- For Velferdsstaten - https://www.velferdsstaten.no -

Utbytte i skolen: en realitetsorientering

 

Styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Abelia Forum for Friskoler (NHO), hevder i et innlegg den 28. januar at ”det sentrale er å løse samfunnsoppgaver på en best mulig måte, og ikke hvem som løser oppgavene”. Retorikken er velkjent, men fakta viser noe annet. For velferdsstatens gjennomgang av de kommersielle skolene som fikk godkjenning og rett til tilskudd som følge av Kristin Clemets friskolelov av 2003, er avslørende. Der er regelen, heller enn unntaket, at store penger overføres til eierne, på bekostning av elevene. I skolen spiller det faktisk en stor rolle om eierne har kommersielle interesser eller ikke.

På en lite kledelig måte prøver Beyer-Arnesen i Abelia/NHO samtidig retorisk å lure skolene i det skandaliserte Akademiet-konglomeratet inn i samme kategori som en enkeltstående internasjonal skole i Trondheim, eid av en stiftelse (Birralee). Et lignende forsøk så vi i Morgenbladet for to uker siden, da kommunikasjonsdirektøren i det kommersielle, Guernsey-eide skolekonsernet Sonans prøvde å gjemme skolene sine bak de mange ideelle skolene som har eksistert her i landet lenge før Clemet åpnet opp for kommersielle krefter i 2003.

De uavhengige, ideelle skolene har all interesse av å distansere seg fra slike mediestrategier. De kommersielle skolene driver nemlig gjennomgående i strid med loven, og gjemmer unna midler. Det gjør de i et helt annet omfang enn de ideelle, slik Klassekampen nylig har vist. Slik bidrar de til at hele Privatskoleloven, det felles rammeverket for alle statsstøttede private skoler, mister legitimitet.

NHO/Abelia påstår også at ”Akademiet organiserer skolene slik at de halverer administrative kostnader sammenlignet med tilsvarende offentlige skoler”, og viser til udokumenterte besparelser ved Akademiet Drammen AS. Man må derfor tro at Abelia ikke har gjort seg kjent med funnene i Utdanningsdirektoratets tilsynsrapport for denne skolen. Der fremgår det at skolen leier inn f.eks. administrasjonskonsulent og IT-konsulent til en pris som langt overstiger markedspris, og dermed påfører skolen unødig høye (og ulovlige) kostnader.

Det levner ikke akkurat et inntrykk av en rasjonelt drevet administrasjon, og heller ikke av de andre Akademiet-skolene, som på lignende vis øker utgiftene til flere typer tjenester. Forklaringen er imidlertid enkel; gjennom slik handel får skolene stadig oppblåste fakturaer fra selskaper som eies av skoleeierne selv. Slik forsvinner pengene ut av skolen og over til eierne, i strid med loven. På denne måten kan verdiene bygges opp i nærstående selskaper, og hentes ut som profitt når det er beleilig. Rektor og medeier ved Akademiet Drammen AS, Hilde Dramdal, er således intet unntak. Hun har, i likhet med de andre Akademiet-investorene, hatt en pen formuesøkning de senere årene.

Høyrepartiene og de kommersielle skolenes talerør i NHO må gjerne holde seg med slagord om at det ikke har noe å si hvem som driver velferdstjenester på det offentliges regning, men argumentene mot dem tårner seg opp. Når alle de granskede kommersielle skolene er tatt for triksing med offentlige tilskudd, bør vi tvert imot være svært opptatt av hvem som får lov til å drive skole med fellesskapets midler.