I For velferdsstatens siste nyhetsbrev før sommerferien skriver vi blant annet om regjeringens forslag til endringer i barnehageloven, befolkningens økte skepsis mot konkurranseutsetting og siste nytt fra kampanjen Velferd uten profitt.
Innholdsfortegnelse:
- Regjeringen vil endre barnehageloven
- Ny rapport! Hva bør vi lære av Sverige?
- Stor folkelig motstand mot konkurranseutsetting
- Siste nytt om kampanjen «Velferd uten profitt»
- PBL-landsmøtet befestet kommersiell makt
- Pamfletten Velferd uten profitt er i salg!
- Ny bok om kommersielle skoler i Norge
- Abonnerer du på For velferdsstatens podkast?
1. Regjeringen vil endre barnehageloven
Regjeringen har sendt forslag til endringer av barnehageloven på høring med frist 26.07.19. Her dokumenteres det i en rekke rapporter avgitt til Kunnskapsdepartementet at de store kommersielle barnehagekjedene vokser og at barnehagesektoren er lukrativ for kommersielle eieres profitt. Det er ifølge høringen markedssvikt i sektoren. Barnehager har blitt spekulasjonsobjekt. En stor andel av de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen går til privat profitt, istedenfor til barnehagedrift.
Likevel fremmer ikke regjeringen forslag som vil endre vesentlig på dette. Om regjeringens forslag blir lovforslag og vedtas vil det fortsatt være store fortjenester i sektoren. Forslagene vil også samlet sett være en svekkelse av det lokale selvstyret og lokalsamfunnenes mulighet til å styre og utvikle barnehagesektoren.
Regjeringen vil vurdere å gjeninnføre fri etableringsrett for nye private barnehager, dvs. kommunal finansieringsplikt for nye private barnehager. Dette er helt feil medisin om en ønsker mangfold i sektoren og ikke ytterligere kommersialisering. Les mer her.
2. Ny rapport! Hva bør vi lære av Sverige?
Rapporten «Hva bør vi lære av Sverige? Svenske erfaringer med kommersiell velferd og markedsretting» er skrevet av For velferdsstaten ved Cathrine S. Amundsen. Rapporten tar for seg erfaringene fra Sverige med markedsløsninger i velferden, med særlig vekt på eldreomsorg. Bakgrunnen for arbeidet er at regjeringen i Granavolden-plattformen sier at den vil innføre Sveriges modell for brukervalg i kommunene.
De viktigste funnene i rapporten er at den svenske modellen har ført til at:
- Hele velferdssektoren har blitt utformet slik at den kan kontrolleres og målstyres.
- Det har blitt mindre rom for kvalitetsutvikling styrt av fagprofesjonene og brukerne, og kontroll og tilsyn er dyrt.
- Det har blitt større geografiske og sosiale forskjeller i tilgang på helsetjenester, og for de som trenger tjenestene mest fungerer valgfrihetssystemene dårligst.
- Det har blitt dårligere arbeidsvilkår i eldreomsorgen, samtidig som den kommersielle profitten er svært høy.
Eldreomsorgen blir en viktig sak i kommunevalgkampen, og NHO og Spekter støtter opp om regjeringens planer med sin nye kampanje «Velferdsmiks». For velferdsstaten håper rapporten om de svenske erfaringene blir et bidrag til en kritisk debatt om regjeringens målsettinger. Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
3. Stor folkelig motstand mot konkurranseutsetting
Den nye Fafo-rapporten Når velferd er til salgs: Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester ble lansert 29. mai. Rapporten, som har blitt utarbeidet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra LO, viser at befolkningen har blitt mer skeptiske til konkurranseutsettingen, samtidig som konkurranseutsettingen og kommersialiseringen av velferdstjenestene øker.
Konsekvensene er dårligere vilkår for de ansatte. Rapporten beskriver blant annet en «tydelig tendens til at private velferdsløsinnger bidrar til å presse ned lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte» og økt segregering i form av «større forskjeller mellom resurssterke og resurssvake grupper», særlig når det gjelder ordninger for fritt brukervalg.
Rapporten viser også at selv om det fortsatt er Frp- og Høyre-velgerne som er mest positive til konkurranseutsetting, er det blant disse velgerne skepsisen øker mest. Det tyder på at den folkelige motstanden over hele det politiske spektret øker. Resultatene baserer seg blant annet på vitenskapelige studier og befolkningsundersøkelser over flere års tid.
4. Siste nytt om kampanjen «Velferd uten profitt»
Kampanjen «Velferd uten profitt» startet offisielt med kronikken Nå skal vi sette en stopper for Velferdsprofitørene! i Dagbladet 26. april. Kronikken er skrevet av aksjonsgruppen som står bak kampanjen, hvor alle har erfaringer med, eller spesiell kunnskap om, konsekvensene av å slippe kommersielle aktører inn i velferdstjenestene.
Flere medlemmer av aksjonsgruppa har etter oppstarten skrevet innlegg og kronikker i avisene. Kronikken Ikke undergrav oss, Norlandia, skrevet av Linda Hægdahl og Renie Engseth, sto på trykk i Dagsavisen 7. mai. Lina Aas-Eng svarte Civita med innlegget Radikalt, Civita? i Klassekampen 7. juni, og Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn skrev i forbindelse med lanseringen av den nye boken Privatskolepadokset. Kunsten å tjene penger i et marked som forbyr profitt kronikken Det store paradokset i norsk privatskolepolitikk 13. juni i Dagbladet.
Kampanjen har også vært til stede for å spre det viktige budskapet om velferd uten profitt både i 1. mai-toget og på Kommunalkonferansen i Oslo. Følg med på siste nytt om kampanjen på Facebook, Instagram, Twitter, og på hjemmesiden www.velferd-uten-profitt.no.
5. PBL-landsmøtet befestet kommersiell makt
PBL landsmøtet 2019 befestet de store kommersielle kjedenes makt over organisasjonen. Aksjonsgruppen for enkeltstående barnehager skrev i mars en kronikk i Dagbladet. De 60 undertegnerne ønsker ikke en framtidig barnehagesektor som blir styrt av en håndfull store barnehageaktører som tilfeldigvis har gjort noen lure investeringer i sektoren, og der profesjonen blir redusert til marionetter.
Aksjonsgruppa sendte inn endringsforslag til PBL-landsmøtet med mål om å sikre de små barnehagene bedre innflytelse i PBL. Slik gikk det ikke. Observatører forteller at aksjonsgruppa ble møtt av koordinert motstand og harde angrep. Deres kandidat til styret ble ikke valgt og vedtektene ble ikke endret. Etter landsmøtet sendte fem PBL-barnehager et innlegg til Klassekampen der de avviste at det var noe opprør i PBL og hevdet at aksjonsgruppa stod for marginale standpunkt. For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen avviser dette i svarinnlegg i Klassekampen, hvor hun skriver at de enkeltstående barnehagene som nå tørr å si ifra står på felleskapets side, mens PBL er barnehageprofittens store forsvarer. Hele innlegget kan leses her.
6. Pamfletten Velferd uten profitt er i salg!
Sammen med Manifest Tankesmie og kampanjen «Velferd uten profitt» har For Velferdsstaten skrevet pamfletten Velferd uten profitt: Fakta og argumenter mot velferdsprofitørene. Her løfter vi fram fem hovedargumenter for velferd uten profitt:
1) Våre skattepenger til tjenester for barn, syke og eldre skal gå til felles velferd, ikke privat profitt.
2) Profittmotiv og konkurranse truer kvaliteten i velferden.
3) Kommersialisering av velferden truer folkestyret.
4) Privat kapital bør investeres i privat sektor.
5) Kommersialisering av velferden øker forskjellene.
Velferd uten profitt-pamfletten gir en oversikt over situasjonen innen de fire sektorene barnehage, barnevern, skole og omsorg, og presenterer tiltak som kan gjøres på lokalt og nasjonalt nivå for å endre utviklingen. Pamfletten er skrevet av Annika Sander, Linn Herning og Ida Søraunet Wangberg, og kan kjøpes i Forlaget Manifest sin nettbutikk.
7. Ny bok om kommersielle skoler i Norge
Boken Privatskoleparadokset. Kunsten å tjene penger i et marked som forbyr profitt ble lansert 13. juni. Boken er skrevet av Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn som studerte på den private høyskolen Westerdals, hvor eierne i 2015 forsøkte å ta ut over 100 millioner kroner fra skolen – til tross for at det er forbudt å tjene penger på statsstøttede privatskoler. Begge forfatterne er medlemmer av aksjonsgruppa som står bak kampanjen «Velferd uten profitt» 2019.
I Privatskoleparadokset avdekker de hullene i det norske privatskolesystemet, og forklarer hvordan kommersielle skoleeiere har tjent penger på tross av profittforbudet. I forbindelse med lanseringen av boken hadde forfatterne en kronikk som forklarer Det store paradokset i norsk privatskolepolitikk på trykk i Dagbladet. De ble også intervjuet om det paradoksale i at det finnes kommersielle aktører i et marked som forbyr profitt i Dagsavisen. Privatskoleparadokset kan bestilles hos Forlaget Manifest.
8. Abonnerer du på For velferdsstatens podkast?
I For velferdsstatens podkast kan du høre spennende og inspirerende debatter, taler og intervjuer. Podkasten oppdateres jevnlig med nye episoder. I de siste to episodene kan du høre Nina Björks innledning Identiteter i alle land, foren dere? fra Wahl-konferansen og opptak fra Politisk Pub: En inkluderende boligpolitikk – gode boliger til alle.
Du finner For velferdsstatens podkast på Itunes, Spotify og SoundCloud. God lytting!
