En kamp for en bedre norsk eldreomsorg, har ingenting å hente i Sverige. Likevel ivrer NHO og regjeringen for å innføre mer, av det vi vet fungerer dårligst.
For velferdsstaten (FV) vil ha debatt om hvordan konkurransesystemer i velferden påvirker alle tjenester, offentlige, ideelle og kommersielle. I Sverige er dette noe av det som er aller mest debattert under pandemien.
Torbjørn Furulund, Direktør i NHO Service og Handel, skriver i VL 21.09 at FV «spekulerer i at private tilbydere kan være en trussel mot smittevernet». FV har pekt på hvordan konkurranse undergraver samhandling i offentlige tjenester. Organisering, arbeidsvilkår og kunnskap er avgjørende for kvalitet i eldreomsorgen. Dette blir særlig tydelig under en pandemi. NHO ønsker å unngå en systemdebatt som avgjør deres medlemmers rammevilkår for forretningsdrift i velferden. I Sverige finnes knapt ideelle i eldreomsorgen. Konkurranse med anbud og brukervalg, fremmer de kommersielles interesser.
Offentlig finansiert eldreomsorg må drives av det offentlige i langsiktige samarbeid med ideelle aktører, uten formål om kommersiell profitt. Det er en eldreomsorg uten forretningshemmeligheter, som kan samarbeide. Uten oppsplitting i mange aktører, løpende etableringer og konkurser. Eldre med flere diagnoser og sammensatte utfordringer trenger at hjelpen samarbeider og ikke konkurrerer. Personer med demens som bor hjemme trenger trygge rammer rundt sitt hverdagsliv, ikke å velge i et marked som konkurrerer om å få de som kunder.
Regjeringen la nylig frem lovforslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg for hjemmetjenester. Omtalt som «fasttrack til privatisering». Forbildet er Sveriges Lag om valfrihet (LOV). I Stockholm ble 62,3% av alle hjemmetjenestetimer utført av private og 50,7 % av sykehjemmene var drevet av private (2016). De kommersielle aktørene henvender seg til kjøpesterke grupper som kan betale for tilleggstjenester. Resultatet i Sverige er større geografiske og sosiale forskjeller i tilgangen til helse- og omsorgstjenester.
Hjemmetjenesten i Sverige har lav status, høyt sykefravær, og mange løse arbeidsforhold. 85% av de som arbeider med å gjøre beslutninger om bistand til eldre, oppgir at beslutninger om bistand omregnes til tid for utførerne i deres kommune. Stoppeklokkeomsorgen gir lite medvirkning i eldre- og pårørendes møte med tjenestene. Det blir et kappløp mot bunnen. Hele eldreomsorgen, offentlig som privat, blir mer lik og er utsatt for et sterkt press om å stadig levere mer for pengene.
Norsk eldreomsorg trenger mer ressurser, og eldre og pårørende må få mulighet til å medvirke mer. Større tillit, anstendig lønn, faste stillinger og bedre arbeidshverdager, gir mer kvalitet. I en kamp for en bedre norsk eldreomsorg bør vi ikke se til Sverige, for annet enn å unngå å innføre mer av det vi vet fungerer dårligst.
Cathrine S. Amundsen
Spesialrådgiver
For velferdsstaten
Publisert i Vårt Land september 2020