På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Oslo Economics utarbeidet en rapport som tar for seg konkurransesituasjonen i barnevernsmarkedet. I For velferdsstatens nye notat, «Konkurranse mot barnevern», kommenterer vi analysene som Oslo Economics presenterer i rapporten, og gjør en analyse av hvorfor konkurransen ikke fungerer til det beste for barna.
Fundamentet for Oslo Economics arbeid er at konkurranse sørger for bedre tjenester – så lenge konkurransen fungerer. Som forutsetning for rapporten legges det altså til grunn at det skal være konkurranse i barnevernssektoren, og OE setter seg fore å undersøke hvordan konkurransen kan bli mest mulig «effektiv». Samtidig lister de opp flere av grunnene til hva som skaper markedssvikt i sektoren. Blant disse finner vi at kvalitet er vanskelig målbart, svak konkurranse (særlig i periferien), et marked som tidvis er uregulert og innkjøpere som har krevende forutsetninger, blant annet på grunn av mangelfull informasjon og tidspress.
Dette er forhold som skyldes essensielle aspekter ved barnevernet. Allikevel brukes ikke disse funnene, som peker mot at marked og barnevern er en uheldig kombinasjon, til å diskutere barnevern som forretningsmarked. Rapporten slår heller fast at marked fungerer, uten å si noe om hvem markedet fungerer for. Når vi vet at dagens barnevern svikter mest i møte med dem som behøver det mest, at markedslogikk fører til mindre samarbeid og mer hemmelighold, og at standardisering hindrer bruk av faglig skjønn i møte med barna, blir det tydelig at markedet ikke fungerer for dem barnevernet er til for: barna.
Rapporten overser også størrelsen på den private profitten til de kommersielle aktørene i sektoren. De konkluderer med at «[det] ikke er funnet store muligheter for leverandørene å hente gevinster fra barnevernet via andre kanaler enn vanlig regnskapsmessig overskudd.» Dette på tross av at rapporten «Barnevern som profittarena» viser en avkastning på investert kapital på opp mot 20% i sektoren. OEs konklusjon skyldes at de ikke har undersøkt alle kildene til profitt.
Viktigst er det uansett at rapporten er en ren konkurranseanalyse av barnevernet, som ikke vurderer hva som er det beste for barna. Markedssvikten som presenteres i rapporten brukes ikke til å drøfte om barnevernet skal være et forretningsmarked, men kun for å analysere hvordan konkurransen kan forbedres. Mer marked vil derimot gjøre vondt verre – som vi skriver i notatet: «Sykdom kan ikke behandles med mer sykdom. Barnevern som forretningsmarked må avvikles.»
Notatet «Konkurranse mot barnevern» kan lastes ned og leses her.
Foto: Brian Cliff Olguin