- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Nyhetsbrev 07/2020

Innholdsfortegnelse

  1. Barnevern i markedsliberalismens tidsalder
  2. PBLs barnehage.no felt i Pressens Faglige Utvalg
  3. Pengene eller livet
  4. Velferdsprofitørene på defensiven etter Attendo-exit
  5. Systemsvikt: NAV-skandalen – om utenlandsreiser
  6. «Skolevalget» – boka som avkler myten om såkalt fritt skolevalg
1. Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

For velferdsstaten har utgitt rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder: Da markedsbarnevernet fortrengte samfunnsbarnevernet». Rapporten kan leses her. I kronikken «Et samfunnsbarnevern må erstatte markedsbarnevernet», skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at sviket og svikten barn i barnevernet utsettes for, må føre til endringer i organisering, finansiering og ledelse. Rett fagkunnskap i førstelinjene holder ikke alene.

Norge trenger et samfunnsbarnevern, men har et markedsbarnevern. Befolkningen, og folkevalgte i kommunene og i Stortinget, er satt på tilskuerplass. Barne-, ungdoms, – og familiedirektoratet (Bufdir) driver fagutvikling samtidig som de administrerer anbudsrunder, enkeltkjøp og kontrakter langt fra der barn, familier og førstelinja er. Direktoratet og private konsulentselskaper, som leverer rapporter på bestilling, har blitt sentrale premissleverandører.

Kommersielt barnevern har vokst, det offentliges egen beredskap for å hjelpe barn har gått ned, og kostnadene på enkelte tjenester har økt kraftig. Uten at systemet endres, anbud erstattes av langsiktighet og kommersielt barnevern stoppes, er et helhetstenkende samfunnsbarnevern vanskelig å oppnå. Barnevernet trenger at førstelinjene styrkes og faglig tillit får virke. Bare slik kan barn og unges rett til medbestemmelse bli reell, og fagfolkene i barnevernet kan få brukt fagkunnskapen sin fullt ut.

 

 

2. PBLs barnehage.no felt i Pressens Faglige Utvalg

Barnehage.no, en nettside for barnehagenyheter og -politikk eid av PBL (Private Barnehagers Landsforbund), ble nylig felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU). For velferdsstaten Elin Myrekrok Skrede meldte inn en artikkel til utvalget om Gnist Trøa-saken, på vegne av en forelder som har varslet om bekymringsverdige forhold i barnehagen. PFU felte barnehage.no (26. august 2020) på Vær Varsom-plakaten (punkt 2.3), som omhandler åpenhet om bakenforliggende forhold: Barnehage.no burde ha opplyst om at deres eiere er partshjelp for den kommersielle barnehagen Gnist Trøa i rettstvisten med tilsynsmyndigheten. De mener også at det er kritikkverdig at det ikke ble opplyst om at Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager er et PBL-eid selskap. Senteret blir feilaktig omtalt som en nøytral part i innklagede artikkel. Denne mangelen på informasjon er spesielt kritikkverdig fordi artikkelen er så vinklet til fordel for den kommersielle eieren og PBL.

 

 

3. Pengene eller livet

Kampen om medisin mot COVID 19 er i gang. Både om hvilken medisin som man skal tro på, og forhåndsinnkjøp av medisiner. Milliarder av skattepenger går til utvikling og testing, men det stilles ingen politiske krav til hvem som skal få bruke kunnskapen. Skal det være kommersielle patenter og monopol, eller er kunnskap til å bekjempe pandemien et globalt fellesgode?

Helene Bank i For velferdsstaten har engasjert seg i mer enn 20 år i temaet medisinrettigheter og tilgang. I denne kronikken «Pengene eller livet» (Klassekampen 16.7.20) forteller hun om alternativ til markedsfordelingen, en patentpool som er etablert i Verdens helseorganisasjon (WHO), som medisinindustrien ikke vil ha (The Telegraph, 29.5.20), og som hverken regjering eller medier forteller oss om.

Så lenge pengene får styre får vi ikke bukt med pandemien. Pandemien må løses globalt. Om de sterkeste og rikeste får styre, taper vi alle. Både Leger uten grenser og Røde kors har den seneste tiden advart og tatt opp problematikken.

 

 

4. Velferdsprofitørene på defensiven etter Attendo-exit

Kronikken «Takk Attendo – for at dere drar» av Helene Bank i For velferdsstaten (Klassekampen 29.6.20), provoserte åpenbart de andre store velferdskonsernene som fortsatt opererer med gode marginer i norsk velferd. Den handler om det svenske oppkjøpsfondet som solgte seg ut og forlot det norske velferdsmarkedet.

To direktører fra Stendi AS (tidligere Aleris) svarte og fikk respons fra Bank i «Tøyelige tall». Direktørene siterer feil og bruker selv tall som er lite presise. Likevel gir de en viktig opplysning: De forteller at deres kommersielle eier, Ambea AB, har et lønnsomhetsmål på 9,5 prosent. Dette er viktig informasjon for våre politikere. Et lønnsomhetsmål sier noe om den profitt eierne forventer på våre velferdstjenester mer enn det som samme oppkjøp kunne gitt om det var investert i annen virksomhet innen eiendom, olje e.l. Det er totalrentabiliteten – den reelle profitten – som er relevant.

I Tønsberg blad (1.7.20) ble også Attendo AS sitt farvel kommentert. Uten å være nevnt i innlegget, svarte kommunikasjonssjefen i Norlandia Arnfinn Nordbø, som om kritikk av velferdsprofitt er det samme som at man vil fjerne andre markeder også (TB 26.7.20). «Kjent triks for avsporing», svarte Heming Olaussen (TB 30.7.20) kommunikasjonssjefen.

 

 

5. Systemsvikt: NAV-skandalen – om utenlandsreiser

I oktober 2019 sprakk saken i mediene: En mangeårig feiltolkning og feil praksis i NAV om utenlandsreiser har ført til urettmessige fengslinger, krav om tilbakebetaling og personlige tragedier. EU-reglene tillater reiser til andre EØS-land mens man mottar trygdeytelser, mens Norge feilaktig har slått hardt ned på dette. Det ble satt ned et utvalg for å granske feilene. Det ble ledet av Finn Arnesen, professor i Europarett og tidligere høyesterettsdommer.

Konklusjonen ble presentert 4. august 2020 (NOU 2020: 9): Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.  Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, mener utvalget. De andre organene, som domstolene, kunne ha avdekket feilene som opprinnelig skjedde. – Hadde bare ett av dem sett feilen, hadde denne saken sett helt annerledes ut, sier Arnesen (NRK 4.8.2020).

Nå beklager alle, fra Arbeidsminister Røe-Isaksen (H) til Trygderetten, mens Navs nye direktør Hans Christian Holte er den eneste som kan tillate seg å bare se framover. Det som likevel står åpent er når ofrene skal få mer enn beklagelser. Når skal de få erstatninger og fjernet dommer fra sine rulleblad?

 

 

6. «Skolevalget» – boka som avkler myten om såkalt fritt skolevalg

Da Høyre innførte fritt skolevalg i 1998 sa de at ordningen, i kombinasjon med offentliggjøring av skoleresultater og stykkprisfinansiering, skulle gjøre alle skolene bedre. Frykten for å miste elever, og dermed penger, skulle motivere rektorer og lærere til å løfte nivået og skape bedre skoler for alle, sa Høyre.

Historiker, journalist og tidligere utreder i Manifest Tankesmie, Ida Søraunet Wangberg, har nå kommet med boken «Skolevalget». Den er en bekymringsmelding om Oslo-skolen og undersøker hva slags konsekvenser såkalt fritt skolevalg i grunnskolen har fått for skolene og elevene.

Tiden har vist at Høyre tok feil. Deres skolepolitikk har skapt økende segregering og forskjeller, forsterket av en forfeilet boligpolitikk. I en kronikk i Dagbladet maner Wangberg politikerne til handling. Fellesskolen må styrkes for å beskytte alle barns rett til likeverdig opplæring, og Høyres politikk basert på konkurranse og markedsretting i skolen må skrotes.

 

 

For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider.