Legger New public management i graven

Helene Bank, For velferdsstaten

Samtidig med at Margareth Thatcher privatiserte offentlig sektor og dramatisk svekket organisering i arbeidslivet i Storbritannia på 1980-tallet, satte hennes regjering også i verk omfattende reformer i den resterende delen av offentlig sektor. Det uttalte målet var å effektivisere og kutte kostnader.

Reformene kom i ulik rekkefølge og form i ulike sektorer. Likevel var det store likhetstrekk: Markedsretting, styringsreformer inspirert av privat sektor og standardisert masseproduksjon. Forskeren Christoffer Hood ga i 1991 disse reformene en felles betegnelse: New public management (NPM).

Nå har Hood og kollegaen Ruth Dixon evaluert reformene. Resultatet foreligger i boka A Government that Works Better and Costs Less? Der går de detaljert inn i tredve års erfaringer med NPM i England. Deres konklusjon er entydig: NPM har feilet i det uttalte målet om å skape mer effektivitet. Prisene for tjenestene har økt, selv om det er færre folk til å utføre de praktiske oppgavene. Professor Jacob Torfing ved Roskilde universitet i Danmark har karakterisert boka gjennom tittelen «Bombe under 30 års styringstænkning: Hood og Dixon legger New public management i graven«. Forfatterne har også skrevet en kort engelsk oppsummering av sin bok.

Reformene foregikk ikke bare i England. Over hele verden har offentlig forvaltning blitt reformert i markedets bilde. Utskilling av offentlige virksomheter, delprivatiseringer, bestiller-utfører-modeller, fiktive brukervalg-ordninger og andre lekemarkeder har blitt etablert. Det har ført til en økning i administrasjon og administrativt ansatte. Hood og Dixon tar også privatisering og konkurranseutsetting med som en del av begrepet NPM. Økte utbetalinger til private aktører er en del av kostnadsdriverne. Måle- og dokumentasjonskravene er blitt så omfattende at de ansatte i førstelinja er fratatt sitt faglige skjønn, selv om skjønn er avgjørende for velferdsordninger og offentlig virksomhet. På tross av alle lovnader, det har vært svært vanskelig for forskerne å finne pålitelige data om lavere driftsutgifter og økt tjenestekvalitet. Tvert imot.

Likevel – og på tross av alle advarsler fra fagfolk, fagforeninger, brukere og forskere – fortsetter denne typen reformer med uforminsket styrke. Det er dypt bekymringsfullt at politikerne ikke ser ut til å søke kunnskap som kan fortelle om de er på rett kurs. For kunnskapen finnes!

I Sverige har utrederne Gunilla Ryd och Kerstin Eldh nylig (2016) også bidratt til å øke kunnskapen om virkningene av NPM gjennom rapporten Vi räknar minuter, vi räknar pinnar … Till nytta för vem? De bekrefter Hood og Dixons funn. Samtidig har de lagt mer vekt på alternativer og konkrete erfaringer med å utvikle offentlig sektor på måter som bryter med NPM-ideologien. Rapporten er gitt ut av Nätverket för Gemensam Välfärd, Malmö.

For velferdsstaten har, sammen med fagforeninger i det offentlige, fagfolk og forskere, lenge engasjert seg i denne kampen med foredrag, publikasjoner og en nettbasert ressursside.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.