I denne månedens nyhetsbrev kan du blant annet lese det brev som For velferdsstaten sendte ut til de rød-grønne partiene i etterkant av valget. Vi presenterer også et nytt notat som tar opp skillet mellom kommersielle og ideelle aktører i velferden, og mulighetene for å prioritere de ideelle.
Innholdsfortegnelse:
- Valget: Gi lokalsamfunnene økt valgfrihet
- Sats på førstelinjene
- Ny barnehagelov: Høring og debatt
- Ideelle aktører i velferden – hvordan lage gode rammer?
- Aleris/Stendi-dommen ankes
- Godt valgutfall for velferd uten profitt
- Frihandelsavtale: Opptenningsved for Amazonas
- Abonnerer du på For velferdsstatens podkast
1. Valget: Gi lokalsamfunnene økt valgfrihet
I kronikken «Gi lokalsamfunnene økt valgfrihet» (Nationen 23.9.19) skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at alle de rød-grønne partiene i valget 2019 har tatt til orde for politikk som vil gi større tillit til førstelinjene, fagfolkene. Rapportering, måling og kontroll må erstattes av fagutvikling med basis i arbeidshverdagen ute i tjenestene, i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, ansatte, frivillige, lokalsamfunn og folkevalgte. I dag preges offentlig sektor av krav som har gitt mindre tillit til fagfolkene i skolene, barnehagene og i eldreomsorgen og mindre lokaldemokratisk styring. Valgresultatet viser at velgerne har bedt om større lokaldemokratisk innflytelse og endringer, ikke mindre lokaldemokrati og mer av det samme. Da må regjeringens politikk for å oppheve skillene i blandingsøkonomien mellom offentlige og kommersielle tjenester og å rulle ut bestiller-utførermodeller i stadig flere tjenester, avvises. Kronikken kan også leses her.
2. Sats på førstelinjene
Etter valget sendte For velferdsstaten brev og skriv til de rød-grønne partiene. Målet med dette er å understøtte arbeidet partiene gjør med å fremme tillitt til førstelinjene i offentlig sektor og satse på fagutvikling med egne ansatte og i samarbeid med ideelle. Alle partiene tok til orde for dette i valgkampen. Det er viktig at det fremforhandles gode lokale plattformer etter valget. I brev og skriv er dette vektlagt:
- Avvise kommersielle brukervalgmodeller og åpne for mer fleksibilitet i tjenestene, gjennom at ansatte, innbyggerne/brukerne/pårørende får være med å påvirke innholdet
- Utvikle tjenestene med egne ansatte. Samarbeid om tillitsreform mellom alle partene.
- Heltidsstillinger, mindre bruk av midlertidighet og en stabil kommunal vikarordning, vil styrke kvaliteten og stabiliteten for brukerne av tjenestene.
- Sette mål om at alle kommunale tjenester skal drives uten profitt, ved å ikke fornye allerede inngåtte kommersielle kontrakter, samt bedre kontrollen og tilsynet med velferdstjenestene.
- Inngå intensjonsavtaler med private barnehager om at de melder fra ved salg, og at kommunen får forkjøpsrett, i påvente av et nasjonal lovverk som kan gi reelt handlingsrom i barnehagesektoren.
- Søk samarbeide fram for anbud med ideelle velferdstilbydere.
- Innfør lokalt tilpasset «Oslo-modell» for offentlige anskaffelser, der det settes krav til entreprenører og underleverandører om bruk av faste ansatte, stillingsprosent, tarifflønn mellom oppdrag for innleid arbeidskraft, faglærte håndverkere, lærlinger, forhåndsgodkjenning, HMS-kort, norsk språk m.m
Brev og skriv kan lastes ned og leses her.
3. Ny barnehagelov: høring og debatt
Høringsfristen til regjeringens forslag om endringer i barnehageloven gikk ut 26.07.19. Det kom inn om lag 200 høringssvar som regjeringen nå har til behandling.
Regjeringens forslag til endringer i loven har ikke roet aktørene som ønsker en profittfri barnehagesektor. En hektisk barnehagedebatt, med bakgrunn i høringen, synliggjør interessekampene. Samfunnsøkonom Roman Linneberg Eliassen skriver i Nationen (16.9.19), med adresse til NHO og Private barnehagers landsforbund (PBL) i kronikken «Tæringslivets hovedorganisasjon og andre beskyttere av tæringslivet», at kommersielle krefter ikke behøves i velferden.
Høringsuttalelsene er et varsel om temaer det vil stå kamp om, blant annet gjeninnføring av fri etableringsrett for private barnehager med kommunal finansieringsplikt, som KS kritiserer sterkt. Det er også spørsmål om de private skal få en fast sats for pensjon, eller om det skal gjeninnføres et system med tilskuddskontroll slik Fagforbundet tar til orde for. Et tredje stridstema er om kommunene skal kunne prioritere samarbeid med ideelle aktører ved etablering av nye barnehager, noe som støttes av mange høringsinstanser, men ikke av PBL og kommersielle interesser. Anders og Elin Skrede, tidligere foreldre i en kommersiell barnehage, argumenterer både i høringsuttalelse og i Utdanningsnytt (13.9.19) imot å nekte kommuner innsyn i og tilsyn med private barnehagers regnskap. De argumenterer heller for et nytt statlig tilsyn som supplement til dagens tilsynsordning, slik at kontrollen forsterkes.
I For velferdsstatens notat 1/19 Ny regulering av private barnehager? gir vi våre analyser av regjeringens lovforslag og høringsdokument, samt våre forslag for veien til en profittfri barnehagesektor.
4. Ideelle aktører i velferden – hvordan lage gode rammer?
Med de kommersielle aktørenes inntog i velferdsordningene, er det avdekket kapitalavkastning på mer enn 20 % – flere ganger gjennomsnittet på Oslo børs – innen barnevern og barnehager. Forretningsdriften i offentlige finansierte velferdstjenester styrker behovet for å kunne skille juridisk på ideelle og kommersielle tjenesteleverandører. Det offentlige/fellesskapet finansierer de universelle ordningene. Både folkevalgte, innbyggerne og brukerne av tjenestene ønsker å kunne differensiere mellom kommersielle og ideelle aktører, og å kunne prioritere samarbeid med ideelle aktører. Stortingets flertall har krevd av regjeringen at de må utrede dette. Det er satt ned et utvalg, Hagen-utvalget, som skal følge det opp.
Løsninger som skal ivareta kommuner og statens behov for å kunne skille mellom ideelle og kommersielle tjenestetilbydere bør dra veksler på forskning, Utdanningsdirektoratets erfaringer med den norske Friskoleloven, Barne-og ungdomsdirektoratets (Bufdirs) erfaringer med å prioritere ideelle aktører, og frem for alt det danske regelverket for samarbeid med selveiende institusjoner, som har bidratt til et mangfold av ideelle aktører og mindre kommersialisering hos våre naboer i Danmark. I For velferdsstatens nye notat «Ideelle aktører i velferden – hvordan lage gode rammer» har vi prøvd å samle erfaringer, rettsutvikling og mulige løsninger for samarbeid offentlig-ideell utenfor anskaffelsesregelverkets tvangstrøye og evige anbudsrunder.
5. Aleris/Stendi-dommen ankes
I august falt dommen i Aleris-saken, der 24 miljøarbeidere saksøkte Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi, med krav om fast stilling og etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon. Aleris leide inn miljøarbeiderne som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere i stedet for å gi dem fast ansettelse. I enkelte tilfeller ble det også krevd erstatning for usaklig oppsigelse. Saken gikk over tre måneder i Oslo tingrett i vår. Tingretten klassifiserte bare elleve av de 24 saksøkerne som arbeidstakere. Et flertall av saksøkerne har anket til lagmannsretten. Arbeidstakerbegrepet, og hvem som kan forvente å inkluderes i vernet i Arbeidsmiljøloven, vil stå sentralt i neste rettsrunde og i den varslede politiske oppfølgingen etter dommen. For velferdsstatens oppsummering av artikler skrevet om Aleris/Stendi-saken kan du lese her.
6. Godt valgutfall for velferd uten profitt
Kampanjen Velferd uten profitt startet offisielt opp i slutten av april, med mål om å fjerne profitten fra våre felles velferdstjenester. Kommersielle velferdsaktører ble en av valgkampens viktigste saker, noe som kan belyses med tall fra medieovervåkningstjenesten Retriever: oppslag om profitt i velferden knyttet til årets valg er nesten fordoblet sammenlignet med stortingsvalget i 2017.
Aksjonsgruppas medlemmer var aktive helt inn i valgkampens sluttfase. Blant annet møtte Lina Aas-Eng Audun Lysbakken (SV), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Anne Lindboe (PBL) til diskusjon om private barnehager i Dagbladet TVs valgstudio. Opptak av debatten kan ses her. Elin Myrekrok Skrede har vært en aktiv debattant på barnehagefeltet over lang tid. Hun belyste gjentatte ganger at kritikk av velferdsprofitt er kritikk av kommersielle eiere som tjener penger på barna, og politikken som gjør det mulig. Og da oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen like før valget kunne fortelle at det rødgrønne byrådet skal fase ut kommersielt barnevern i Oslo i løpet av 2021 var Ideelt barnevernsforum og Foreningen for barnevernsbarn en del av alliansen – to organisasjoner hvor aksjonsgruppa er representert med henholdsvis Asbjørn Sagstad og Thomas Johansen.
Valget har gitt partiene som ønsker mindre kommersiell drift av velferden flertall i et stort antall norske kommuner, og mye kan tyde på at det lokale arbeidet for å fjerne privat profitt i barnehage, barnevern, sykehjem og skole fortsetter. Magasinet Velferd har derfor omtalt valget som en «valgsmell for kommersiell velferd». Nå fortsetter kampen for velferd uten profitt også på nasjonalt nivå frem mot stortingsvalget om to år.
Les mer om kampanjen på www.velferdutenprofitt.no eller kampanjens facebook-side.
7. Frihandelsavtale: Opptenningsved for Amazonas
EFTA-landene Sveits, Island, Liechtenstein og Norge ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay om utkast til en frihandelsavtale. Økt norsk import av soyaråvarer til kraftfôr og 500 tonn storfekjøtt ligger i avtalen. Med denne avtalen vil Norge bidra til å forverre miljøkatastrofen i Amazonas. Produksjon av soya og storfe er en av de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas og dagens branner. Det er god grunn for Stortinget til å sette ned foten og kreve konsekvensutredning og stans i signeringsprosessen.
Mens Amazonas står i brann blir det enighet om en frihandelsavtale som vil øke presset på regnskogen. Den skal signeres, og siden godkjennes, i landenes parlament. Det har vært forhandlet i 20 år, men det er ikke gjort noen konsekvensutredning av hvilket press avtalen vil få for klima, miljø og samfunn i Brasil eller noen av de andre landene.
Det er reaksjoner imot avtalen i mange EU-land, ifølge Nationen. Det er det også i Norge. Norges avtale er opptenningsved for Amazonas, skriver Dagbladet på lederplass, og flere hundre mennesker og mange organisasjoner samlet seg spontant om Latin-Amerika-gruppenes demonstrasjon og uttalelse mot at Norge skal undertegne avtalen. Investorbeskyttelse for norske investeringer vil også øke presset på Brasils regnskoger og hemme framtidig demokratisk regulering.
8. Abonnerer du på For velferdsstatens podkast?
I For velferdsstatens podkast kan du høre spennende og inspirerende debatter, taler og intervjuer. Podkasten oppdateres jevnlig med nye episoder. Nå har vi nylig lagt ut opptak fra debattmøtet «Skal offentlig sektor bli et stort marked?» Her ledet For velferdsstatens Helene Bank en debatt mellom Stein Reegård (LO), Heming Olausen (SV), Anita Sundal (Virke) og Heidi Nordby Lunde (H) om EØS, ESA og Hjelmeng-utvalget. I første episode kan du høre de fire innledningene, og i andre den påfølgende debatten. Alle For velferdsstatens podkaster finner du på Itunes, Spotify og SoundCloud. God lytting!
