- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Regjeringen vil endre barnehageloven

Det er ifølge høringen markedssvikt i sektoren. Barnehager har blitt spekulasjonsobjekt. En stor andel av de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen går til privat profitt, istedenfor til barnehagedrift.

Likevel fremmer ikke regjeringen forslag som vil endre vesentlig på dette. Om regjeringens forslag vedtas vil det fortsatt være store fortjenester i sektoren. Forslagene vil også samlet sett være en svekkelse av det lokale selvstyret og lokalsamfunnenes mulighet til å styre og utvikle barnehagesektoren.

Regjeringen vil vurdere å gjeninnføre fri etableringsrett for nye private barnehager, dvs. kommunal finansieringsplikt for nye private barnehager. Dette er helt feil medisin om en ønsker mangfold i sektoren og ikke ytterligere kommersialisering. 

Målet må være en barnehagesektor der alle pengene kommer barna til gode og ingenting går til privat eierprofitt og finansspekulasjon. Endringer av barnehageloven må ha dette målet for øyet og starte denne prosessen.

Det som kunne styrket barnehagesektoren og bedret ressursbruken ville være å lov-  og forskriftsfeste, som i Friskolelovens paragraf 6.3. at alle offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnehageformålet og at verdier ikke kan overføres til eiere eller nærstående selskap.

Virkemidlene for å få til dette er å stadfeste at barnehagene skal få kostnadsdekning av drift og pensjoner etter tilskuddskontroll, opp til kostnadene i de kommunale barnehagene i kommunen.

Barnehagene er offentlige institusjoner, de er finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling. De er også definert som ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Dermed bør forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven gjelde for alle offentlig finansierte barnehager.

Ved overetablering eller synkende barnetall, må kommunen bestemme – ut fra ressurser og ønsket barnehagestruktur, hvilke barnehager som skal få reduserte plasser.

Retningslinjer for tilsyn og pengebruk må forskriftsfestes på en måte som er håndterlige for kommunene

 

Fri etableringsrett- kommunal finansieringsplikt for nye barnehager må avvises

Det var i årene med fri etableringsrett for private barnehager at de store kommersielle kjedene startet å bygge den posisjonen de i dag har i barnehagemarkedet. Fra denne plattformen har kjedene klart å vokse ytterligere.

I dag er vi i en situasjon med full barnehagedekning og i noen kommuner overetablering. I en slik situasjon vil kommunal finansieringsplikt for nye barnehager bidra til å ytterligere befeste kjedemakt og ikke sikre økt mangfold.

Kommunal finansieringsplikt for nye barnehager må avvises. Det vil frata kommunene myndighet til å planlegge og styre barnehageutviklingen i kommunen, herunder å sikre et desentralisert barnehagetilbud. Kommuner er allerede i dagens system fratatt stor grad av handlefrihet. Ved overetablering er eksempelvis erfaringen at kommunene må kutte i egne plasser, uavhengig av om disse plassene ligger i ønsket geografisk område eller innebærer et ønsket tilbud av god kvalitet.

 

Pensjon –  flatt kutt må avvises

Regjeringen foreslår at tilskuddet til pensjoner i private barnehager nedjusteres. Telemarksforskning har dokumentert at de private barnehagene fikk om lag en milliard mer til pensjon i 2017 enn det de faktisk satte av til pensjon. Dette er spesielt knyttet til de kommersielle barnehagene. Tilskudd til pensjoner i private barnehager er på 13 % av kommunens lønnskostnader, mens gjennomsnittlig pensjonssparing er mye lavere. Regjeringen foreslår flatt kutt til for eksempel 9 %. Flatt kutt vil fremdeles føre til at noen kan spare penger på pensjonstilskudd. Det kan også føre til et ras til bånn for pensjoner, kompetanse, lønn og ansiennitet for barnehageansatte.

I et internt skriv i barnehagekjeden Espira fremgår det at kjeden vil tilpasse seg ny bemanningsnorm ved å ikke lenger rekruttere fagarbeidere til barnehagene. Ansatte i barnehagene som ønsker å ta fagbrev vil ikke få opprykk av stilling og lønn, slås det fast i skrivet. Videre heter det at barnehagene skal styre unna ansatte med høy ansiennitet.

Pensjoner må finansieres etter reelle kostnader, begrenset oppad til det som er kommunale kostnader. Det vil forhindre overfinansiering og tilskuddsordningen vil ikke føre til press på kompetanse og erfaring blant barnehageansatte.

 

Kommersialisering av sektoren tvinger fram statlig tilsyn

I høringsnotatet (s 15) oppgis det at «tilsynssystemet ikke er laget for en sektor med eiere som organiserer driften i konserner, og som har barnehager i flere kommuner.»

I høringsnotatet foreslås det at tilsynssystemet skal tilpasses de kommersielle kjedenes organisering, ved statliggjøring, i stedet for en omorganisering av barnehagesektoren som er tilpasset kommunal forvaltning og et finansieringssystem som er egnet til å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går uavkortet til barnehagedriften.

Det påpekes i høringsnotatet at det økonomiske tilsynet og muligheten til å avdekke regelbrudd avhenger av årlige bevilgninger til Utdanningsdirektoratet. Kommunene må fortsatt ha mulighet til å føre tilsyn med enkeltbarnehager for å sikre at det kommunale tilskuddet går til det formålet det er tiltenkt. Kommunenes virkemidler må utvides ved større tilsynsressurser og nødvendige endringer i barnehageloven, herunder finansieringssystemet, og full innsynsrett i de private barnehagenes økonomi.

Rammene for barnehagetilsyn har vært uoversiktlige og uhåndterbare for kommunene. I barnehageloven tillates «rimelig» utbytte og det er satt krav om «ikke vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår». Lovbestemmelsene er ikke konkrete. 

Finansieringssystemet bør legges om. Det må innføres kommunal tilskuddskontroll og garanti for dekking av kostnader i private barnehager opp til kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Et slikt finansieringssystem ville kunnet sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går uavkortet til barnehagedriften. Det ville samtidig forenklet og klargjort tilsynsarbeidet.

 

Krav om at barnehager skal være egne rettssubjekt er et utilstrekkelig tiltak

Regjeringen vil innføre krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

Dette vil gi økt innsyn i kommersielle kjeder som Læringsverkstedet, der dagens organisering skjuler barnehagenes regnskaper for offentlige registre, ved at barnehagene er registrerte som avdelinger. Likevel er dette et helt utilstrekkelig tiltak.

Barnehagene bør være egne rettssubjekt, men i tillegg også selveiende enheter. Slik kan det hindres at konsernstrukturer ikke kan brukes til urettmessige overføringer til eierselskap og handel med nærstående selskap. Det vil også forenkle tilsyn. Stortingets har anmodet regjeringen om å utrede alternative organisasjonsformer for ideell drift. For eksempel selveiende institusjoner, med erfaringer fra Danmark. Slik kan myndighetene også enklere kreve lønns- pensjons og andre arbeidsvilkår tilsvarende offentlige virksomheter.

 

Barnehagene skal ikke kunne drive med annet enn barnehagevirksomhet

Regjeringen foreslår at det innføres forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten.

At barnehager driver andre virksomheter er ikke en betydelig kilde til profitt i dag. Profitt tas ut ved konsernorganisering og outsourcing av deler av virksomheten, som regnskap, eiendom, ansattekursing, ledelsesvirksomhet til nærstående selskap. Mange konserner har egne eiendomsselskap og det er foretatt investeringer i annen næringsvirksomhet (som FUS-eiernes engasjement i oljespekulasjon. Regjeringens forslag vil ikke løse problemet med slik internhandel.

 

Meldeplikt ved salg, nedleggelse eierskifte eller organisatoriske endringer

Dette er et tiltak som regjeringen har innført i Friskoleloven. Regjeringen vil utrede dette tiltaket senere. Meldeplikt er et lite og helt utilstrekkelig tiltak. Med meldeplikt bør det følge en kommunal forkjøpsrett, plikt for nye eiere til å søke om ny driftsløyve, åpenhet om salgssum og salgsbetingelser. Dette er foreslått i representantforslag i Stortinget i 2018, men fikk ikke flertall. 

 

Dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven

Regjeringen foreslår at ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven enten blir lagt til fylkesmannen eller at det lovfestes at kommunen skal legge denne oppgaven til et uavhengig organ i kommunen. Det foreslås å ta fra kommunene retten til å gi dispensasjon fra bemanningsnormen. Kommunenes interesseorganisasjon (KS) skriver i brev til kommunene at det i dag er få tegn til at kommunene diskriminerer mellom private og kommunale barnehager, slik at behovet for sentralisering av hensyn til likebehandling av offentlige og private barnehager er begrenset. Dispensasjon er oftere knyttet til manglende fagpersonell – et strukturelt problem som ligger andre steder enn i dispensasjonspraksis. Kommunal dispensasjonspraksis kan allerede i dag klages inn til Fylkesmannen.

 

Økonomiske konsekvenser

Regjeringen varsler at i tilfelle barnehageloven endres slik at etableringsrett for nye barnehager og kommunal finansieringsplikt innføres, så vil det «..innebære en merkostnad for kommunene». Denne merkostnaden vil avhenge av hvor vanskelig det skal bli for kommunene å avslå søknad om tilskudd. Departementet vurderer at finansiering av overetableringen kan koste mellom 270-360 millioner kroner i året, avhengig av hvor mange barnehageplasser det vil gjelde.

Regjeringen har beregnet at kutt i pensjonspåslag til private barnehager fra 13% til 9% vil gi private barnehager 550-600 millioner kroner mindre i året. Samtidig regner regjeringen med at behandling av søknader for kostnader over 9 % vil tilsvare ca 20 timer saksbehandlingstid i hver kommune per barnehager som søker.

Så regner regjeringen med at et statlig barnehagetilsyn på sikt vil kreve 20-30 årsverk og statlig behandling av dispensasjonssøknader på bemanningsnorm vil kreve 6 stillinger.

Det regjeringen beregner at fri etableringsrett for nye private barnehager vil koste burde heller brukes i barnehagenes drift. Det er uakseptabelt om offentlige midler skal brukes på overetablering av barnehager i stedet for barnehagedrift og at eventuelle innsparinger skal komme ved å sementere et system der de kommersielle barnehagene sparer mindre til pensjon.