- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Barnehageloven endres til kommersielles fordel

Barnehageloven endres stykkevis og delt, og regjeringen evner ikke å levere en helhetlig oppdatering av lovverket som er tilpasset den dokumentasjon den selv har skaffet til veie.

I begynnelsen av mai meldte regjeringen i fagbladet Utdanningsnytt at den helhetlige gjennomgangen og endringen av barnehageloven er utsatt for tredje gang. For velferdsstatens Elin Skrede kommenterte samme sted (7.5.20) at regjeringen mangler handlekraft i møte med barnehagelobbyistene, og at et allerede svakt lovforslag nå står i fare for å bli helt utvannet.

Regjeringen utsetter altså den helhetlige gjennomgangen, men sendte likevel sentrale endringer i Barnehageloven til Stortinget for hastebehandling (30.4.20), som ble ferdigbehandlet 29.5.20. Til Utdanningsnytt kommenterte Skrede at det er problematisk at regjeringen fremmer små drypp av endringer, uten at det er mulig å vurdere helheten av endringene de ønsker å gjøre.

Forslagene har store konsekvenser for muligheten til å fjerne eller redusere de kommersielle barnehagenes mulighet for spekulasjon. Blant endringene er det regjeringen omtaler som en «språklig presisering» i kapitlet om krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager. Regjeringen foreslår å fjerne formuleringen om at barnehagen kan ha et «rimelig årsresultat”, og erstatte den med at barnehagen kan “disponere et eventuelt årsresultat fritt».

I forarbeider og behandling av nåværende barnehagelov, ble ordet «rimelig» vurdert slik at det sikret et tilsvarende formål som profittforbudet i Friskoleloven. Det skulle være begrensninger på uttak av verdier fra barnehagene. Nå reduseres begrensningene, til fordel for kommersielle aktører og på bekostning av barna og samfunnet.

I samleproposisjonen fremmes også forslaget om opprettelse av et statlig tilsyn. Dette begrunnes blant annet med at lovverket er komplisert, og at det derfor trengs spesialisert kompetanse for å tolke det. Det er problematisk at kommunene med dette vil miste sin rett til å kontrollere om midlene de bevilger private barnehager blir benyttet etter loven. Kommunene blir avhengige av en tilsynsenhet som sannsynligvis vil operere etter kost/nytte-prinsippet: at tilsyn skal lønne seg. Det er sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet i barnehagene, og barna blir skadelidende også der det er snakk om mindre misbruk.

Flere opposisjonspolitikere reagerer på samleproposisjonen, både med tanke på innhold og prosess, og mener det er knyttet for stor usikkerhet til hva disse endringene vil medføre. SV-leder Audun Lysbakken leser endringene som en legitimering av profitt, og Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg ville utsette saken og behandle barnehageloven skikkelig og helhetlig til høsten. Dette ble det imidlertid ikke flertall for og behandling gikk som planlagt.