack til privatisering i eldreomsorgen». Regjeringen hevder at eldre vil få større valgfrihet til å bestemme innholdet i hjemmetjenesten, men lovforslaget går kun på valg av leverandør. Og offentlig finansierte velferdstjenester skal tildeles solidarisk etter behov.

Lovforslagets forbilde er Sveriges Lag om valfrihet (LOV). I Sverige er eldreomsorgen langt mer privatisert. I Stockholm ble 62,3% av alle hjemmetjenestetimer utført av private og 50,7 % av sykehjemmene var drevet av private, i 2016.

Covid- 19 epidemien har satt flomlys på svikten i svensk eldreomsorg.
Kommersielle drivere har hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Over tid viser det seg at konkurransesystemet blir et res mot bunnen. Hele eldreomsorgen, offentlig eller privat, blir mer lik og er utsatt for et sterkt press, om å stadige levere mer for pengene.

Hjemmetjenesten i Sverige har blitt en svært slitsom arbeidsplass, med lav status, høyt sykefravær, mange løse arbeidsforhold og lav kompetanse. Antallet besøk i løpet av en arbeidsdag har økt kraftig. Det samme har hvor mange forskjellige mennesker eldre med hjemmetjeneste må forholde seg til. 85% av de som arbeider med å gjøre beslutninger om bistand til eldre, oppgir at beslutninger om bistand omregnes til tid for utførerne i deres kommune. I Norge kaller vi det stoppeklokkeomsorg.

Kommuner som innfører godkjenningsmodellen regjeringen foreslår, åpner for fri etableringsrett for alle som vil drive hjemmetjeneste. Alle som oppfyller kravene kommunen velger å stille, skal godkjennes. Godkjenning skal skje fortløpende, og tillatelse kan kun kalles tilbake dersom lover eller krav er brutt. Eldre skal velge mellom tilbyderne. De som driver hjemmetjeneste skal motta en fast sats, som skal være lik med kommunens tjenester i egenregi.

Regjeringen kaller lovforslaget et system for «kvalitetskonkurranse» og ikke «priskonkurranse». I hjemmetjenesten er personalet gullbeholdningen, den viktigste ressursen, men også den største kostnaden. Privatisering gir konkurranse om å kutte personalkostnader for å oppnå fortjeneste. Kommersielle selskaper er i eldreomsorgen for å tjene penger.

Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke nevner ansattes lønns, -pensjons, – og arbeidsvilkår i høringsforslaget.
Regjeringen belyser heller ikke andre store problemer privatisering gir:

  • Koordinering/samhandling/samarbeid, blir betydelig vanskeligere.
  • Eldreomsorgen blir byråkratisert, det koster mye og gir mindre faglig handlingsrom.
  • Det blir vanskeligere å ivareta de mest sårbare.
  • Kvalitetskontroll blir vanskelig, og kommunen har fortsatt lovansvaret.
  • Beredskap og planlegging blir vanskelig. Markedet, og ikke kommunen, skal styre hvem som etablerer seg når, og hvor mange «kunder» de tiltrekker seg.

Dette er erfaringene fra Sverige.
Regjeringen sier brukervalg motvirker et todelt helsevesen. Det er en drøy påstand. At noen evner å velge og andre ikke, gir i seg selv ulikhet i tjenesten. I tillegg kommer ulik økonomisk evne til å kjøpe tilleggstjenester.

En betydelig fortjenestemulighet for selskaper i hjemmetjeneste, er å tilby tilleggstjenester. Egenbetalte tilleggstjenester gis det skattefradrag for i Sverige. I regjeringserklæringen skriver den norske regjeringen at også den vil jobbe med skatteordninger for tjenester i hjemmet. Tilleggstjenester sier lovforslaget at brukervalgkommuner skal opplyse om.

Skattefradraget (RUT) fører nå Sverige rett inn i en todelt helsetjeneste. De med tykkest lommebok kjøper absolutt mest tilleggstjenester og får dermed også høyest skattefradrag. Klassisk høyrepolitikk med andre ord. Det er ingen grunn til å la seg lure av taler om valgfrihet. Markedskonkurranse i velferden fører alltid til større forskjeller.

Mange som arbeider i norsk eldreomsorg kan kjenne seg igjen i svenske erfaringer.  Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo mener at norsk eldreomsorg trenger mer ressurser og ansatte fortjener større tillit, høyere lønn, faste hele stillinger og bedre arbeidshverdager. Men en kamp for en bedre norsk eldreomsorg, har ingenting å hente i Sverige.

Innlegget er skrevet av Cathrine Amundsen, For velferdsstaten og Linda Hægdahl, Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, 30. oktober 2020
Innlegget kan også leses hos Fagforbundet.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.