Markedsteknokrati

Noen ganger må man velge, og det er godt å se at Arbeiderpartiet nå har tatt side med fagbevegelsen og stadig flere fagfolk i kritikken mot dagens styringssystem i offentlig sektor.

Arild Aspøy, redaktør i det statsvitenskapelige tidsskriftet Stat og styring, ser ut til å ha stilt seg på den andre siden med sin kritikk mot Ap og Fagforbundet i Klassekampen 19.12. Tilsynelatende er det begrepet New Public Management (NPM) han går til angrep mot, men i et begrep ligger også innhold.

Norske statsvitere har lenge holdt fast ved at det ikke er innført særlig mye NPM i Norge. Det skyldes at de opererer med et meget begrenset NPM-begrep, og at de heller enn å undersøke utviklingen i Norge over tid, sammenligner Norge med andre land med helt andre utgangspunkt. Mange graver heller ikke særlig dypt og kan dermed komme i skade for å overse de reelle endringene i norsk offentlig sektor.

Begrepet New Public Management brukes ikke fordi det er et treffende begrep, men i mangel av noe bedre. Som redaktør for et statsvitenskapelig tidsskrift kunne derfor Aspøy bidratt til begrepsutvikling heller enn å kritisere politikere og fagbevegelse.

Problemet til Aspøy er kanskje at den akademiske debatten ofte står ganske langt unna de reelle problemene i offentlig sektor. Eller verre, diskusjonen skjer på premisser satt av folk på toppen, behagelig langt unna det daglige krasjet mellom styringssystem og virkelighet. Et av hovedproblemene med dagens system er nemlig at mål- og resultatstyringssystemet reduserer kompleksiteten i tjenestene for hvert styringsledd. Utfordringene som førstelinjene står i, når derfor ofte ikke opp til ledelse, politikk – og kanskje heller ikke til akademia? Når man ikke vet hva som foregår, er det vanskelig å utvikle et treffende begrepsapparat.

Problemene med dagens styrings- og finansieringsmodeller av offentlig sektor er høyst virkelige. Det er et skrikende behov for gode analyser og politiske løsninger. Jeg er enig med Aspøy i at man må forstå problemet før man prøver å løse det, men hans innlegg var ikke et konstruktivt bidrag.

Hvis akademias bidrag skal være å redusere debatten til en teoretisk begrepsdiskusjon, kan vi klare oss uten. Samtidig trenger politikken et språk for dette, så vi må forsøke. Trolig finner vi ikke ett begrep som rommer alle sentrale endringer: vi trenger en rekke nye begreper for å forstå.

Mitt forslag er markedsteknokrati. «Marked» fordi introduksjonen av markeds- og konkurransetankegangen er den mest grunnleggende endringen i styring av offentlig sektor. Tendensen strekker seg tilbake til 70-tallet, men fikk kanskje sitt tydeligste uttrykk i den første regjeringserklæringen til Solberg med formuleringen «konkurranse må bli et gjennomgående element i offentlig virksomhet.» «Teknokrati» fordi vi parallelt har sett en betydelig maktforskyvning mot et «ekspert»-velde, som styrker sin makt på bekostning av fagfolk, fagforeninger og folkevalgte politikere. Rettighetsfesting er en del av dette bildet. Der Aspøy ser den økende graden av individbaserte rettigheter og påfølgende standarder, stykkprisfinansiering, pakkeforløp og krav om bruk av «evidensbaserte» metoder som frikoplet fra utviklingen mot markedsteknokratiet, ser jeg de som tett sammenkoplet.

Det er et skrikende behov for å utvikle nye og mer treffende begreper for styringsutfordringene som offentlig sektor står ovenfor i dag, men mens vi venter er det betydelig bedre å bruke New Public Management som et politisk angrepspunkt enn å henfalle til teoretisk bagatellisering av problemene.

Linn Herning
På trykk i Klassekampen 23.12.19

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.