Nyhetsbrevet inneholder Asbjørn Wahls valganalyse, en artikkel om hvordan de kommersielle skolene omgår utbytteforbudet, en oppsummering av forventningene til den nye regjeringen, samt artikler om veien fram for offentlig sektor, finanskjendisraid i hjemmesykepleie og en ny nordisk studie av markedsbasert eldreomsorg.
INNHOLD:
- Valgoppsummering: Fra misnøye til mobilisering
- Slik omgår de kommersielle skolene utbytteforbudet
- Ny regjering: Store forventninger fra arbeidsgiverne og de rikeste
- Veien fram for offentlig sektor
- Finanskjendisraid i hjemmesykepleie
- Nordisk studie av markedsbasert eldreomsorg
1. VALGOPPSUMMERING: FRA MISNØYE TIL MOBILISERING
Med ei ny regjering er det tid for å gjennomtenke våre strategier og prioriteringer. Det er liten tvil om at uansett hvilken regjeringskonstellasjon som blir resultat av de kommende forhandlinger, så vil vi oppleve mer privatisering og kommersialisering av velferden, økt salg av våre fellesverdier, angrep på Arbeidsmiljøloven (særlig arbeidstidsordninger), samt nedskjæringer i viktige velferdsordninger for å finansiere høyrepartienes skatteløfter, skriver Asbjørn Wahl i denne analysen og oppsummeringa av valget.
Han konkluderer med at kampen mot den kommende høyreregjeringa ikke kan starte der den nåværende, rødgrønne regjeringas politikk slutter, den må også ta opp i seg folks velbegrunnede misnøye med den politikken som er ført. Det vil eksempelvis si at kampen mot privatisering, konkurranseutsetting og markedsreformer (NPM) i det offentlige også må rettes mot den omfattende kommersialiseringen av barnehager som har foregått under der rødgrønne regjeringa, samt de siste tiårs markedsorienterte helsereformer, som nå, gjennom Helsetjenesteaksjonen, blir møtt med et voksende opprør blant de ansatte og deres alliansepartnere (les analysen her).
2. SLIK OMGÅR DE KOMMERSIELLE SKOLENE UTBYTTEFORBUDET
Fellesskolen er under press. Flere av partiene som sitter i regjeringsforhandlinger har programfestet at de vil slippe flere ”gode” (les: private) krefter til – markedsført under merkelappene ”mangfold” og ”valgfrihet”. Forrige gang Høyre satt i regjering, åpnet de for godkjenning av flere private skoler med rett til offentlige tilskudd. Det har de programfestet også denne gang. Akademiet var et av skolekonsernene Høyre slapp til. I sommer konstaterte Utdanningsdirektoratet at flere av disse skolene hadde drevet med systematisk omgåelse av privatskoleloven. På tross av profittforbudet i loven sluset eierne offentlige tilskudd over til sine private bankkontorer gjennom et sinnrikt system av internfaktureringer mellom et villnis av selskaper, som de hadde etablert.
For velferdsstaten har gått Akademiet-konsernet nærmere etter i sømmene, blant annet med et illustrerende selskapskart (artikkel og kart her). Akademiet-skandalen illustrerer hvorfor det, på tross av dagens strengere regler, kreves omfattende kontroller for å holde de kommersielle interessene unna den norske skolen. Triksingen og den kommersielle ensrettingen som har funnet sted, selv under et profittforbud, illustrerer også den grenseløse naiviteten som ofte utvises i debatten rundt privatskoler. Høyre har varslet at de vil myke opp igjen, det vil si gi enda større armslag til kommersielle interesser. Vil vi virkelig ha flere slike eksperimenter når vi ser hvordan systemet allerede utnyttes og reglene omgås av finanssjonglørene?
3. NY REGJERING: STORE FORVENTNINGER FRA ARBEIDSGIVERNE OG DE RIKESTE
Etter høyresidas valgseier har representanter for arbeidsgiverorganisasjonene og norske kapitaleiere signalisert store forventninger til den nye regjeringa. Særlig gjelder dette områder som svekking av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og mer omfattende privatisering av offentlige tjenester. Alt tyder nå på at fagbevegelsen vil møte mer aggressive arbeidsgivere, med økt selvtillit og forventninger om raske og merkbare endringer.
Ettersom den borgerlige valgkampen var ganske uklar på en god del av de aktuelle spørsmålene, gjenstår det imidlertid å se hvor mye gjennomslag kravene får. Ut fra forventningene som har kommet til uttrykk, kan vi imidlertid frykte: Dette blir arbeidsgivernes regjering. Les mer her.
4. VEIEN FRAM FOR OFFENTLIG SEKTOR
”Følelsen av at vi har en offentlig forvaltning som ikke fungerer tilstrekkelig godt og effektivt har på en måte vært valgkampens store underkommuniserte sak, men som likevel har vært en avgjørende grunn til at mange har stemt for et regjeringsskifte”. Det er redaktør i Klassekampen, Bjørgulf Braanen, som skriver dette i sin valgoppsummering. Flere har antydet at den rødgrønne regjeringas manglende vilje og evne til å gripe fatt i markedsretting og kontrollmani i offentlig sektor, bidro til å svekke både kjernetroppenes entusiasme og velgernes opplevelse av ulike politiske alternativer. Utviklingen av et reelt alternativ til dagens styringsmodeller i offentlig sektor, og et parallelt oppgjør med fagforeningsfiendtlige ledelsesfilosofier i arbeidslivet generelt, blir derfor avgjørende for den rødgrønne alliansen i tida framover.
Det kommer da også stadig flere bidrag til utviklingen av slike alternativer. I denne omgang vil vi særlig trekke fram Kontroll og målemani – eller tillitt og faglighet av Jonas Bals, Et forsvar for fagligheten av Rune Slagstad, samt Strategisk styring og ledelse i norsk offentlig sektor av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Mange tidligere leseverdige bidrag ligger på For velferdsstatens temasider om offentlig styring.
5. FINANSKJENDISRAID I HJEMMESYKEPLEIE
Denne overskriften stod å lese på forsiden av Finansavisen 16.09.2013. I en tosiders artikkel beskriver avisen hvordan norske finanskjendiser har gjort hemmelige oppkjøp i selskapet UniCare AS, som leverer hjemmesykepleie og hjemmehjelp i flere bydeler i Oslo, samt driver tre sykehjem på anbudskontrakt med Oslo kommune. UniCare AS kom seg inn i det kommersielle omsorgsmarkedet da de kjøpte svenske Caremas virksomhet i Norge.
Dette er ikke det første, og helt sikkert ikke det siste, oppslaget om oppkjøp, salg, fusjoner, fisjoner og finansielle investeringer innen velferdsstatens kjernetjenester. For velferdsstaten har tidligere vist at omfanget av slike prosesser i anbudsutsatte sykehjem er stort. Artikkelen illustrerer altså en voksende trend, nemlig finansinvestorenes inntog i velferdsstaten. Sånn sett er det i næringslivsaviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen at vi etter hvert skaffer oss informasjon om skiftende eierforhold i den norske velferdsstaten.
Dette understrekes ytterligere av at det kun var Dagens Næringsliv og nettavisen NA24 som meldte om et annet pågående eierskifte, nemlig i Curato AS, landets største private radiologiselskap, som utfører rundt 300.000 røntgenoppdrag i året. Curato selges i løpet av oktober 2013 fra et finsk investeringsselskap (CapMan) til et svensk investeringsselskap (Altor) for en pris på rundt 500 millioner kroner. I en kommentar til stortingsvalget sier Altor-partner Reynir Indahl til DN 16.09.2013: – Forhåpentligvis vil det være en politisk vilje til å privatisere mer.
6. NORDISK STUDIE AV MARKEDSBASERT ELDREOMSORG
Institusjonen for sosialt arbeid ved Stockholms universitet har nylig publisert den første helhetlige studien av markedsorienteringen i den nordiske eldreomsorgen. Rapporten heter Marketisation in Nordic eldercare: a research report on legislation, oversight, extent and consequences, og dokumenterer de ulike markedsorienteringsprosessene i Danmark, Finland, Sverige og Norge, og har i tillegg bidrag fra forskere i Canada og USA. Mer om rapporten på hjemmesidene til Stockholms universitet.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Atle Forfang Rostad, rådgiver
E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no
Mobil: 90194336
