- For Velferdsstaten - https://velferdsstaten.no -

Et dårlig skoleeksempel

I følge Privatskoleloven er det kun private skoler med særskilt formål, begrenset til blant annet alternativ pedagogikk eller livssyn, som i dag har rett til offentlig støtte. Den blåblå regjeringen har nå satt i gang en hastverkspreget prosess for å endre loven – slik at alle typer private skoler skal kunne søke om tilskudd. Det vil skape et større marked for kommersielle skoleselskaper, tiltrukket av den lukrative muligheten til å tjene penger på offentlig finansiert skoledrift. Helt ulovlig, men samtidig risikofritt.

Organisasjonen For velferdsstaten publiserte nylig en studie av de videregående skolene som ble godkjent som følge av Kristin Clemets friskolelov av 2003. Begrensningen til særskilt formål ble da opphevet, og statsfinansiering ble gjort tilgjengelig for alle som tilfredsstilte visse krav til innhold og kvalitet. Investorer strømmet til. Mange nye private skoler fikk starte opp med offentlige midler, i all hovedsak under selskapene John Bauer (nå konkurs), Akademiet, Noroff og Sonans.

Utdanningsdirektoratet har gjennom tilsyn med de tre førstnevnte selskapene avslørt ulovlig omgang med offentlige tilskudd og skolepenger, og dermed brudd på Privatskolelovens krav om at alle midlene skal komme elevene til gode. Store verdier har blitt overført til eierne gjennom tvilsomme transaksjoner i svært strategisk utformede selskapsstrukturer.

Sonans-skolene har til nå ikke vært gjenstand for tilsyn. Det kunne det likevel være god grunn til, ikke minst fordi hovedeierne skjuler seg bak et investeringsfond registrert i skatteparadiset Guernsey. Det er all grunn til å vekke tilsynsmyndighetenes (og politikernes) interesse også her. Ingen bør være komfortable med at offentlige velferdskroner går til kommersielle selskaper eid fra skatteparadis.

Kontinuerlig tilsyn med alle landets private skoler krever betydelige ressurser. Økt omfang av kommersielle skoler vil i kombinasjon med deres kreative selskapsstrukturer vanskeliggjøre innsyn, og dermed sette Utdanningsdirektoratets tilsynsevne på enda større prøve. Det betyr et utvidet kontrollbyråkrati, noe kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen faktisk selv innrømmet nylig.

Privatskoleloven var tilpasset en situasjon med små, ideelle skoleaktører, ikke ment som en åpning for sterke kommersielle krefter. Politiske garantier om utbytteforbud for å holde kommersielle aktører på avstand, er meningsløse så lenge disse selskapene henter ut penger ved bruk av metoder som er langt vanskeligere å avdekke enn regnskapsposten ”utbytte”.