Kronikk: Næring til Norge

Av Svenn Arne Lie
På trykk i Klassekampens Fokus-spalte 24.08.2015

Mål- og resultatstyring har fundamentalt endra hvordan offentlig forvaltning styres. NAV, helseforetak og skoler skal late som om formålet er lønnsomhet. Men det er ikke bare forvaltningen som undergraves når private og offentlige virksomheter skal «likebehandles». Næringspolitikken fungerer heller ikke. 

Verdier som skapes vs. velferd som fordeles er ofte en motsetning i norsk politikk. Men skal verdiskapning og velferdsfordeling fungere, så trengs det politikk som forstår de forskjellige rollene til offentlig forvaltning og næringsliv. Denne forskjellen er i dag ikke særlig godt forstått. Alle de store partiene i Norge har en næringspolitikk som handler om å være mest mulig «nøytral». Alle har de også innført stadig flere forretningsprinsipper i forvaltningen. 

Formålet med forretningsdrift er lønnsomhet. Da står priser og betalingsvilje sentralt for prioriteringene som foretas. Forvaltningen har andre formål. Her dreier det seg om å ivareta behov og å oppnå politiske mål med samfunnsutviklingen. Da må virksomheter styres, organiseres og finansieres på en annen måte enn det som er vanlig i forretningslivet. Dette er også årsaken til at oppgaver er tatt ut av markedet. Ofte er sjølve oppgaven formålet, ikke om den er lønnsom. Det betyr ikke at man ikke er opptatt av kostnader. Men det er altså noe anna enn lønnsomhet. 

I Norge har vi hatt en tradisjon for å legge til rette for næringsvirksomhet slik at verdier kan skapes i tråd med målene med samfunnsutviklingen. Gjennom en aktiv næringspolitikk beskyttet Norge sine konkurransefortrinn, tilgang til billig energi, slik at dette, totalt sett og på lang sikt, ga mye mer verdiskaping for samfunnet som industriutvikling enn om energien hadde blitt solgt ubehandla. Det er mange andre eksempel. 

Poenget er dette: At noen tjener penger, er ikke det samme som at verdier skapes. Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» dokumenterer hvordan markedsgjøringen av offentlig forvaltning gjør at skattepenger blir til privat profitt i velferdssektoren. Hvilke verdier skapes av at eieren av et elektrikerfirma i Grenland legger ned bedriften, og tjener store summer på å starte et barnehageselskap finansiert av dine og mine skattepenger? På flere områder står verdiskapning og næringsutvikling i konflikt med den politikken som velferdsprofitørene trenger for å skape sine pengeverdier. 

Å lage politikk basert på en forståelse av at barnehagekonsernet Espira er en verdiskaper på linje med industribedriften OSO som lager varmtvannsberedere, river beina både under verdiskapningen og velferden. 

En investering avgjøres av forholdet mellom risiko og avkastning. I den kommersielle barnehagesektoren er risikoen så godt som fraværende, virksomheten er allerede finansiert i form av skatt. Avkastningen kan være eventyrlig. Private investeringer i skattefinansierte barnehager, sjukehjem og barneverninstitusjoner har blitt mye mer lukrativt enn å utvikle norsk næringsliv. 

Den manglende forståelsen av skillet mellom forretning og forvaltning gjør at samfunnsoppgavene til offentlig sektor ødelegges fordi lønnsomhet gjøres til formålet. Samtidig svekkes verdiskapningen når investeringene til et næringsliv som skaper verdier gjennom produksjon, skal konkurrere med velferdsprofitører som tjener penger på skattepenger. Samla sett gir dette lite næring til Norge. 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.