I årets andre nyhetsbrev kan du få med deg to innlegg av For velferdsstatens Cathrine Amundsen – et om superprofitt i kommersielle barnehager og et om privat eldreomsorg – vi skriver også om regjeringens absurde tiltak for likestilling og at du nå kan høre lydopptak fra Politisk pub som podcast.
Innholdsfortegnelse:
- Finansieringssystemet for barnehager er råttent
- Regjeringens absurde likestillingstiltak
- Politisk pub i Oslo – nå med podcast
- Eldreomsorg: Fagfolk i førstelinja – ikke profitt
- Austevoll: Tar eldreomsorgen tilbake
- Omsorg i skatteparadis
- Samleside om Aleris-rettssaken
1. Finansieringssystemet for barnehager er råttent
Debatten om profitt i barnehagene handler ikke om enkelte råtne epler og anekdoter, slik Civita gjerne fremstiller det. Det er systemet for barnehagefinansiering som er råttent. Kommersielle selskap jakter privat profitt og lykkes godt. Taperne er barna i barnehagene, de ansatte og befolkningen som blir snytt for skattepenger. En mengde avisinnlegg de siste månedene viser at Private barnehagers landsforbund (PBL), Civita og Høyre er urolige. Dokumentasjonen på at offentlige tilskudd går til privat profitt, er i ferd med å hente igjen fortellinger om gode og råtne epler i barnehagekurven.
Høyre ser at dokumentasjonen på privat berikelse på et offentlig finansiert fellesgode vil føre til krav om endring. Derfor snakker de om gjeninnføring av «fri etableringsrett». Kjedemakten skal brytes opp ved at alle som vil kan sette opp en barnehage – og dersom de klarer å få søkere, så må kommunen betale tilskudd uavhengig av hva kommunen måtte mene om barnehageetableringen. Høyres løsning på superprofitten er mindre lokaldemokrati for å spre kommersielle overskudd på flere hender, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen i innlegget Det er kurven som er råtten, Civita som stod på trykk i Klassekampen 26. februar 2019.
2. Regjeringens absurde likestillingstiltak
I regjeringsplattformens del om likestilling er det første punktet å «fremme tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon». For regjeringen er altså kommersialisering av velferdssektoren likestillingstiltak nummer 1. For selv om realiteten er at eierne i de store velferdskonsernene som dominerer den kommersielle velferden i all hovedsak er menn, så insisterer regjeringen på at mer privatisering vil gi flere «kvinnelige gründere». Enda verre er det at de som taper mest på at kommersielle konsern tar over velferden, er de ansatte – og der er kvinnene i stort flertall.
Gjør deg klar til 8. mars ved å lese Helene Banks innlegg om Kvinnekamp, arbeiderbevegelsen og velferdsstaten.
3. Politisk pub i Oslo – nå med podcast
Politisk pub er et samarbeid mellom LO i Oslo, DeFacto kunnskapssenter for fagorganiserte og For velferdsstaten. Puben tar opp viktige faglige og samfunnspolitiske saker, setter tillitsvalgte og ansatte i sentrum og inviterer til aktiv deltakelse blant publikum. For velferdsstaten publiserer nå lydopptak fra pubene som podcasts så andre kan lytte og la seg inspirere.
Den 26. februar 2019 var temaet Prestasjonsopptak – hva gjør det med skolen? Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi ved UiO, presenterte ulike modeller for skoleopptak og erfaringen med disse. Inga Marte Thorkildsen, byråd for skole og oppvekst i Oslo, snakket om situasjonen i Osloskolen og utfordringene med prestasjonsopptak, og presenterte byrådets arbeid. I panelet satt også Rune Christian Lang, hovedtillitsvalgt for videregående skoler i Utdanningsforbundet Oslo, Roger Vinje, leder av Skolenes Landsforbund i Oslo og Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen i Oslo. Hør på lydopptaket fra debatten og følg gjerne med på For velferdsstatens podcastkontoer på Soundcloud og Spotify, som jevnlig oppdateres med nye episoder. Innen kort tid vil podcasten vår også bli tilgjengelig på Itunes.
4. Eldreomsorgen: Fagfolk i førstelinja – ikke profitt
– Kommersielle helse- og omsorgstjenester er til direkte hinder for en tillitsbasert offentlig helsetjeneste, med stedlig ledelse og der kvalitet utvikles gjennom faglig skjønn i førstelinja. Hinderet skyldes at de kommersielle tjenestene, i motsetning til det offentlige og de ideelle, skal tjene penger på å drive eldreomsorg, skriver Cathrine S. Amundsen i innlegget Eldreomsorgen trenger fagpersoner i førstelinja – ikke profitt i Dagsavisen.
5. Austevoll: Tar eldreomsorgen tilbake
I 2013 privatiserte Austevoll kommune, med daværende ordfører Helge André Njåstad (Frp) i spissen, hele den kommunale eldreomsorgen. Nå går Høyre sammen med Arbeiderpartiet inn for å rekommunalisere tjenestene. – Kommunen er den som er best i stand til å drifta denne sektoren, sier ordfører Morten Storebø (H) til NRK i saken Frp-Njåstad privatiserte eldreomsorga. No gjer kommunen retrett.
Kommunal rapport poengterer i artikkelen Henter bestemor hjem at begge sykehjemmene i Frps to utstillingskommuner for konkurranseutsetting, Os og Austevoll, nå drives i kommunal regi. Austevoll-ordføreren uttalte til Kommunal rapport at de rigide kontraktene som følger med konkurranseutsetting, står i veien for å utvikle fleksible tjenester til det beste for brukerne.
6. Omsorg i skatteparadis
Tax Justice Network – Norge gir i kronikken Omsorg i skatteparadis gode argumenter mot Høyres James Stove Lorentzen som hevder at kritikken mot velferdskonsernene er basert på myter og Peter Hammerich fra advokatselskapet BAHR som mener at Guernsey og Jersey ikke er mer skatteparadis enn Norge. De skriver:
«Vi ønsker også at debatten er faktabasert, men å avvise all bekymring rundt disse aktørene som «myter» er ikke veien å gå. Det finnes nok av historiske eksempler på dårlig praksis til å legitimere en bekymring omkring de store internasjonale konsernene i norsk velferdsproduksjon. At multinasjonale selskaper flytter overskudd til lavskattland er godt dokumentert, og pengemengdene det er snakk om er enorme. Tørsløv, Wier og Zucman (2018) fant at ca 40 % av utenlandsoverskuddet til multinasjonale selskaper ble flyttet til lavskattland i 2015.»
7. Samleside om Aleris-rettssaken
Rettssaken mot Aleris, der striden står om lovligheten i konsernets bruk av selvstendig næringsdrivende konsulenter framfor faste ansettelser, er et lærestykke i problemene med kommersielle velferdstjenester og utviklingen i dagens arbeidsmarked. Fagbladet, som følger saken tett, har laget en samleside med sine artikler. Der kan du lese artikler som Vi er rettsløse som oppdragstakere, Aleris-leder: Ja, det er forsvarlig å jobbe 24-timers våkne vakter og Slik unngikk Aleris kravene om lønns- og arbeidsvilkår fra Oslo kommune.
