Nyhetsbrev 06/2020

av | jun 30, 2020 | Nyhetsbrev

  1. Jernbanepakke IV – Hareides bagateller
  2. Barnehagetilsyn – barna straffes, eierne går fri
  3. Eldreomsorg uegnet som marked
  4. Velferdskonsernet Attendo tapte mot lokaldemokratiet i Norge
  5. Smittesporingsappen er personvern på avveie
  6. Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen
1. Jernbanepakke IV – Hareides bagateller

Regjeringen planla for et hastevedtak i Stortinget før sommeren om innlemming av EUs jernbanepakke IV i norsk rett. Opposisjonen ville det annerledes og behandlingen ble utsatt til høsten 2020.

EU ønsker obligatorisk konkurranse på jernbanene innenfor EU- og EØS-området. For å sikre denne konkurransen tar EU kontroll over de nasjonale systemene, prosessene og reglene. EU ber om siste ordet i juridiske uenigheter og myndighet til å pålegge endringer eller fjerne hindre mot konkurransen. Det betyr en overføring av beslutningsmyndighet over det nasjonale sikkerhetsregelverket til EU.

Norge mister beslutningsmyndighet over egen jernbane, noe som kan være i konflikt med Grunnloven. Regjeringen har møtt kritikk og advarsler om at det norske sikkerhetsregimet på jernbanen er truet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide skrev i Klassekampen 3. juni 2020, at kritikerne er på feil spor. Innlegget var et svar til blant annet For velferdsstatens Julie-Isabell Løvdals kronikk markedet eller oss (28.5.20). Løvdal repliserte i samme avis at, Jo – dette handler om konkurranse (10.6.20). Hareide tok debatten videre til Nationen, der han 31.05.20 skrev at EUs fjerde jernbanepakke er bra for norsk jernbane, men i Hareides bagateller (16.6.20) påpeker Løvdal blant annet at jernbanen aldri er sikrere enn sitt eget sikkerhetsregime. Dette faktum bør Stortinget legge vekt på i vurderingen av jernbanepakkens implementering i norsk rett.

 

 

2. Barnehagetilsyn – barna straffes, eierne går fri

Forstår regjeringen og Kunnskapsminister Guri Melby hvorfor det er viktig med økonomisk tilsyn i private barnehager, spør For velferdsstatens Elin Skrede i et innlegg på Utdanningsnytt.no 18.6.20. Melby hevder hun og regjeringen ønsker å sikre at pengene kommer barna til gode, men det er lite som tyder på at den nye nasjonale tilsynsordningen som nylig ble vedtatt i Stortinget vil føre til bedre kontroll med barnas penger.

Det nasjonale tilsynet er en av flere endringer av barnehageloven som ble hastebehandlet i begynnelsen av juni. Regjeringens prioritering blir tydelig når man leser tilsynsrapporten for Gråtass barnehage AS, der misbruk av over fire millioner kroner nå har blitt avdekket. Regningen er det barna som får, og tilsynet viser hvordan de med dagens regelverk må betale dobbelt for useriøse eiere: Først ved misbruk av midler, så ved tilbakebetaling.

Regjeringen har nettopp hasteinnført en presisering av kommersielle eieres rett til å ta ut utbytte, men forslaget om å personlig ansvarliggjøre de private eierne som misbruker barnehagemidler, er ennå i det blå. Tilsynsmyndigheten skriver i sin rapport at vedtaket vil ramme Gråtass barnehage AS hardt økonomisk. Barna må betale, eierne går fri.

 

 

3. Eldreomsorg uegnet som marked

«Velferdsmiks utfordrer smittevernet» skrev For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen i Agenda Magasin (19.5.20). I en svarartikkel 4. juni skriver de multinasjonale kommersielle omsorgskonsernene Stendi AS, Attendo Norge AS og Nordlandia AS, at det er hvordan koronaepidemien er håndtert på myndighetsnivå som er det avgjørende. I artikkelen «Eldreomsorg er uegnet som marked»  svarer Amundsen at det er selvsagt at håndteringen på myndighetsnivå er avgjørende. Avgjørende er imidlertid også hvor godt helse- og omsorgssystemene står rustet til å håndtere kriser. I Sverige blottlegger korona- epidemien mangler i eldreomsorgen.

Det er naturlig at svenskene spør seg hva som burde vært gjort annerledes, når antallet dødsfall som følge av Covid- 19 i eldreomsorgen der er svært høyt. Den svenske debatten skyldes også at det, trass i likheter mellom nabolandene, er ulikheter i hvordan eldreomsorgen er organisert. En ting er likevel sikkert, høyresidens løsning med mer konkurranse, fragmentering og prispress, er ikke svaret for fremtidens eldreomsorg. Kommer en ny epidemi eller bølge av den nåværende, må vi være bedre forberedt.

 

 

4. Velferdskonsernet Attendo tapte mot lokaldemokratiet i Norge

Attendo kastar in handduken i Norge – räknar inte med att göra vinst på äldreomsorg, skriver Dagens ETC (19.6.20). Det er veldig gode nyheter. Det betyr at de tror det politiske miljøet ikke gjør det mulig for private aktører å fortsette å ha så stor avkastning som de har hatt, og at de politiske klimaet gir lite rom for kommersielle aktører, svarer For velferdsstatens Helene Bank til ETC. (Les hele artikkelen på FVs sider her.)

Det kommersielle oppkjøpsfondet Attendo AB har vært i Norge siden 1997. Nå finner de ikke at det er forutsetninger for langsiktig og bærekraftig virksomhet i norsk eldreomsorg. Det er gledelig og et direkte resultat av politisk mobilisering i Norge. I denne artikkelen (Klassekampen 30.6.20) skriver Helene Bank om betydningen av lokal og nasjonal politikk for å ta tjenestene tilbake. Det bør inngås langsiktige samarbeid med ideelle aktører. De kommersielle må ikke gis anledning til å presse arbeids- og lønnsvilkår. Dette reduserer samtidig kommersielle velferdsselskap sin langsiktige bærekraft. Noe Attendos farvel til norsk eldreomsorg er et bevis på.

 

 

5. Smittesporingsappen er personvern på avveie

Så var det nok for Datatilsynet. Folkehelseinstituttet (FHI) sletter alle data fra appen Smittestopp og stopper midlertidig innsamling av data etter varsel om forbud (NRK 15.6.20). Appen er i strid med viktige regler for personvern. Tillatelsen som den enkelte gir ved nedlasting ivaretar ikke personvernet. Samtidig melder Amnesty international at Norges smittesporingsapp er blant de verste i verden på personvern (NRK 16.6.20).

Direktør i FHI Camilla Stoltenberg erkjenner at det var «på grensen til uforsvarlig å lansere Smittestopp-appen så fort» og at appen foreløpig ikke har bidratt til å redusere koronasmitte. Uten skikkelig politisk behandling med høringsprosesser, ble det flertall på Stortinget for å dele appen i to. En del for smittesporing, en for kunnskapsinnhenting, med hvert sitt samtykke (NRK 16.6.20). Attac Norges Håkon Edøy Hansen og For velferdsstatens Helene Bank utfordret løsningen og foreslår lokal lagring med åpen kildekode (Klassekampen 19.6.20).

Bank kritiserte innretningen på appen allerede 16. april i kronikken Smittestopp, datasporing. Bank var også kritisk til at data ble samlet i en kommersiell skylagring hos Microsoft i Irland. Dette er fortsatt ikke problematisert i den politiske debatten som pågår om datasikkerhet og beredskap.

 

6. Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen

«Det må aldri bli farlig å åpent være kritisk til noe arbeidstakere kan noe om, nemlig jobben sin» skriver Adresseavisen i lederen 22.6.2. Det vises til den pågående og langvarige saken mot lærere i Sandefjord. Flere avisredaktører stiller seg bak lærerne og Utdanningsforbundet, blant annet Sandefjords Blad, Dagbladet, Adresseavisen og Dagens Perspektiv.

Utdanningsforbundet mener Sandefjord krenker ytringsfriheten og skaper frykt blant lærere. I artikkelen Frykter for jobben etter å ha varslet, forteller lærer Marius Andersen om kampen mot Sandefjordskolens testregime. Han mener det skader elevene (Klassekampen 19.6.20).

Ny kamp for tillitsreform (Klassekampen 22.6.20) sier Simon Malkenes, lektor, forfatter og medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, at målstyringsregimet er et resultat av «Kunnskapsløftet» på 2000-tallet. I tillegg kommer en sentralisert rektorutdanning der tanken er at «BI-utdannede rektorers fokus på management, testing og læringspress vil gi billigere og bedre skole.»

 

 

 

For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.