Kommuner i opprør

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Kommuner i opprør

Regjeringen er svært aktiv med å sentralisere og privatisere offentlig virksomhet, samt undergrave det lokale folkestyret og den norske modellen. Mot dette er det imidlertid i ferd med å vokse fram et interessant kommunalt opprør, basert på lokalt folkevett: Det gjøres vedtak om folkeavstemninger om kommunesammenslåinger – mot regjeringens anmodning. Omsorgstjenester tas tilbake til offentlig egenregi. Det avvises å ta i bruk regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Nye, lokale anbudsregler mot sosial dumping avtales. Det gjøres vedtak om TISA-frie kommuner.

Mot svekking av Arbeidsmiljøloven

I mars 2015 skrev For velferdsstaten Kommunekampanje mot svekking av Arbeidsmiljøloven, om kommuner og fylkeskommuner som vedtar at de som arbeidsgivere ikke skal ta i bruk den nye «fleksibiliteten» i den blåblå arbeidsmiljøloven. Etter lokalvalget 2015 har stadig flere kommuner gjort slike vedtak. På tross av kritikk fra regjeringspartiene har kommunene sitt på det tørre: Det er alltid lov å være en bedre arbeidsgiver enn det loven tilsier. Det står fortsatt i arbeidsmiljøloven.

Folkeavstemning om kommunesammenslåing

Regjeringen har i liten grad lykkes i å skjule at den skulle ønske seg kommunesammenslåinger uten for mye folkelig innblanding. I mars 2015 karakteriserte Erna Solberg i Stortinget andre partiers krav om frivillighet og folkeavstemninger som stalinisme. Høyre hadde sendt melding til sine lokalpolitikere om å stille strenge krav til valgdeltakelse og entydighet, for å godkjenne en avstemning. FrP fraviker egne prinsipp om å følge folkeavstemninger. Likevel har krav om frivillighet og folkeavstemninger skyllet over landet, der det har vært prosesser for en mulig sammenslåing. Det er nemlig ikke noe folkekrav om sammenslåinger blant folk og partier lokalt. Lokalsamfunnsforeningen har krevd at sammenslåinger skal basere seg på: Fakta, folkeavstemninger og frivillighet.  

På grunn av den sterke motstanden har Regjeringen nå lagt om strategien og vil endre kommunenes inntektssystem slik at det straffer kommuner med få innbyggere. Flere kommuner som etter folkeavstemninger har avvist sammenslåing, føler seg nå tvunget til å se på saken en gang til. Mange kommuner har likevel vedtatt lokale folkeavstemninger. Aftenposten har laget en oversikt over vedtak om folkeavstemninger og intensjonsavtaler (19.3.2016). Nærmere 200 kommuner skal innen juli 2016 ta stilling til sammenslåing.

Velferdsprofitører feies ut

Etter lokalvalget 2015 skrev For velferdsstaten artikkelen Ny kurs for velferdstjenestene – profitørene i harnisk. Flere kommuner har nemlig vedtatt å slutte med anbud på sykehjem når kontraktstiden går ut. På dette kartet finner du oversikt over disse kommunene, og hvilke politiske partier som står bak. I tillegg er det også andre områder, slike som renhold, vikartjenester og brukervalg i hjemmetjenesten, der kommuner nå avvikler private tilbud for heller å drive selv. Det gjelder blant andre Tromsø, Bergen, Odda og Ålesund. De nye politiske plattformene for Oslo, Tromsø og Bergen har åpenbart provosert høyresida, der tenketanken Civita kaller den nye politikken «Kommunisme på norsk?» (19.1.16).

Telemark-modellen

Kampen mot sosial dumping har blitt tyngre etter endringene av arbeidsmiljøloven, som både åpnet for mer midlertidighet og fjernet fagorganisasjonenes kollektive søksmålsrett.  Nå må igjen et offer for sosial dumping stå fram, for å kunne trekke en arbeidsgiver for retten for sosial dumping. Men i Telemark fylkeskommune og mange kommuner i regionen, er det gjort vedtak om spesifikke krav ved offentlige anbud på bygg- og entreprenørkontrakter. Mer enn femten kommuner har til nå sluttet seg til kravene. Nå har SV fremmet forslag i Stortinget om at Telemarksmodellens krav skal bli nasjonal lov. Fagbladet har en kortfattet beskrivelse av modellen og forslaget.

Demokratiet trues av TISA

Alt dette viser at kommunene har et handlingsrom for å motstå deler av regjeringens avregulerings-, sentraliserings- og privatiseringsreformer, og det brukes. Men en økende uro murrer i både ute i kommune-Norge og i Kommunenes Sentralforbund (KS): En frihandelsavtale for tjenester, TISA, kan begrense det kommunale selvstyret. Det står om «lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester» som det heter i vedtak fra KS (22.6.2015).

Siden da har flere kommuner, fylkeskommuner, regioner og partier lokalt uttrykt sterk skepsis til de hemmelige TISA-forhandlingene som regjeringen er med på. Følgende kommunestyrer har per 30. mars 2016 gjort kritiske TISA-vedtak, eller vedtak om at de vil være TISA-frie kommuner: Trondheim, Grue, Tynset, Sunndal, Holtålen, Røros, Nesodden, Os i Hedmark, Tolga, Alvdal, Nord-Odal, Folldal, Rendalen og Snåsa. Tilsvarende vedtak er gjort i fylkeskommunene Hedmark og Sør-Trøndelag, samt i Nord-Østerdalen regionråd. Det voldsomme engasjementet rundt TISA knytter seg til at avtalen kan utgjøre en reell fare for demokratiet, og folks rett til å endre politisk retning etter valg.

På alle de fem områdene som er beskrevet her, dreier det seg om politikk og reformer fra regjeringens side som på ulike måter vil fremme markedskreftene, sentralisere samfunnets institusjoner og svekke folks rettigheter. Den voksende motstanden og opprørstendensene som vi for tida ser utvikle seg fra et økende antall kommuner, viser at dette i stadig sterkere grad er i ferd med å bli en alvorlig kamp om selve demokratiet – folks mulighet til selv å bestemme hvordan deres lokalsamfunn skal utvikle seg. Disse opprørstendensene utgjør lovende takter, men skal dette kunne bli en kraft som får sterkere gjennomslag også på nasjonalt nivå, trengs det mer omfattende samordning, alliansebygging og organisering. Det får være vår utfordring fram til Stortingsvalget i 2017.

 

Helene Bank

helene.bank@velferdsstaten.no

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.