- For Velferdsstaten - https://www.velferdsstaten.no -

Rektorer i Oslo-skolen får karakterer etter måloppnåelse

Hovedområdene rektorene blir vurdert innenfor er:

Hvor mange elever som fullfører og består, resultater på nasjonale prøver/osloprøver samt læringsmiljø (målt gjennom elevundersøkelsen).

Mer om karakterskalaen kan du lese her.

Førsteoppslaget, hvor leder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl uttaler seg kritisk til flere av kriteriene, samt det detaljerte innholdet i rektorenes kontrakter, kan du lese her.

Flere rektorer reagerer på at opplysninger fra medarbeidersamtaler med Utdanningsetaten nå er åpent tilgjengelige. Høyres skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, beklager at evalueringen av rektorene ble offentliggjort. Mer om det her.

Ragnhild Lied er opprørt over Oslo-rektorenes lederkontrakter. Lederen i Utdanningsforbundet mener de må helt bort – uansett form. Les mer

Les også lektor Helge Reiseggs kronikk på utdanningsnytt.no hvor han tar et oppgjør med New Public Management i skolen.

 

Utdanningsforbundet har nylig utgitt et temanotat om målstyring (Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål? – utfordringer og muligheter), der de også omtaler rektorkontraktene i Oslo.

”Slik målstyring på individnivå er et element i det som ofte kalles hard HR (Human Resources), og forbindes med amerikanske ledelsesformer. Konsekvensene av innføring av målstyring på individnivå – eller hard HR som ledelsesprisnipp – er blant annet at kravene om lojalitet til ledelsen og de mål som er satt, flytter makt oppover i organisasjonen og begrenser det profesjonelle handlingsrommet fordi det reduserer ansattes mulighet til å bruke sin kompetanse.” (s.18.) ”Vi må blant annet være i stand til å kjenne igjen og kjempe mot alle former for målstyring på individnivå. Dette er basert på styringsprinsipper som ikke er egnet for det oppdraget vår profesjon skal løse.” (s.31.)

Notatet fra Utdanningsforbundet problematiserer også den generelle mål- og resultatstyringens effekt og funksjon i norsk offentlig sektor med eksempler fra utdanningsfeltet: Målforskyvning, målefeil, byråkratisering, manglende medbestemmelse og sterke lojalitetskrav. Slik er notatet viktig både i beskrivelsen av utfordringene i skolen og som et bidrag til den generelle debatten om styring i offentlig sektor.