Ny privatskolelov: Profittforbudet – umulig å håndheve

Av Helene Bank

Norsk skole, fra grunnskole til videregående, har unngått den omfattende kommersialisering og profittmotivert skoledrift som vi har sett, blant annet i Sverige. Vår skolelovgivning har begrenset de kommersielles inntog. Det er to faktorer i lovgivningen som har hindret dette. Den ene er forbudet mot at det tas utbytte eller overføres verdier til eiere eller nærstående selskaper, samt en streng begrensning av skolenes anledning til å drive kommersiell virksomhet i utskilte selskaper. Den andre er at loven bare har åpnet for private skoler som representerer pedagogiske og religiøse alternativer, samt idrettsgymnas og yrkesskoler for truete håndverksfag. Begge betingelsene har vært avgjørende for å begrense de kommersielles inntog i skolen, og at norsk skolestruktur fortsatt i hovedsak kan styres ut fra politiske mål om lik tilgang til utdanning sosialt, økonomisk og geografisk. Dette trues nå av regjeringens nye lovgivning for privatskoler – på følgende fire områder:

1. Regjeringens hastelov gir frislipp for kommersielle skoleeiere
Den blåblå regjeringen fikk i 2014 med seg Stortinget på en hastelov, slik at Kunnskapsministeren raskt kunne slippe private skoler inn på offentlige budsjetter uten at de representerer livssynsmessige eller pedagogiske alternativer. 26 private skoler har fått tillatelse til å starte opp på dette nye grunnlaget fra høsten 2015. 29 har fått avslag. Søknadsfristen for å kunne starte opp i 2016 var 1.4.2015. 45 skoler har søkt godkjenning i denne runden, og innslaget av kommersielle aktører har økt betraktelig. Regjeringen har dermed allerede det mandat den trenger for totalt å omforme norsk skolestruktur. Det er opp til Stortinget å bestemme om dette skal fortsette.

2.Profittforbudet blir umulig å håndheve med denne loven
«I årene 2010 – 2014 har vi gjennom tilsyn med 34 skoler avdekket at over kr 18 626 000,- er brukt i strid med kravet i § 6-3. Dette er penger som ikke har kommet elevene ved skolene til gode. Pengene er krevd tilbakebetalt», står det i høringsuttalelsen fra Utdanningsdirektoratet til regjeringen.

Av de fire kommersielle skolekonsernene som fikk konsesjon under Kristin Clemets «friskolelov» i perioden 2003-5, er det gjennom tilsyn påvist at tre ikke har drevet etter ikke-kommersielle prinsipper. Disse har drevet med omfattende overprising og overføring av verdier til eierne i strid med Privatskoleloven. Det fjerde kommersielle skolekonsernet, Sonans, har ennå ikke hatt tilsyn. Blant Sonans sine eiere finner vi flere finansielle oppkjøpsfond med base i skatteparadis (se Kommersielle skoler i Norge).

I forslaget til ny lov bruker regjeringen mye plass på å forklare hvordan en skal hindre de private skolene i å lage egne markeder av offentlige skolebevilgninger. Utdanningsdirektoratets 45 siders høringssvar til regjeringen hadde mange betenkninger både til håndheving og selve frislippet. Disse er imidlertid ikke fulgt opp av regjeringen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bruker konsekvent «forbud mot utbytte» som det overordnete mål for de foreslåtte endringene i paragraf 6.3. i Privatskoleloven/nye Friskoleloven. Denne språkbruken er egnet til å tilsløre. Det er ikke bare gjennom det som inngår i regnskapsposten «utbytte» at kommersielle eiere kan ta ut verdier. Det kan de også gjøre gjennom konsernbidrag, salg av overprisete varer og tjenester fra nærstående selskaper, husleie til egne eiendomsselskaper, vikar- og bemanningsutleie, styrehonorarer og oppsamling av kapital, som senere tas ut ved salg. Det er nettopp her vi finner kjernen i problemet: Utbytte er en ting. Profitt kan være så mangt.

Akademiet-skolene, som har latt advokat og skatteplanlegger Steenstrup Stordrange utforme sin høringsuttalelse, argumenterer sterkt for et mer åpent regelverk på dette området. De går inn for at private skoler må ha rett til fritt å organisere sin virksomhet i konsernlignende strukturer og til å kunne handle med nærstående selskaper. Det samme mener arbeidsgiverorganisasjonen Abelia (NHO), som også ønsker at det skal være mulig for et skoleselskap å etablere et lærerbemanningsbyrå, som kan levere lærertjenester til flere skoler. Abelias «Forum for friskoler» satser for tida sterkt på å bli den foretrukne arbeidsgiverorganisasjonen for private skoler i Norge.

Disse holdningene fra representantene for kommersielle skoleaktører kan tyde på at kamp om retten til å drive kommersielt vil prege skolepolitikken framover, om regjeringens lovforslag vedtas.

3. Åpner for å omgå profittforbud
Under Privatskoleloven, som ble vedtatt i 2006, var det mulig å søke om dispensasjon for å drive enkelte aktiviteter, skilt ut i egne selskaper. Det kan være internat, SFO, kantine eller gartneri, samt havbruk og sagbruk for skoler med slik spesialisering. Regelverket for slik «tilleggsvirksomhet» er i dag strengt. Direktoratet har bare tillatt tett tilknyttede aktiviteter og praktisert profittforbud etter samme regler som for offentlige midler og foreldrebetaling. Nå legger regjeringen opp til å løse på denne strenge praksisen.

Akademiet og Abelia (NHO) legger i sine uttalelser vekt på at det å være alternativ til det offentlige også må innebære en rett til å organisere virksomheten på andre måter. I For velferdsstatens notat «Kommersielle skoler i Norge» viser vi hvordan de kommersielle skolene og skoleeierne har organisert virksomhetene sine. En organisering som nettopp er egnet, og brukt, til å omgå profittforbudet. Det er god grunn til å spørre om det er elevenes og samfunnets beste, eller om det er skatteplanlegging og profitt det argumenteres for når regjering og økonomiske interesser vektlegger det nye frihetsbegrepet «Skolens organisasjonsfrihet».

I motsetning til hva regjeringen påstår, medfører forslaget om tilleggsvirksomhet i den nye Friskoleloven omfattende endringer i forhold til dagens praksis. Regjeringen mener at skolene skal få bygge opp egenkapital gjennom inntekter på disse områdene. To avgjørende motforestillinger mot dette berøres ikke av regjeringen. For det første, dersom slik tilleggsvirksomhet dreier seg om salg av varer eller tjenester, vil slike virksomheter stå i en særstilling overfor elevene. Det blir en markedssituasjon som både kan oppleves som, og reelt sett være, en monopolsituasjon. For det andre, dersom slik virksomhet organiseres som egne selskaper, kan kapitaloppbygging i slike selskap også være en måte å omgå profittforbudet på. Bemanningsvirksomhet der dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsbetingelser kan gi besparelser for skoleeier, er et slikt eksempel. Senere salg av et slikt selskap med høy egenkapital, vil være en måte å ta ut profitt på, som ikke er fanget opp med regjeringens «utbytteforbud». Gitt tidligere strenge praksis, representerer det blåblå lovforslaget en åpning for alle private skoler til å ta ut profitt fra skolevirksomhet.

4. Kostnadene
Ethvert lovforslag fra regjeringen til Stortinget skal følges av en vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser endringen vil få, på kort og på lang sikt. Regjeringen har vurdert at denne lovendringen ikke har noen omstillingskostnader. Den hevder at lovendringen vil «forenkle forvaltningen av og tilsynet med regelverket». Dette er imidlertid ikke dokumentert.

Utdanningsdirektoratet har i sitt høringssvar anbefalt å være meget restriktiv i praksis med mange nye private skoler, og ser ikke behov for å utvide godkjenningsgrunnlaget. Videre skriver de: «Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser for å kvalitetssikre hvem som får drive friskole og at utbetaling av tilskudd skjer på riktig måte. I tillegg bruker Utdanningsdirektoratet tilsynsressurser til å kontrollere om friskolene bruker pengene på riktig måte.» Utdanningsdirektoratet har tidligere estimert at de har brukt om lag fem årsverk på å gå igjennom de seks skolene som Akademiet-konsernet driver med offentlige midler.

Med økning i antall private skoler, og ikke minst kommersielle skoler, vil tilsynsbehovet selvfølgelig stige. Riktignok foreslår regjeringen at privatskolene selv skal dokumentere at deres inntekter er brukt på forsvarlig måte. Ut fra de reaksjonene vi allerede har sett fra de kommersielle aktørene på direktoratets innsigelser, lover ikke det godt. Uklare formuleringer i loven vil dessuten gjøre håndhevingen mer ressurskrevende, som påpekt av Justisdepartementets høringssvar. Kommersielle eiere gir kommersielle skoler. Økt tilsyn vil være nødvendig.

En annen privatskolelov er mulig – avkommersialisering av privatskolene
26 nye private skoler har allerede fått godkjenning. 45 nye søknader ligger på bordet hos regjeringen – med betydelig større innslag av kommersielle eiere. Ingen politiske partier går i dag åpent inn for at skoler med offentlig støtte skal kunne drives kommersielt. Dermed bør Stortinget gjennom sin lovgivning sørge for at alle bevilginger og inntekter til skolene går til formålet. Tiltak for å oppnå dette kan oppsummeres i følgende fire punkter:

  1. Avvis frislippet fra regjeringen.
  2. Forbedre dagens profittforbud – følg Utdanningsdirektoratets forslag.
  3. Øk tilsynene og skjerp sanksjonene ved brudd på loven – gi det offentlige rett til å overta når private taper retten til å drive.
  4. Etabler nye organisatoriske rammer for privatskolevirksomhet – krev selveiende stiftelser, slik de gjør i Danmark.

Dersom regjeringen mener alvor med det uttalte mål om at alle midlene skal gå til formålet, har den ikke gjort god nok jobb. Hvis forslag til ny friskolelov vedtas, kan vi snarere frykte en omfattende kommersialisering av skoler og kommersielt motivert endring av skolestrukturen. I så fall må kravet om full avvikling av kommersielle skoler rettes til dagens opposisjon.

 

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.