Danmark tar tak i skjemaveldet på sykehusene

Sykepleiere, leger og jordmødre har lenge ropt varsko: De bruker alt for mye tid på unødvendig rapportering, noe som spiser av tiden de ellers kan bruke med pasienter og pårørende. Hver dag dokumenterer helsepersonell i Danmark detaljert i standardiserte skjema om pasienter er feberfri, om de har risiko for å falle, og om alkoholvaner til alle 13-åringer. Alt skrives ned og rapporteres, også for pasienter der dette ikke er relevante opplysninger. Sykehusene styres etter standardiseringsinstituttet «Akkreditering Danmark».  

De danske regionene (fylkene) som styrer sykehusene, har tatt tak i problemet. De inviterer ansatte til å si ifra om unødvendig rapportering og har vedtatt fem prinsipper for å avbyråkratisere helsevesenet:

1. Bare det unormale: Bare det unormale registreres. Det sparer tid og gjør det enklere å finne relevant informasjon.

2. En inn – to ut: Når en ny prosedyre innføres, skal to gamle fjernes.

3. En gang: Data skal bare registreres én gang ett sted.

4. Ikke hos oss: Dokumentasjon skal bare innføres når det gir mening. Ikke alle avdelinger skal følge alt.

5. Rop opp, og rydd opp: Medarbeidere som opplever registrering som ikke er til nytte, skal si fra så noe kan bli gjort.

Nå har også den danske regjeringen grepet tak og vedtatt å redusere skjemaveldet med et «Nytt nationalt kvalitetsprogram på sundhedsområdet». Det legges til rette for «en nytænkning af den måde, vi styrer sundhedsvæsenet på: Fra bureaukratiske proceskrav til fokus på konkrete mål og resultater, der giver mening for patienter og personale. Og fra et ensidigt fokus på aktivitet og produktivitet til nye Styringsinstrumenter, der har et balanceret fokus på aktivitet, kvalitet, resultater og omkostninger. Nytænkningen skal sætte patientens behov i centrum og motivere sundhedspersonalet til vedvarende at skabe forbedringer til gavn for patienten.»

Første skritt er å avslutte den standardiserte rapporteringen ved utgangen av 2015. Det skal bli samarbeid med de ulike aktørene under tre overordnede kvalitetsmål: 1) Forbedret sunnhetstilstand i befolkningen. 2) Pasientenes opplevelse av høy, dokumentert kvalitet. 3) Lave omkostninger pr behandlet borger. Istedenfor byråkratiske prosesskrav og aktivitetsmål – for eksempel antall utskrevne pasienter – legges det opp til å vurdere for eksempel reduserte gjeninnleggelser, der det er relevant.

I den nye danske forskriften er det tenkt at ansatte skal bruke egne faglige vurderinger for å forbedre resultater og effekter for pasienter og pårørende. Regjeringen legger til grunn at helsepersonellet har en indre, faglig motivasjon og at mer rom til helsearbeidet vil styrke denne motivasjonen. 

For velferdsstaten har tidligere skrevet om hvordan også Skottland har avviklet sentrale deler av det ødeleggende målstyringsregimet. Det begynner å bli godt med eksempler til etterfølgelse for politikere i Norge som ønsker liknende oppgjør med markedsstyringen også her til lands.

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.