Mytene om valgfrihet

av | apr 8, 2013 | Privatisering

Av Linn Herning, rådgiver og Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten
Teksten inngår i heftet
Mål – eller mening? som lanseres på Velferdskonferansen 2013.

Ved konkurranseutsetting undergraves den påståtte valgfriheten ved at kommersielle selskaper i de fleste tilfeller videreselges i løpet av anbudsperioden. I kommuner med såkalt ”fritt brukervalg”, består valgfriheten gjerne i valg av offentlig eller kommersiell hjemmetjeneste, altså et valg av logo.  Videre ser vi nå eksempler på kommuner som fullprivatiserer hele velferdssektorer, og som dermed fratar sine innbyggere muligheten til å velge et offentlig tilbud. 

Bare kommersielle
To eksempler viser den nye trenden med fullprivatisering: Austevoll og Tromsø. I Austevoll har ordføreren fra Frp fått med seg Høyre, KrF og Senterpartiet på å privatisere hele pleie- og omsorgstjenesten. 200 brukere av sykehjem og hjemmetjenester skal konkurranseutsettes. De får valget mellom å motta tjenester fra den nye kommersielle aktøren eller ikke å motta tjenester i det hele tatt. – Jeg tror mange småkommuner i Norge vil følge med på hva vi skal få til i Austevoll.  Våre erfaringer blir viktige fremover, sier ordfører Helge Andre Njåstad til NHO Service, som følger saken med stor entusiasme (3.10.2012 i ”Austevoll går foran”).

I Tromsø har byrådet skaffet seg en blankofullmakt fra kommunestyret ”til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig”. Det vil si at byrådet står fritt til å privatisere alle kommunale oppgaver. Blant de første ut, ved siden av sentralkjøkkenet, er de 44 kommunale barnehagene, som utredes overført til et kommunalt aksjeselskap, Arnestedet Eiendom AS. Deretter kan selskapet enkelt selges.

Bestemor solgt igjen og igjen
For velferdsstatens notat ”Konkurranseutsatte sykehjem i Norge” viser at det er regelen heller enn unntaket at selskaper med kommersielle sykehjemskontrakter videreselges. I 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden. Endringene skjer enten i form av oppkjøp, fusjoner, eierskifte eller en navnemessig make-over. Når du velger en sykehjemsleverandør for så å bli videresolgt til en annen – hvor reell er valgfriheten da?

Erfaringer fra bruk av konkurranseutsetting av sykehjem viser også at ideelle aktører skvises med bruk av anbud. Dermed reduseres også friheten til å velge en ikke-kommersiell leverandør.

Fritt valg av logo
Av landets 429 kommuner har 17 innført såkalt fritt brukervalg. Det tilsvarer 4 prosent av kommunene. I Sverige har 52 prosent og i Danmark har 95 prosent av kommunene innført valgfrihet for bestemor, ifølge NHO (”Viktig med valgfrihet”, nho.no, 7.2.2013).

Men valgfriheten er illusorisk. Bare ti prosent velger private tjenesteytere. Likevel må alle gjennom brukervalget. Og det har aldri vært mindre rom for medbestemmelse enn nå, mener forskerne Erlend Steine Lie og Karen Christensen ved Universitetet i Bergen. De har studert ”Fritt brukervalg” som ble innført i Bergen innen hjemmehjelp i 2005 og i hjemmesykepleien i 2010. I kronikken ”I Utakt med de eldres behov” (BT 11.01.2012)skriver de: I praksis skjer det frie brukervalget som en (ofte veldig liten og siste) del av vurderingsmøtet hvor den eldres hjelpebehov blir kartlagt ved hjelp av et skjema. Det skal da til sist spørres om den eldre ønsker å få utført tjenestene kommunalt eller En liste med navn på ulike private firmaer som Bergen kommune har kontrakt med gir grunnlag for beslutningen.  De eldre får små brosjyrer hvor firmaene reklamerer for deres tjenester, og dette skal i prinsippet være tilstrekkelig til å kunne treffe et valg. Mange eldre har imidlertid ingen muligheter for på egen hånd å vurdere hva dette innebærer og hvilke forskjeller det er snakk om.”

 Ifølge forskerne er det to tydelige forhold knyttet til brukervalget, slik det praktiseres i Bergen kommune: 1) at det aldri har vært mindre rom for medbestemmelse enn nå, og 2) at ingen av forbedringene av tjenestene tar utgangspunkt i de eldre selv, deres spesifikke og generasjonsbestemte måter å tenke og handle på, deres preferanser og forutsetninger.

Valg krever overskudd
En avgjørende forutsetning for valgfrihet er selvfølgelig at det finnes et overskudd av plasser. Det gjelder både sykehjem, sykehus, barnehager og skole. I Bergen er det for eksempel i prinsippet fritt sykehjemsvalg, men siden det ikke er overskudd på plasser, blir det ingen valgmulighet i praksis, ifølge forskerne Lie og Christensen.

Når elever får fritt skolevalg, men det er begrensete plasser, er det ikke valgfrihet for elevene. Da er det i praksis skolene som kan velge elevene med de beste karakterer, mens elever med svakere karakterer kanskje hindres i å gå på den lokale skolen og tvinges på hybel eller til lang skolevei. Dette er ikke fritt valg.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://www.velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.