Fritt behandlingsvalg – privatisering som kan avvikles

Av Helene Bank

EUs pasientrettighetsdirektiv har vært bindende for Norge siden 2011, men ikke for sykehustjenester. Det er pasient- og brukerrettighetslovens § 2-1b andre ledd som styrer hvilke pasienter som kan velge helsetjenester i hele EØS-området. Så lenge Norge ikke hadde «fritt behandlingsvalg» innen spesialisthelsetjenesten, var disse rettighetene i stor grad begrenset til øyeblikkelig hjelp når folk innen det norske trygdesystem og bosatt i Norge hadde bruk for det på reise eller under kortere utenlandsopphold. Med reformen om fritt behandlingsvalg åpnet imidlertid H/FrP-regjeringa for fritt sykehusvalg i hele Europa, som det sto i VG 28.5.2014. Opposisjonen advarte mot et slikt frislipp. Med fritt brukervalg, som ble vedtatt av et flertall på Stortinget den 23.1.2015, begynte EØS sitt overvåkingsorgan ESA å blande seg bort i hvordan Norge skal organisere spesialisthelsetjenestene. ESA fastslår at pasienter skal kunne gå rett til utenlandske sykehus og søke behandling i såkalte fristbrudd-saker. 

Realiteten i reformen er at helseforetakene ble pålagt å kjøpe inn tjenester fra private helseaktører gjennom anbud og konkurranse. EU eller EØS-avtalen krever ikke fritt behandlingsvalg spesifikt. Det er når et land selv vedtar at spesialisthelsetjenesten skal bruke markedet ved fritt behandlingsvalg, at EUs konkurranseregler og Pasientrettighetsdirektivet slår inn. Det er i virkeligheten bare en ny privatiseringsstrategi, skriver professor Noralv Veggeland i Dagens Medisin.

Reformen kritiseres også av lege og forsker Guro Huby. Hun har forsket på  betydningen av gode pasientforløp, med vekt på overgangene mellom de ulike tilbud innen spesialisthelsetjenesten – og inn mot primærhelsetjenesten. Vinteren 2015/16 fikk hun selv prøve dette – som pasient. I kronikken «På krykker over isen – hvorfor fritt valg ikke er løsningen på helsekøene» i Tidsskrift for Den norske legeforening, belyser hun problemene med en slik markedsreform.

En annen reform som H/FrP-regjeringa har innført, er momsplikt i helseforetakene for å utjevne forskjeller mellom offentlige og private og gi såkalt konkurransenøytralitet. Dette kalles av H/FrP-regjeringa for «nøytral merverdiavgift». LO har i sitt Samfunnsnotat (15/14) kalt slike reformer ved sitt rette navn – nemlig konkurranseutsetting.  

Med Arbeiderpartiets vedtak på sitt landsmøte april 2017 er det nå mulighet for å omgjøre disse to privatiseringsreformene ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten. Vedtakene lyder som følger:

  • «Avvikle privatiseringsreformen «Fritt behandlingsvalg» og bruke ressursene på tiltak vi vet reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter».
  • «Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene».

Ved å endre på Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, og avvikle forskrift om fritt brukervalg, vil vi med en slik politikk langsomt kunne ta tilbake spesialisthelsetjenestene fra EUs konkurransepolitikk. Ved å avvikle momsplikt for egne tjenester vil presset på privatisering reduseres. Helseminister Bent Høie har meldt Stortinget at han ser for seg 5-årskontrakter med de kommersielle selskapene. Slike avtaler vil nok måtte løpe tiden ut. Det er uansett et viktig signal at disse markedsreformene innen helsevesenet vedtas avviklet.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.