Angrepet på vanlige ansattes ytelsespensjoner er høyaktuelt. Gjennom en tilsynelatende liten endring i regnskapsreglene ble risikoen for ansattes pensjoner flyttet fra forsikringsselskapene til arbeidsgiver, og med ett slag ble ytelsespensjonene svært dyre for arbeidsgiver.- Myndighetene kan redde ytelsespensjonene. Men da må regnskapsreglene endres, skriver Fanny Voldnes i kronikken Pensjonsparadokset.
Blind tro på magiske innsparingstall
Les For velferdsstatens gjennomgang av nye magiske innsparingstall som bevisst forvirrer i debatten om kommersiell velferd.
Kronikk: Styringsrett og slett
– Det er på tide å sko seg til et klimaskiftet i norsk arbeidsliv – og forberede seg til møte med mer aggressive arbeidsgivere, skriver Asbjørn Wahl i denne kronikken om arbeidsgivers styringsrett.
Nyhetsbrev 5/2014
For velferdsstatens femte nyhetsbrev i 2014
Vil ha arbeidsledig ungdom på anbud
13 mai la arbeidsminister Robert Erikson fram et forslag til høring som innebærer konkurranseutsetting av samtlige attføringstiltak for sykmeldte, arbeidssøkende og personer med nedsatt arbeidsevne.
Nye EU-regler skviser ideelle aktører
Konkurranseregelverket i EU har vært et sentralt instrument for å markedsrette offentlige tjenester. Likevel har det frem til nå vært rom for en skjerming av ideelle aktører, som på flere områder har fungert som et reelt supplement til de offentlige velferdstjenestene fremfor en konkurrent. Nå har imidlertid EU vedtatt tre direktiver som langt på vei vil oppheve denne skjermingsmuligheten, og heller tvinge de ideelle til å konkurrere på samme premisser som de kommersielle aktørene.
Overgrep mot den danske arbeidslivsmodellen
Ved forhandlingene i 2013 stanset den danske regjeringen KS’søsterorganisasjons lockout av lærerne gjennom et lovinngrep til fordel for arbeidsgiver. I den herskende NPM-tankegangen blir avtalesystemet gjort til problemet i forhold til modernisering av offentlig sektor.
Lærerlockouten i Danmark: Urent spill også i Norge?
Alle har en mening om skolen. Vi har tross alt gått på skole i årevis. Da Kommunernes Landsforening (KL) gikk løs på arbeidstidsavtalene til de danske lærerne, og i mediene viste til den lange ferien og antall undervisningstimer, fikk de i første omgang stor forståelse for det i opinionen og blant journalister. Men det endret seg da lærerne begynte å forklare hva som var realitetene.