Svaret er kommunesammenslåing. Hva var spørsmålet?

Av Svenn Arne Lie, rådgiver i For velferdsstaten

Regjeringa er klar. De ønsker en omfattende kommunereform, der malen offisielt er å få til minimum 15 000 innbyggere i hver kommune. Fra fylkesmennene, partier, byråkrater og andre pådrivere for sammenslåinger gis det inntrykk av at Stortinget har bestemt at kommunene skal slås i sammen. Forvirra lokalpolitikere igangsetter utredninger med spørsmålsstillingen: «Hvem vi skal slå oss sammen med?». Debatten dreier seg umiddelbart om en er for eller imot kommunesammenslåinger. Men Stortinget har ikke vedtatt at kommuner skal slå seg sammen. De har vedtatt at kommunene skal igangsette utredninger for eventuelle frivillige sammenslåinger. Skal man benytte et virkemiddel (kommunesammenslåinger), så er disse utredningene en god anledning til å finne ut hva problemene eventuelt er. Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Men når målet ikke nevnes, og faktagrunnlaget ikke eksisterer, blir prosessen en debatt om man er for eller imot en løsning på et problem som ingen i debatten har definert. Ei heller forstått. Påstandene fra regjeringen og deres ekspertutvalg er at dagens kommunestruktur ikke kan håndtere de «nye» utfordringene. Med færre og større kommuner skal problemene i Kommune-Norge løses. «Robuste» kommuner skal gjøre at økonomien blir bedre, demokratiet vitaliseres, kvaliteten på tjenestene øker, og det skal bli mer næringsutvikling. Men hvordan?

Hvilke problemer er det som løses med at kommunene gjøres større? Hva betyr det at en kommune gjøres «robust»? Er Øksnes kommune i Vesterålen mindre robust enn Sortland? Er folketall et relevant kriterium for kommunestørrelser i Norge? Hvorfor må norske kommuner ha 15.000 innbyggere? Blir det mer penger til å prioritere offentlige oppgaver når kommunene blir større? Blir skoletilbudet bedre, de ansatte i barnehagene dyktigere og får hjemmehjelpa mer tid hvis Lunner slår seg sammen med Gran? Blir det mer penger til å prioritere offentlige oppgaver i Bø hvis kommunen blir større? Blir det mindre fragmentering, færre utskilte AS-er og mindre forretningsstyring av kommunale oppgaver, hvis kommunene blir større?

Når kommunalminister Jan Tore Sanner (H) argumenterer med nødvendigheten av kommunesammenslåinger, fordi «noen kommuner får færre innbyggere og andelen yrkesaktive pr. pensjonist går ned», så kan man spørre hvordan befolkningstallet skal øke og gjennomsnittsalderen skal bli lavere i for eksempel Granvin, ved en kommunesammenslåing med Ulvik?

En av de få aktørene som sier noe om hva målet med kommunesammenslåing er, er NHO Service, medlemsorganisasjonen for kommersielle og private selskaper som driver konkurranseutsatte offentlige velferdsoppgaver. Leder i NHO Service, Petter Furulund, har ved en rekke anledninger uttalt seg om kommunesammenslåinger, og hvorfor dette er viktig for NHO-Service: «… for oss som bedrifter er det positivt at man lager større enheter, både når det gjelder innkjøp og drift av velferdstjenester. Det blir mer volum. Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester», sier Furulund til Klassekampen 02.04.2014.

Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes av at det er mange som bestemmer over samfunnsutviklingen. Dette har gjort at vi har omfordelt velferd og verdiskaping både mellom folk og mellom regioner. Totalt sett har dette gitt et høyt velferdsnivå, mindre forskjeller og en høy verdiskapning. Men det er ikke slik at denne omfordelingspolitikken er en naturtilstand. For at omfordeling og tillit skal ivaretas, må makt balanseres, mellom folk og mellom regioner.

At verdier skapes og fordeles er ikke et resultat av rause velgjørere med gode intensjoner, ei heller av embetsmenn i sentraladministrasjonen med sans for lokaldemokrati. Dette handler om politikk, og i Norges tilfelle, om et bredt forankret folkestyre. Den norske blandingsøkonomien er et resultat av sterke folkelige organisasjoner og et sterkt lokaldemokrati med en mangfoldig kommune- og fylkeskommunestruktur, ikke av sentralstyrt skrivebordstenkning med innebygde oppfatninger om størrelser. Uansett størrelse er det nettopp behov for å styre og prioritere. Spørsmålet er hvordan. At færre, større og mer ensartede kommuner gjør det enklere for sentralmyndigheter og byråkratiet å målstyre enkeltkommuner, er det ingen tvil om. At kommersielle aktører ønsker seg kommunesammenslåinger for å få adgang til større markeder, er det heller ingen tvil om. Men hvilke konsekvenser vil kommunesammenslåing få for lokaldemokratiet? Erfaringene fra den danske kommunereformen er ikke oppløftende.

Kommunereformen handler ikke om bare om fordelingen av tjenester, men om forutsetningene for lokaldemokrati og folkestyre. Da er det også viktig å ta på alvor de problemene mange kommuner har. Så må politiske beslutninger i størst mulig grad baseres på reelle beskrivelser av problemene. Her har lokalpolitikerne et soleklart ansvar for at det faktisk skjer. Vi bør forstå mest mulig om årsaken til problemene, for å foreslå gode løsninger, enten det gjelder å flytte kommunegrenser eller noe helt annet.

 

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.