Kampen om kommunene

Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten

Arbeidsløsheten øker. Den blåblå regjeringa gjennomfører omfattende strukturelle reformer som trekker samfunnet i feil retning, samtidig som Arbeidsmiljøloven svekkes og stadig mer av fellesskapets eiendom selges ut. Det planlegges og gjennomføres sentralisering av en rekke samfunnsoppgaver. Dette svekker lokaldemokratiet, mens markedskrefter og arbeidsgivere får økt makt over arbeids- og samfunnsliv.

Alt dette betyr at årets kommunevalg har en dimensjon som rekker langt ut over de vanlige lokale sakene, som er viktige nok. Kommunen utgjør grunnsteinen i vårt demokrati. Dette lokaldemokratiet har vært, og er, helt avgjørende for verdiskaping og fordeling. Det kommunale sjølstyret, nærheten til politikerne og den lokale administrasjonen, og makten til å forme utviklingen i våre lokalsamfunn, gjør kommunen til en skanse i kampen for fellesløsninger, verdiskaping og folkestyre. Slik blir kommunen, og kommunevalgkampen, en sentral arena i kampen mot sentralisering og avdemokratisering, mot undergraving av tryggheten i arbeidslivet og mot kommersialisering av stadig større deler av vår velferd.

Dette betinger imidlertid at lokale politikere benytter seg av muligheten, at de dyrker åpenhet og deltakelse i det lokale demokratiet, at de trekker lokalbefolkningen aktivt med i planleggings- og beslutningsprosesser, at de bidrar til å skape det eierforholdet til kommunen som er en forutsetning for at innbyggerne møter angrep med mobilisering heller enn med resignasjon. I et slikt perspektiv kan man med andre ord ikke gå inn for ytterligere hemmelighold og lukkede prosesser, slik regjeringspartiene, sammen med Ap, Venstre og KrF nylig gjorde i forhold til beslutningsprosessene i parlamentarisk styrte kommuner – et tiltak som snarere bidrar til avdemokratisering av våre lokalsamfunn.

Nå er det ikke slik at kommunestyrer er forpliktet til å innføre hemmelighold og lukkede prosesser, selv om loven gir adgang til det. De kan uten problemer praktisere meråpenhet og omfattende involvering av lokalbefolkningen. En rekke lover fastlegger minimumskrav, som ikke hindrer at man praktiserer bedre ordninger i den enkelte kommune. Det er nettopp dette som er tilfellet, når godt over 40 kommuner allerede har vedtatt at de ikke skal benytte seg av den svekkelsen av Arbeidsmiljøloven de blåblå vedtok tidligere i år – verken når det gjelder midlertidige ansettelser på inntil 12 måneder eller andre svekkelser. Slik kan man altså på legalt vis, gjennom demokratiske prosesser i kommunene, motarbeide sosial nedbygging – enten det skjer gjennom undergraving av Arbeidsmiljøloven eller på andre måter.

Spørsmålet om lokaldemokrati står også sentralt i diskusjonen omkring vår framtidige kommunestruktur. Størrelse og nærhet er avgjørende elementer for folks muligheter til å være med og styre sine egne lokalsamfunn. At NHO, og i særdeleshet NHO Service, er tilhengere av en massiv sammenslåing av kommuner (fra 428 til 77) for å skape bedre betingelser for å kommersialisere våre velferdstjenester, burde være et sterkt varsku for alle som ønsker å styrke det lokale demokratiet. Å stå imot utpressingspolitikk og trusler om mulig tvang der lokalbefolkningen ikke ønsker kommunesammenslåing, utgjør en viktig del av den politiske kampen mot den blåblå regjeringas politikk – både for å forsvare lokaldemokratiet, men også for å motvirke kommersialisering av velferden.

Store deler av velferden skapes i og forvaltes av folkevalgte i kommunene. Hvordan velferden organiseres har stor betydning for maktfordelingen i samfunnet. Markedsmakt står mot folkemakt, og kommunene utgjør en av hovedarenaene for å hindre og begrense markedsorientering og kommersialisering av våre velferdstjenester. Det kan gjøres på flere nivåer. For det første ved å unnlate å innføre styringsmodeller som fremmer eller legger til rette for privatisering og konkurranseutsetting. Det betyr blant annet å unnlate å innføre bestiller/utfører-modeller eller å gjøre om kommunale virksomheter til aksjeselskaper. For det andre ved ikke å benytte konkurranseutsetting av velferdstjenester – eventuelt ta slike tilbake i kommunal egenregi så snart kontrakter utløper eller misligholdes. For det tredje ved selv å stå for utbygging og drift av eventuelle nye barnehager heller enn å overlate dette til velferdsprofitørene.

Tida er med andre ord inne for en ytterligere politisering av kommunevalgkampen. Konfliktlinjene er i ferd med å skjerpes i det norske samfunnet. Det krever et skarpere svar fra oss som vil forsvare demokrati, velferd og fellesskap. Gjennom lokaldemokratiet legges det mange og sterke føringer for hvordan det norske samfunnet skal utvikle seg i årene som kommer. Med en blåblå regjering som fortsatt prioriterer skattekutt, tyder mye på at kommune-Norge igjen vil bli offer for en økonomisk sulteforing. Det skjedde også under Bondevik II-regjeringa i 2001-05, da nåværende statsminister var kommunalminister. Det resulterte i et organisert kommuneopprør, der over 90 kommuner sluttet seg til Folkeaksjonen Velferd og presset noen flere milliarder ut av regjeringa. Et slikt opprør kan det bli behov for igjen. Ikke minst derfor er det viktig hvilke politikere vi velger inn i våre kommunestyrer den 14. september. Godt valg!

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.