Denne replikken av Asbjørn Wahl og Atle Forfang Rostad fra For velferdsstaten stod på trykk i avisa Klassekampen 23.10.13 som svar til Magnus Thue, politisk rådgiver for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Les også den opprinnelige kronikken Høyreskolens nye aktører, og svaret Forbudet fungerer fra Thue.
Et frislipp for private – uten noen effekter?
Politisk rådgiver for Torbjørn Røe Isaksen, Magnus Thue, skriver i lørdagens KK at regjeringens politikk ikke innebærer noe frislipp av offentlig finansierte friskoler. Thue må gjerne flisespikke omkring hva et frislipp er. Realiteten er i alle fall at regjeringen vil gjøre det lettere for kommersielle interesser å drive skoler med offentlige tilskudd, så lenge de har godkjent læreplan. I tillegg til forrige gang Høyre var i regjering og åpnet for en storstilt kommersialisering, vil de denne gangen også vurdere å tilby kapitaltilskudd til investering i bygninger. Innen den kommersielle barnehagesektoren er det ikke minst dette som har bidratt til privat berikelse blant mange aktører.
De kommersielle skolenes offentlige tilskudd vil gå fra den samme potten som finansierer den offentlige skolen, og vil derfor selvfølgelig bidra til å svekke det offentlige skoletilbudet. Iveren etter å godkjenne kommersielle skoler så vi forrige gang Høyre hadde regjeringsmakt, da Kristin Clemet, på tross av sterke innsigelser fra fylket og underkjenning av søknader fra Utdanningsdirektoratet, på kort tid godkjente privatskoler tilsvarende 20 prosent av elevtallet i Troms fylke.
Hvis ikke formålet var å slippe til flere kommersielle aktører, ville det ikke være noe behov for å gjøre om på loven. Det er bare et lite mindretall av norske elever som velger å gå på religiøse skoler eller skoler med alternativ pedagogikk. Kravet til formål er med andre ord en effektiv måte å begrense omfanget av de private skolene på, slik at det hovedsakelig er ideelle aktører som starter opp.
Thue bruker Utdanningsdirektoratets krav om tilbakebetaling av midler fra de kommersielle skoleaktørene som bevis på at systemet med utbytteforbud faktisk fungerer. Dette har vi hørt før, både under Adecco-skandalen og ved andre avsløringer av lov- og regelbrudd blant kommersielle velferdsaktører. For det første velger Thue åpenbart å se bort ifra at tilbakebetalingskravet kommer mot skolene, ikke investorene som har beriket seg på å bryte loven. Det betyr at utbytteforbudet faktisk ikke fungerer.
Dessuten får tilhengerne det nesten til å høres ut som om jo flere skandaler, lov- og regelbrudd det er i deres kommersielle velferdsmodell, desto bedre er det, fordi det altså viser at ”systemet fungerer”. Det er ikke til å tro at man skal bli nødt til å høre på slike meningsløsheter fra voksne mennesker. Det hadde vært bedre om de hadde tatt problemet noe mer på alvor og skaffet seg litt mer innsikt i hva som er incitamenter for de kommersielle aktørene. På de fleste andre områder i vårt samfunn er det å skaffe seg høyest mulig avkastning av investert kapital hovedmålet for kommersielle aktører – så hvorfor ikke innen skolen?
Les også For velferdsstatens gjennomgang Kommersielle skoler med statstilskudd: Slik omgår de utbytteforbundet og andre relevante saker på våre temasider om privatisering.
