Kartleggingen som nå er gjort i Stavanger, kan danne et grunnlag for å finne ut hvor en skal begynne å lete når det gjelder uheldig forvaltning av offentlige midler i kommersielle barnehager.
I Stavanger, og i resten av landet, går en opphetet debatt om bruken av offentlige midler bevilget til og forvaltet av kommersielle barnehageeiere. Mange kommuner har etter valget 2019 fått nye flertall som vil søke å styre og føre tilsyn med private aktører i velferden.
Mange gikk til valg på blant annet å styre kommersielle barnehager mer. Det er godt dokumentert at mange barnehageeiere tar ut mye profitt og tillatelser til å drive barnehage er blitt spekulasjonsobjekt. Denne utviklingen er godt dokumentert av utredninger bestilt av Solberg-regjeringen (blant annet av revisjonsselskapet BDO (7.5.18), og Telemarksforskning (3.4.18)) og i høringsdokument til ny barnehagelov.
Forsvar heller forretningsdriften
Å starte med å kartlegge hvordan virkeligheten ser ut, er et ansvarlig steg. Derfor er det skremmende at mindretallet i opposisjonen i Stavanger (KrF, Høyre, Venstre, Frp og Pp) går til angrep på den øverste folkevalgte politikeren på feltet, Eirik Faret Sakariassen (SV), som følger opp det han har gått til valg på. Opposisjonen forsvarer i brev 12.2.20 kommersielle eiere og skyver ansatte, som etter sigende skal føle seg mistenkeliggjort, foran seg.
Formuleringene i opposisjonens brev til ordføreren ligner til forveksling på argumentasjon Private barnehagers landsforbund (PBL) bruker mot alle som kritiserer de kommersielle barnehagenes uttak av verdier. Samtidig er det neppe mulig å finne én kritikk av ansatte fra noen av dem som kritiserer kommersielt eierskap og drift. Det hadde vært mer redelig av opposisjonen i Stavanger å forsvare at de mener at fellesskapets penger kan gå til kommersielle eiere, og at barnehager kan være spekulasjonsobjekt.
Kommunedirektørens kartlegging
Forvaltningsrapport er lagt fram av kommunedirektøren, som ble enstemmig ansatt av forrige kommunestyre og bør også ha opposisjonens tillit. Der står det hvilke kommersielle barnehager som har tatt utbytte og gitt konsernbidrag til sine eiere. Det er spesielt Stavanger-barnehager eiet av to landsdekkende kommersielle kjeder som har tatt ut mye, men også en barnehage som bruker å kalle seg ideell, nemlig Kanvas.
Kartleggingen begrenser seg til bare to av mange typer overføringer som kommersielle aktører benytter seg av. Det kunne vært lagt til en post som heter andel «lønnskostnader av totalkostnader», som sier noe om bemanning, lønns- og pensjonsnivå i forhold til eventuelle andre kostnader og overføringer for husleie, kontortjenester eller lignende.
Arbeidsgiverpolitikken
Espira-barnehagene – som også har kjøpt opp Spurt Tastarustå barnehage -kjenner vi fra dokumentasjon (Dagbladet 29.5.19) hvor «barnehagekjempen» svarer på Stortingets krav om bemanningsnorm med å sende ut instruks til alle sine barnehager om at det ikke skal ansettes pedagoger med mer enn fire års erfaring og ikke barnehageassistenter med fagbrev. Om noen tar fagbrev mens de er tilsatt, skal de ikke få betalt som fagarbeidere etterpå. Å kritisere en slik politikk er ikke å kritisere ansatte, men arbeidsgiverpolitikken.
FUS AS/Trygge barnehager ble spesielt kjent gjennom oppslag i Dagens Næringsliv (29.10.15). Eierkonsernet hadde tapt på oljespekulasjon under oljeprisfallet, og eierne mener at «barnehagene vil redde selskapet. Det er kjent at FUS barnehager etterpå har økt dekningsbidraget til konserneier.
Siviløkonomi Bjørn Veire har også stilt spørsmål (RA 13.2.20) ved påstanden fra FUS-eier Eli Sævereid om at konsernbidrag fra FUS-barnehagene i Stavanger er tilbakeført. Han har ikke klart å finne det igjen i barnehagens reelle egenkapital.
Det er viktig at folkevalgte tar ansvar og går bruk av offentlige bevilgninger etter i sømmene. Men også foreldre bør følge spesielt med, på om det er mange nok ansatte på jobb, om det hentes inn vikarer ved sykdom og lignende, – og de bør etterspørre tilsyn fra kommunen dersom de lurer på om alt er rett.
Et godt grunnlag
Så er det slik at dagens lovverk tillater profitt på barnehager, men det er grenser. Ettersyn av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2019 førte til at en mindre barnehagekjede måtte betale tilbake millioner av kroner som urettmessig var blitt overført til eier. En slik kartlegging som nå er gjort i Stavanger, kan danne et grunnlag for å finne ut hvor en skal begynne å lete.
Så har Eirik Faret Sakariassen uansett rett i å synliggjøre det moralske poeng at kommersielle barnehager tar ut midler som kunne gått til bedre tilbud til barn og familiene deres. For eksempel kunne den ideelle barnehage Trollsteinen i Larvik nettopp vise til at den har egen kokk og tre måltider om dagen, uten at foreldrene betaler matpenger, og de kutter ut foreldrebetaling for bleier (Utdanningsnytt 17.2.20). Sånn kunne pengene være brukt om barnehagene ble drevet ideelt.
Kronikk i Stavanger Aftenblad 3.3.2020 Helene Bank, Fung. daglig leder, For velferdsstaten
