Rapport: Barnevern som profittarena

I denne rapporten viser De Facto at barnevern nå er noe av det mest lønnsomme man kan investere i, og at sektoren domineres av kommersielle konsern. Rapporten ble opprinnelig publisert i 2016, og ble oppdatert med nye tall i 2019.

Last ned den originale utgaven av rapporten fra 2016: Barnevern som profittarena (De Facto 7/2016)

Last ned den oppdaterte utgaven av rapporten fra 2019: Barnevern som profittarena 2019 (De Facto 2/2019)

Omtale av rapporten:
Barnevernsselskaper kontrolleres fra skatteparadis. Artikkel i VG 07.09.2017
Stor lønnsomhet i privat barnevern. Artikkel i Dagbladet 02.09.2017

Sammendrag av rapporten:
* Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommuner. Mesteparten skjer i kommunene, som i 2015 brukte totalt 11,8 milliarder kroner på området. Av dette brukte kommunene kun 450 millioner kroner til kjøp fra private (ideelle og kommersielle). I dette notatet skal vi derfor konsentrere oppmerksomheten mot det statlige barnevernet, som er pådriveren for en omfattende kommersialisering av sektoren. Det statlige barnevernet brukte i 2015 brutto 6,3 milliarder kroner, hvorav 2,3 milliarder kroner var kjøp fra private (kommersielle og ideelle)

* Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40-50 prosent i løpet av de siste fire-fem årene. Ifølge årsrapportene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1 629 millioner korner i 2011 og 2 327 millioner kroner i 20153. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper4. Det var en kraftig økning fra året før (se figur 1, s. 5). Om lag to tredjedeler ble brukt til å kjøpe plasser i private institusjoner og en tredjedel til fosterhjem knyttet til private tiltak5. Utgiftene til statlige institusjoner og tjenester har i perioden 2011-15 blitt redusert med omlag 10 prosent. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren.

* Rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem store konsern (se nedenfor), som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring. I alle de fem (tre svenske og to norske) har eierne hatt en avkastning på investert kapital på 22-23 prosent de siste årene6. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter7 finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme.

* De regnskapsførte årsresultatene i de fem konsernenes mange norske datterselskaper summerer seg (etter skatt) til mer enn 600 millioner kroner over årene 2011-2015. I 2015 summerte årsresultatene seg til 128 millioner kroner (se tabell 1, s 8). Handel og overføringer mellom selskap i samme konsern gjør at de reelle overskuddene sannsynligvis er større. Barnevern utgjør bare en liten del av den totale virksomheten i disse omsorgskonsernene, som også driver stort innenfor hjemmetjenester, flyktningmottak, bo- og omsorgstjenester, sykehjem, rehabilitering, mm.

* De kommersielle selskapenes profitt stammer i stor grad fra lavere lønns- og pensjonskostnader enn i offentlige institusjoner. Et unntak fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser åpner for langturnuser uten at det inngås avtale med tillitsvalgte, hvor folk lever og arbeider på institusjonene opp til 96 timer i strekk. På årsbasis er arbeidstida i den turnusen som benyttes i kommersielle institusjoner minst 33 prosent lengre enn den som benyttes i statlige institusjoner. Merarbeidet blir ikke lønnet som i statlige institusjoner, og tillitsvalgte mener dette representerer om lag 100 000 kroner pr år i mindre lønn (se s. 11).

* Statlige Bufdir hevder at det ikke kan påvises forskjeller i kvalitet på barnevernstjenester fra offentlige, ideelle eller kommersielle leverandører. Påstanden underbygges ikke med forskning eller studier. Kommersielle selskaper bruker flere ufaglærte i sine institusjoner enn i offentlige og ideelle.

Foto:Brian Cliff Olguin

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.