Les om Asbjørn Wahls nye bok, NHO sitt forsøk på å stilne velferdsprofittdebatten, Stortingets behandling av kommersielt barnevern, reguleringen av private barnehager, nye samarbeidsformer for ideelle utenfor anbud m.m.
Innholdsfortegnelse:
- Asbjørn Wahl takker for seg
- Ny bok: Fagbevegelsen i samfunnskampen
- NHO med nytt forsøk på å stilne velferdsprofittdebatten
- Kommersielt barnevern vokser – hva gjør Stortinget?
- Private barnehager: De folkevalgte må ta kontroll
- Dropp anbud på sykehjem – også for ideelle
- Kritisk sengemangel ved sykehusene
- Manifestkonferansen 5. mars: Fremtidsvisjoner
1. Asbjørn Wahl takker for seg
Etter å ha vært med på å etablere den brede alliansen For velferdsstaten i 1999, og vært daglig leder storparten av tida, går jeg i januar over i pensjonistenes rekker. Det blir en milepæl i mitt liv. De siste 20-25 årene har vært en fantastisk reise – i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF), i Fagforbundet og i For velferdsstaten. Jeg har truffet utallige, fantastiske mennesker som har gitt mye av sitt liv og sitt engasjement for å skape et bedre samfunn for oss alle. Jeg har både lært og opplevd mye – samt etter beste evne gjort det jeg kan for å forsvare og fremme de verdiene vi står sammen om. At jeg nå på tampen fikk oppleve å bli tildelt ITFs høyeste utmerkelse («Gold Award»), å få en hel konferanse tilegnet «mitt politiske virke», som det het, samt en uforglemmelig mottakelse arrangert i fellesskap av Fagforbundet og For velferdsstaten, tyder vel på at noe har vært riktig – og det varmer godt. Godt er det også å vite at jeg fullstendig ubekymret kan overlate For velferdsstaten til Linn Herning som daglig leder, samt Helene Bank og Cathrine Strindin Amundsen. De er blant de tøffeste damene her i landet, og det skal nok velferdsprofitørene fortsatt få merke.
Takk for meg og takk for samarbeidet og den store innsatsen mange av dere har lagt ned i vår felles kamp! Lykke til med det viktige arbeidet som For velferdsstaten utfører! Jeg vil nok fortsatt både heie på dere, men sikkert også slutte meg til mange av deres kamper. Jeg har ikke tenkt å legge inn årene ennå. Det er mange arenaer å kjempe på. By oss ikke noe smått, for vi eier morgendagen! Min hilsen til dere er mitt avslutningsinnlegg på Wahl-konferansen. Gode hilsener fra Asbjørn Wahl!
Les også intervjuer med Asbjørn i Fagbladet og på ABC-nyheter, og se neste sak om Asbjørns nye bok.
2. Ny bok: Fagbevegelsen i samfunnskampen
– Jeg har neppe noen gang på norsk lest ei bedre bok om fagbevegelsen sett i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet enn artikkelsamlingen «Fagbevegelsen i samfunnskampen», med det underliggende spørsmålet «Kan den stå imot presset fra kriser, markedsliberalisme og høyrepopulisme?, skriver Jan-Erik Østlie i denne anmeldelsen av den nye boka til Asbjørn Wahl.
Østlie skriver videre: «Skal en politisk bevegelse lykkes, tror jeg tre ting er helt nødvendige. For det første må den ha folk i sin midte som evner å se hvem som er deres motstandere og kunne kritisere disse. For det andre må bevegelsen kunne sette et kritisk søkelys på seg sjøl – det som også kalles sjølkritikk. Dette har ikke minst med troverdighet og forholdet mellom liv og lære å gjøre. For det tredje må bevegelsen rette blikket utover, se hva som må gjøres – og evne å gjøre det, altså komme med konstruktive og fremadrettede (progressive) forslag. Summa summarum: Det er nødvendig ikke bare å ha to tanker i hodet samtidig, men tre. Minst. Asbjørn Wahl, som i over 30 år har jobbet i både norsk og internasjonal fagbevegelse, klarer dette mesterstykket.»
Boka er en samling av Wahls beste artikler fra inn- og utland, hvorav noen av artiklene ikke tidligere er publisert på norsk. Boka kan kjøpes i bokhandel, eller via Progressivt Forlag her.
3. NHO med nytt forsøk på å stilne velferdsprofittdebatten
NHO Service og Handel lanserte nylig en rapport kalt Finansielle nøkkeltall for den private behandlings- og omsorgsnæringen utført av Menon Economics. NHO-direktøren Anne-Cecilie Kaltenborn hevder i pressemeldingen at «rapporten slår hull på profitt-myter», og til Klassekampen 06.12. at hun tror at denne rapporten vil legge debatten om velferdsprofitt død. Da må hun nok tro om igjen.
Hovedfunnene i rapporten er at utbyttene er lave og marginene små. Det er vanskelig å forstå hvilken myte det skal slå hull på. For velferdsstaten har i vår kritikk av velferdsprofitørene vært opptatt av å forklare hvorfor utbytte og driftsmargin ikke nødvendigvis er de relevante tallene for å forstå hvordan velferdsprofittørene tjener de store pengene. Se for eksempel kronikken Velferdsprofitører tar ikke utbytte.
For velferdsstaten deltok på lanseringsmøtet og har gjennomgått rapporten. Vår konklusjon er at NHO Service og Handel nok må holde på i debatten en god stund til. Vi som ønsker velferd uten profitt og kommersielle aktører ut av velferden, gir oss ikke bare fordi de svarer på noe vi ikke spør om. Les hele vår gjennomgang her.
4. Kommersielt barnevern vokser – hva gjør Stortinget?
Skal Stortinget «sette mennesker fremfor markeder i barnevernet»? Dette var tema for høring i Stortingets Familie- og kulturkomite 06.11.18. Høringen kan ses her. Bakgrunnen for høringen var et representantforslag fra SV og Rødt. Hele forslaget og innstillingen kan leses her. I innstillingen foreslår SV og Sp at bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren skal avsluttes og at ideelle virksomheter skal sikres langsiktige avtaler med det offentlige. Det er svært lite sannsynlig at forslaget får flertall. Saken behandles i Stortinget 17.12.
Etter høringen stilte For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen spørsmål i Stavanger Aftenblad om: Hva krever Krf for barna i barnevernet ? I innlegget tas det til orde for at høringen var en forstemmende opplevelse. NHO, Høyre og det kommersielle konsernet Humana (med eierskap i skatteparadis) opptrådte som en stor familie. NHO og Humana fikk stor plass som de første med taletid. Den ideelle stiftelsen Crux og Landsforeningen for barnevernsbarn kom lengre ut i programmet. Høyre utfordret Landsforeningen for barnevernsbarn slik: «Det er viktig at vi stiller krav til at selskapene har en sunn økonomi. – Er det ikke viktig for dere at selskapene ikke går konkurs mens barna bor på barnevernsinstitusjon?» Spørsmålet snur verden fullstendig på hodet. Det er jo nettopp slik kommersiell drift som gjør at barn og unges hjem kan gå konkurs. Krf tok ikke ordet i høringen og forsvarte hverken de ideelle eller barnevernsbarnas interesser. Hva vil Krf gjøre i regjeringsforhandlingene?
For Velferdsstaten fikk ikke svar fra Krf eller Høyre, men i fra barnevernsselskapet Humana. Humana skriver i sitt svarinnlegg at penger bevilget til velferdstjenester ikke går til privat profitt. Innlegget er nå lagt bak betalingsmur. I svarinnlegget Norske velferdstjenester er big business skriver Amundsen at: «Velferdssektoren kommersialiseres i økende tempo og barnevernet er nå et forretningsmarked. Det taper barna, de ansatte, de private ideelle aktørene og fellesskapet på. Nordmenn flest mener at skattefinansierte velferdstjenester skal drives slik at bevilgninger uavkortet går til barnevern, skole, barnehage, eldreomsorg m.m. Det gjør de ikke i dag.»
5. Private barnehager: De folkevalgte må ta kontroll
«Dagens offentlige støtte til barnehager premierer kommersiell barnehagedrift, fordi sektoren reguleres som om det ikke finnes kommersielle aktører. Staten betaler gjennom romslige tilskudd og lavere skatteinntekter, de ansatte betaler for de kommersielle barnehagekonsernenes profitt gjennom lavere pensjon og bemanning. Barna betaler ved at det blir vanskeligere å satse på kvalitet. Dagens organisering er et problem for utviklingen av de norske barnehagene, og det er trolig i strid med EØS-regelverket. Det er på høy tid at Stortinget rydder opp.» Dette skriver For velferdsstatens Cathrine Strindin Amundsen og Helene Bank i kronikken «De folkevalgte må ta kontroll».
Eier av FUS-barnehagene (og oljespekulant) Eli Sævereid svarte på innlegget. Sævereid hevder at de folkevalgte har kontroll og at den solskinnshistorien fra velferdsstaten vår som skinner sterkest, nettopp er den norske barnehagesektoren.
Det er kanskje betegnende for de kommersielle eiernes makt i barnehagesektoren når etterlysning av folkevalgt kontroll ikke besvares av folkevalgte, men av Norges rikeste barnehageeier. Amundsen og Bank viser i svarinnlegget til at Sævereids forretningsdrift beviser at barnehagesektoren er ute av folkevalgt kontroll. Paret Sævereid/Aase driver Trygge barnehager as og eier FUS barnehagene. De har brukt 900 millioner kroner fra barnehagevirksomheten og investert i andre prosjekter, nesten like mye er tapt i oljevirksomhet. Les hele svaret her.
6. Dropp anbud på sykehjem – også for ideelle
Mange kommuner har fått erfare at det er stor risiko og lite å spare på å konkurranseutsette sykehjem til kommersielle aktører. Flere har valgt å drive i egenregi eller å la ideelle drive en del av det kommunale tilbudet innen sykehjem og såkalte omsorg pluss-hjem. I Oslo kommune sier Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap), at Oslo skal bruke «hele handlingsrommet vi har til rådighet» for å velge ideelle tilbydere innen sykehjem.
Løsninger som fremmer samarbeid framfor konkurranse er mulig. Kommunene kan og bør droppe anbud i sitt samarbeid med ideelle aktører. Anbudskonkurranse er et dårlig virkemiddel innen velferdstjenestene. Disse tjenestene kan ikke beskrives med faste standarder til fast pris fordi menneskene er forskjellige og det må være rom for individuelle løsninger. Anbudskonkurranse fører til standardisering og press på priser, lønninger og kostnader. Nye metoder kan bli et konkurransefortrinn som holdes hemmelig for å vinne neste anbudsrunde og fellesskapet får mindre innsyn.
I kronikken «Dropp sykehjemsanbud i Oslo» (Dagsavisen 15.11.2019) beskriver Helene Bank tre måter kommuner kan samarbeide med ideelle aktører på, uten at de ideelle må konkurrere gjennom anbudsprosesser. Anbudskonkurranser er tilpasset et kommersielt marked, ikke til offentlig finansierte velferdstjenester. For velferdsstaten oppfordrer til at samarbeid med ideelle aktører gjøres på andre måter enn med anbudskontrakter.
7. Kritisk sengemangel ved sykehusene
Luftige ideer om teknologi og samhandling kan ikke erstatte sykehussenger, skriver legene Torgeir Bruun Wyller og Sven Erik Gisvold fra Helsetjenesteaksjonen i Tidsskriftet for den norske legeforening. I artikkelen Kritisk sengemangel rammer de eldre skriver de videre at «Når helseforetakene hevder at sengebehovet skal reduseres gjennom «bedre samhandling», er det en eufemisme for at man vil skyve ansvaret for behandling av eldre over på kommunene. Det får to konsekvenser: Prognosetap for pasientene og økte utgifter for kommunene.»
8. Manifestkonferansen 5. mars: Fremtidsvisjoner
Digitaliseringen treffer arbeidslivet. Den endrer barnas oppvekst, dine medievaner og partienes valgkamp. Vil ny teknologi sikre frihet for de mange, eller samles makten hos noen få? Dette er blant temaene som skal opp på Manifestkonferansen 2019, Konferansen heter Fremtidsvisjoner og holdes 5. mars. Les mer og meld deg på her.