Nyhetsbrev 04/2020

av | apr 29, 2020 | Nyhetsbrev

  1. Årets 1. mai: viktigere enn noen gang
  2. Verdien av en renholder
  3. Risikabel app for smittesporing
  4. Ber om offentlig datakontroll
  5. Korona-krisen avdekker at bemanningsnormen ikke virker
  6. Tenk på et tall!
1. Årets 1. mai: viktigere enn noen gang

Vi må holde avstand – men vi skal stå sammen.

For første gang i historien skal 1. mai-markeringer gjennomføres digitalt, og ikke i gatene. På www.1mai2020.no vil de tradisjonelle lokale 1. mai-markeringene skje på ulike steder i landet: Tromsø, Sortland, Namsos, Stjørdal, Trondheim, Knarvik, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Oslo, Asker og Raufoss. Fra et norgeskart kan alle klikke seg inn på sitt lokale 1. mai-arrangement. Det skal strømmes direkte taler og appeller fra LO sentralt fra Folkets Hus i Oslo.

Torsdag 30.4. klokka 18.30 blir den tradisjonsrike allsangkveld med arbeidersanger med LO i Oslo og Sosialistisk kor i Oslo delt med hele landet. Du kan synge med! Sjekk inn på https://lo-oslo.no/allsang2020/

1. mai klokka 19.00 arrangerer Norsk folkehjelps Solidaritetsungdom, Sound of Solidarity, sammen med Fagforbundet og LO live fra Rockefeller. Arrangementet strømmes på Facebook fra klokka 19.00.

Det er 130 år siden arbeiderbevegelsen første gang markerte arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai. Da var kampen 8-timersdagen. Arbeiderbevegelsens historiske seire er ikke selvsagte. I urolige tider, som den vi opplever nå, må gamle seire forsvares. Vi kjemper for medbestemmelse og trygghet på arbeidsplassen, mot økte forskjeller og mot tap av demokratiske rettigheter.

Vi skal fortsette den internasjonale kampen for de som systematisk taper under dagens markedsliberalistiske system, for de som frykter sult mer enn korona. Arbeidernes internasjonale kampdag er dagen for samhold og felleskap mellom arbeidere på tvers av land og sektorer. Nå er det en arbeidsledighet på linje med den på 1930-tallet. Krisetiden viser hvor viktig fagbevegelsen er og mange har meldt seg inn i fagforeninger siden nedstengingen av landet.

Når krisa rammer er det fellesskapets ordninger, velferdsstaten og kommunene, som skal stille opp. Fellesskapsløsninger skal ta oss videre. Kampen for hele faste stillinger og medbestemmelse på arbeidsplassen, og kampen mot svekkelsene og for å styrke arbeidsmiljøloven skal fortsette. Det skal også kampen for at skattefinansiert velferd skal drives av fellesskapet.

Uten fagbevegelsen hadde ikke regjeringen blitt holdt like sterkt i tømme. Kriser og unntakstilstand gir økt spillerom for dem som vil utnytte kaos og frykt for å oppnå egen gevinst, personlig, økonomisk og politisk. Krisesituasjoner brukes til å omforme samfunn i en markedsbasert, nyliberal retning, om vi ikke stiller opp og står sammen. Under kriser tilsløres klassemotsetninger. Tiltak kan introduseres som et «felles løft», men i realiteten føre til svekkelse av rettigheter. Vi må kjempe mot en ny normaltilstand der fellesskapets evne til å balansere ressurser og makt i vårt samfunn, svekkes.

Vi ønsker alle en viktig og god 1. mai markering.

 

 

2. Verdien av en renholder

Når en offentlig aktør blir konkurranseutsatt eller skal spare penger, er renholderne ofte blant yrkesgruppene det går hardest ut over. Hvordan renholderne på jernbanen i Trondheim har blitt behandlet i kjølvannet av jernbanereformen, er et eksempel på dette. Renhold ses på som en utgiftspost der det kan spares, snarere enn som en viktig samfunnsfunksjon. De ansatte har blitt sittende igjen med tap av rettigheter, lønn, ansettelser og pensjoner. Korona- epidemien har imidlertid  gjort det synlig at renholderne er blant vårt samfunns største superhelter, og at deres fag er helt avgjørende for beredskapen. For Velferdsstatens Julie-Isabell Løvdal skrev i Adresseavisa 27. april om Verdien av en renholder, og at det er på høy tid at man begynner å behandle renholderne som de fagpersonene de faktisk er.

 

 

3. Risikabel app for smittesporing

Regjeringen har som smitteverntiltak, lansert  appen Smittestopp,  som skal spore og lagre data ved at befolkningen frivillig lar privattelefoner spores. Når en bruker har lastet ned og aktivert appen, skal det gå en melding til vedkommende dersom hen har vært i nærheten av en korona- smittet. Ved mottak av meldingen skal vedkommende gå i karantene.

Det er lagt opp til at dataene som samles inn skal slettes hver 30. dag, men forskriften har unntak for forskning og for annen bruk. Dette gjør at det hefter usikkerhet ved sletting og etterbruk. De kommersielle IT-gigantene Google, Microsoft og Bluetooth er med på forsøket, og datalagringen foregår utenfor Norges grenser, og under andre lands lovgivning. For velferdsstatens Helene Bank skrev i kronikken «Smittestopp, datasporing» (Klassekampen 16.4.20)  om risikoen ved prosjektet.

Debatten må dreie seg om mer enn den enkeltes personvern. Smittestopp- appen reiser spørsmål også ved felleskapets manglende kontroll med og eierskap til infrastrukturen, lagringen og dataene. Manglende offentlig kontroll kan styrke IT-gigantenes interesser, på bekostning av samfunnets. De samme  IT-gigantene  lobber nemlig for rett til kommersiell bruk og deling av data de har tilgang til, gjennom en egen datahandelsavtale i Verdens handelsorganisasjon (WTO).  Datatilsynet åpnet 27.4.20 en kontrollsak for å se nærmere på løsningene som er valgt for innsamling og lagring av personopplysninger gjennom appen Smittestopp. Datatilsynet har sendt et brev til Folkehelseinstituttet om dette.

 

 

4. Ber om offentlig datakontroll

Informasjon om hvor innbyggere i Norge er og om de er smittet av korona, ligger på amerikanske Microsofts servere i Irland. De andre IT-gigantene Google, Apple og Bluetooth er også involvert i den statlige appen Smittestopp. I en artikkelserie spør Klassekampen om staten bør ta større kontroll over digital infrastruktur, som datalagring og tekniske systemer. For velferdsstatens Helene Bank begrunner i artikkelen: Ber om statlig datakontroll (18.4.20),  at Norge må sikre seg digital selvråderett og at alle offentlige data må lagres i Norge. Det bør bygges opp infrastruktur for offentlige statlige digitale tjenester etter mal av det som gjøres i Tyskland. Dette er et krav som også Norsk Tjenestemannslag har fremmet.

I oppfølgingen  av spørsmålet har Klassekampen også intervjuet NHOs Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide (20.4.20), som er skeptisk til en digital selvråderett. «Norge er et lite land med relativt små datasett på helseområdet. Vi ønsker å legge til rette for å kople helsedata fra flere land i en felles database.» Søreide sier at han ser utfordringen ved at et lite knippe selskaper har enorm makt over opplysninger om oss: «Det er markedsmessig og konkurransemessig krevende når enkeltaktører blir så store at de misbruker sin markedsmakt. Men hovedtilnærmingen vår er å bidra til internasjonale spilleregler. Hvis norske teknologiaktører skal ha sjans til å vokse internasjonalt og bli store, er de også tjent med å få tilgang til internasjonale data.»

Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, mener Norge må bygge opp egne digitale tjenester (Klassekampen 22.4.20) . Fra toppen av Norges største mediekonsern har han i flere år ropt varsko om at vi lar oss overkjøre av Google og Facebook. Sunde er kritisk til at data fra norske skolebarn overføres til amerikanske IT-giganter. «Vi lar oss frivillig lede inn i en verden som ikke kan ivareta de frihetene vi har tatt for gitt», sier han.

Samme bekymring har Anja Salzmann som er teknologiforsker og stipendiat i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (Klassekampen 27.4.20). Salzmann synes det er påfallende at Norge ligger på verdenstoppen i bruk av ny teknologi, mens den kritiske debatten om den samme teknologien er nærmest fraværende. «Det føles som om vi er i situasjonen før boktrykkingen startet, da vi hadde en liten maktelite som leste Bibelen på latin», sier hun. Hun deltar nå i et internasjonalt forskningsprosjekt om overvåkingsteknologier og er bekymret for den enorme skjevheten i makt og kunnskap. «Dette åpner for en ny instrumentell makt hos noen få aktører og kan føre til en historisk enestående konsentrasjon av rikdom, makt og kunnskap», mener Salzmann.

 

 

5. Korona-krisen avdekker at bemanningsnormen ikke virker

Siden bemanningsnormen i barnehagen ble innført i 2018 har mange kritisert den for å være for dårlig. For eksempel har både Utdanningsforbundet, Barnehageopprøret og Foreldreopprøret påpekt at den ikke sikrer tilstrekkelig og forsvarlig bemanning gjennom hele dagen. Med korona-krisen og de strenge smitteverntiltakene som nå må gjennomføres i barnehagene har det blitt tydelig for alle at kritikerne har hatt rett hele tiden: normen fungerer ikke i praksis. For velferdsstatens Elin Skrede forklarer i artikkelen: Korona-krisen avdekker at bemanningsnormen ikke virker, hvorfor. Artikkelen er også publisert på Utdanningsnytt.no.
 

 

6. Tenk på et tall!

15. april publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporten «Hva koster det å stenge utdanningssektoren?». Svaret er 1,7 milliarder kroner hver dag, om vi skal tro økonomene bak rapporten. Og det skal vi vel? Spørsmålet stilles av Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i kronikken Tenk på et tall, 28.04.20. Handal problematiserer om det i det hele tatt er mulig å beregne de samfunnsøkonomiske omkostningene av en stengt utdanningssektor.

Handal forbløffes av «økonomers ofte manglende ydmykhet overfor det komplekse, uforutsigbare og ofte vanskelig forklarlige samspillet mellom alt som påvirker læreres arbeid med barn og unges lek, læring og danning. Grunnlaget er så svakt at det bør spørres om vi overhodet er tjent med å spekulere i de samfunnsøkonomiske omkostningene av en stengt utdanningssektor. Hva ville svaret vært om økonomene hadde synset litt annerledes om digitalisert fjernundervisning, ansvar for egen læring, eller ettåringers læringstap ved å være hjemme med egne foreldre? Tapet kunne vært doblet! Eller halvert.»

For velferdsstaten har tidligere påpekt at slike utregninger av komplekse samfunnsspørsmål kan resultere i fiktive tall. Det er alvorlig om fiktive tall får styre politiske beslutninger. Det er også et problem at den videre bruken av slike tall ofte ikke har med seg de forbeholdene utredningene, som denne fra SSB, ofte tar.
 


 
For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.