Av Julie-Isabell Løvdal, publisert i Adresseavisen 27. april.
Samfunnet har endelig fått opp øynene for hvor viktig renholdere er. De siste månedene har minnet oss på det. Men vi skal ikke lengre tilbake enn noen måneder før vi ser at denne yrkesgruppen ikke ble ofret en tanke mer enn nødvendig i det politiske spillet om penger.
– De ansatte skal ikke miste jobbene sine på grunn av jernbanereformen – uttalte Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (FrP) i mai 2015. 4,5 år senere mottok 23 renholdere sin oppsigelse. De er ansatt i Vys datterselskap Trafikkservice i Trondheim. Renholderne ble sagt opp i tilfelle arbeidsgiveren ikke vant anbudet på renhold av togene som SJ skal trafikkere i trafikkpakke2.
Jernbanereformen har kostet samfunnet og skattebetalerne et ukjent antall millioner kroner. Antall direktører og omstillingsmidler i jernbanebyråkratiet har est ut i takt med tiden reformen har levd. Det ser ikke pent ut når deler av regningen skyves over på renholderne, og det møtes med taus aksept hos politisk ledelse for at profitt-ligningen i det private markedet skal gå opp.
Samfunnet taper både faglig, økonomisk og moralsk på å la renholderne gå en uviss fremtid i møte. Behandlingen de har fått viser at marked og konkurranse er satt foran samfunnet og fellesskapet. Renholdsjobben i togene som SJ skal drifte er identisk dagens. Renholderne bør ha krav på å fortsette å gjøre jobben hos anbudsvinner.
Elite Service Partner, det private renholdselskapet som vant anbudet hadde – ifølge Kjell Næss, nestleder i Norsk Jernbaneforbund, ingen intensjon om å virksomhetsoverdra de ansatte fra Togservice siden det ikke var et krav i anbudet fra SJ. Samferdselsminister Hareide lover å «se på det» fra neste trafikkpakke. Det hjelper ikke de 23 i Trondheim. Alt koker ned til politisk (mangel på) vilje og tolkninger av jernbaneloven (§8d).
I praksis må de 23 renholderne søke på sine egne jobber på nytt, uten mulighet til å få med seg lønns-, arbeidstids- eller pensjons-avtaler inn i det nye selskapet – om de får jobb. Ingen kan pålegge Elite Service Partner å ansette dem. Renholderne er prisgitt selskapets goodwill.
Det er snakk om mennesker som har hatt samme jobb i opptil 40 år. Det er faget deres. Det finnes ingen andre persontogtrafikkselskaper på jernbane i Trondheim – faktisk ikke mellom Lillehammer og Bodø – som de kan tilby sin kompetanse hos. Det er bare SJ sine tog med Elite Service Partner sitt anbud som er et alternativ.
Hvor ble det av 2015-løftene? Forsvinner de med tiden, med nye statsråder – eller var de aldri ment å holdes?Saken viser hvor sårbart og feil systemet er – og hvem som blir sittende som tapere i spillet om privatisering av offentlige tjenester og konkurransehysteri: Politikerne løper fra ansvaret – og fagbevegelsen må kjøre omkamper på rettigheter og vilkår de har brukt tiår på å opparbeide. Den enkelte arbeidstaker er prisgitt de tillitsvalgtes evne til å stå i kamper som ikke burde eksistert, mellom både statseide og private selskap fra markedsideologisk styrte naboland.
Det er lov å håpe på at verdenssituasjonen også påvirker våre styrende politikere til å behandle vitale yrkesgrupper med den respekten de fortjene i fremtiden, spesielt når vi nå er vitne til hvor viktige de faktisk er.
