- For Velferdsstaten - https://www.velferdsstaten.no -

Kronikk: Et dårlig skoleeksempel!

Av Atle Forfang Rostad, rådgiver i For velferdsstaten
Publisert i Bergens Tidende 26.01.2014
 
Regjeringen har nå satt i gang en prosess for å endre privatskoleloven slik at alle typer private skoler skal kunne søke om tilskudd, uhindret av dagens krav til særskilt formål. Det vil skape et større marked for kommersielle skoleselskaper, tiltrukket av den lukrative muligheten for å tjene penger på offentlig finansiert skoledrift. Helt ulovlig, men samtidig ganske risikofritt.

Valgløfter
Uten en grundig lovrevisjon vil regjeringen nå be Stortinget om å godkjenne en dispensasjonsordning. De ønsker handlingsrom til raskere å kunne innfri sine valgløfter til de kommersielle skoleselskapene. Et slikt hastverk har vi sett før, da Kristin Clemet var kunnskapsminister for Høyre under Bondevik II-regjeringen.

Rett etter at regjeringen hennes hadde tapt valget i 2005, godkjente hun en rekke søknader om skoledrift, på tross av at de hadde fått avslag fra Utdanningsdirektoratet.

De fleste søknadene var fra de samme kommersielle skoleselskapene som de senere årene har vært innblandet i en serie av juks og ulovligheter. I sin iver etter å kopiere Clemets frislipp ser dessverre ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut til å ha tilegnet seg kunnskapen om disse forholdenes gjennomgående karakter. Eller kanskje det ikke er kunnskap om situasjonen som er problemet, men hensynet til helt andre interesser?

Investorer strømmet til
Organisasjonen For velferdsstaten har studert eierstrukturer og bruk av offentlige midler i de videregående skolene som ble godkjent med rett til tilskudd etter Clemets friskolelov av 2003. Kravet til religiøst eller pedagogisk formål ble da opphevet, og tilskuddene ble gjort tilgjengelige for alle som tilfredsstilte visse krav til innhold og kvalitet. Investorer strømmet til.

Mange skoler uten særskilt profil fikk starte opp med offentlige midler. Disse skolene tilhører i all hovedsak fire selskapsgrupper: John Bauer (konkurs/nedlagt), Akademiet, Noroff og Sonans. De tre sistnevnte har til dags dato fått beholde sine årlige tilskudd på tross av at de driver kommersielt, noe privatskoleloven i prinsippet forbyr.

Utdanningsdirektoratet har gjennom tilsyn med de tre førstnevnte avslørt at ulovlig omgang med tilskudd og skolepenger er et gjennomgående trekk ved disse skolene. Alle disse tre selskapsgruppene er tatt i unndragelse av offentlige midler, og dermed brudd på privatskolelovens krav om at alle midlene skal komme elevene til gode. Offentlige tilskudd og skolepenger er blitt overført til eierne gjennom tvilsomme transaksjoner i svært strategisk utformede selskapsstrukturer.

Ulovlige overføringer
Etter et tilsyn ved John Bauer-skolene i Oslo og Bergen i 2008 kom direktoratet med et stort tilbakebetalingskrav, basert på ulovlige overføringer av penger fra skolene til eierselskapet. John Bauer Oslo slo seg da like godt konkurs. John Bauer Bergen ble overtatt av andre og skiftet navn til Bergen Private Gymnas (BPG), som nå er under samme eierskap som Akademiet-skolene.

I fjor ble alle Akademiet-skolene og BPG tatt i juks, og Utdanningsdirektoratet har dermed nok en gang kommet med et stort tilbakebetalingskrav mot skoler som spekulativt omgår forbudet mot utbytte og pengeoverføringer til nærstående selskap. Også Noroff-skolene ble tatt for ulovlig omgang med offentlige midler etter et tilsyn i 2010, og fikk en rekke pålegg.

Hvem eier Sonans?
Sonans, som er det fjerde skoleselskapet, har til nå ikke vært gjenstand for et slikt tilsyn. Det kunne det likevel være god grunn til, ikke minst fordi hovedeier(ne) skjuler seg bak investeringsfondet Procuritas Capital Investment IV Gp Limited, registrert i skatteparadiset Guernsey. Til overmål uttalte Sonans’ kommunikasjonsdirektør nylig i Morgenbladet at heller ikke privatskoler drives utelukkende (vår utheving) av profittjag. En illustrerende forsnakkelse?

Vi vet ikke hvem som eier Sonans-skolene, ettersom et av poengene med skatteparadiser er at de ikke oppgir slik informasjon. Men vi vet at konsernet flytter store penger internt, og at deler av eierskapet også er spredt til Sveits via Sverige.

Da er det all grunn til å vekke tilsynsmyndighetenes interesse for selskapet, hvis de i det hele tatt klarer å fremdrive nødvendig informasjon. Fra selskapsregisteret Guernsey fikk vi nemlig følgende svar på vår forespørsel om årsregnskap og aksjonærprotokoll: «Vi holder ikke slike opplysninger, da loven her i landet ikke krever det». Skattevesenet vil også møte mange av de samme utfordringene som Utdanningsdirektoratet, et stort paradoks så lenge skolene er finansiert av nettopp skattepenger.

Byråkrati
Kontinuerlig tilsyn med alle landets private skoler krever betydelige ressurser. Derfor avdekkes neppe alle skandalene. Økt omfang av kommersielle skoler vil i kombinasjon med deres kreative selskapsstrukturer vanskeliggjøre innsyn, og dermed sette Utdanningsdirektoratets tilsynsevne på enda større prøve. Det betyr flere årsverk og mer byråkrati, noe Røe Isaksen faktisk selv nylig innrømmet.

Vi mener at universelle velferdstjenester bør drives av det offentlige. Det er den beste garantien for at våre felles skattepenger går til formålet de er tiltenkt. Privatskoleloven var tilpasset en situasjon med små, ideelle skoleaktører, og ikke ment som en åpning for sterke kommersielle krefter.

Tenk deg om, kunnskapsminister
I likhet med regjeringen har også vi et hasteforslag, nemlig at kunnskapsministeren skaffer seg kunnskap om de kommersielle privatskolene. Deretter kan han tenke over hvorvidt de mange skandalene og lovbruddene, samt sterke advarsler fra økonomiprofessorer og yrkesforbund, er et godt utgangspunkt for et nytt frislipp à la Clemet.

Slik kan han kanskje også redde seg selv og sitt parti fra pinlige tilbaketog i fremtiden, slik som vi så da representanter for Høyre i sommer prøvde å bortforklare det store antallet privatskoler som ble godkjent under Clemet.

Eller slik parti etter parti nå gjør i Sverige, stilt overfor de enorme summene som kommersielle velferdsaktører tapper velferdsstaten for, samt konsekvensene det får for elever og pleietrengende når slike selskap stenger eller slår seg konkurs over natten.